Debatt ● Rebekka borsch

Norge taper terreng i det globale kappløpet om ny kunnskap

Vi er i utakt med store deler av verden på et område som avgjør fremtidig konkurransekraft og verdiskaping.

Det er leit å lese reaksjonen til avgått statsråd Henrik Asheim og etterfølgeren hans på posten, Ola Borten Moe, på toppforskeres skuffelse over penger som er uteblitt, skriver Rebekka Borsch.
Rebekka Borsch
Avdelingsdirektør, Kompetanse og innovasjon Rebekka Borsch
Publisert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Toppforskere mangler en halv milliard til verdensledende forskning i årets budsjettfremlegg, kunne vi lese i Aftenposten i går. Dette utspillet er kun ett blant en rekke varsko-rop fra kunnskaps-Norge den siste tiden. Enda ett som ser ut til ikke å bli hørt. Både den frie grunnforskningen og den næringsrettede forskningen og innovasjonen mangler penger. Begge trengs mer enn noensinne for å klare den storstilte omstillingen Norge står midt opp i.

I en tid der mange land rundt oss pumper enorme mengder offentlige midler inn i forskning, innovasjon og teknologiutvikling, kutter Norge jevnt og trutt i bevilgninger til Forskningsrådet (til sammen 1,7 milliarder kroner de siste 5 årene).

Stadig flere bedrifter med gode innovasjonsprosjekter får avslag til søknadene sine, og i Langtidsplanen for Forskning og høyere utdanning «gjenbruker» regjeringen allerede bevilgede penger for å finansiere nye satsinger. Dette foregår uten å vekke særlig oppmerksomhet. Den politiske debatten om forskningens betydning for fremtidig verdiskapning er så godt som fraværende.

Derfor er det leit, men ikke overraskende, å lese reaksjonen til avgått statsråd Henrik Asheim og etterfølgeren hans på posten, Ola Borten Moe, på toppforskernes skuffelse over penger som er uteblitt. De mener det er «uheldig at Forskningsrådet lyser ut midler de ikke har dekning for.» Begge skjuler seg bak argumenter om årlige budsjett-tildelinger og avsetningene hos universitetene og Forskningsrådet. I lys av at Norge er i ferd med å tape terreng i det globale kappløpet om ny kunnskap og nye markeder, fortjener disse argumentene å bli etterprøvd.

Teknisk sett har Borten Moe og Asheim rett i at «ingen kan bruke penger som ikke er bevilget», men i realiteten er argumentene deres tatt fra skuffen for retoriske fikenblad

Rebekka Borsch, NHO

Ja, statsbudsjettet i Norge bevilges årlig, og på papiret kan ingen bruke penger før alt er avgjort på Stortinget. I realiteten fungerer likevel ikke systemet helt slik, for verden er ikke så enkel. Mange komplekse prosesser og prosjekter – om det er byggeprosjekter, forskningsprosjekter, komplekse søknader med mange involverte parter eller lignende – krever planlegging og forberedelse som i praksis ikke er mulig innen et tidsrom på 7-8 måneder.

Siden ikke alle kjenner inngående til budsjettprosessen: Når Stortinget vedtar statsbudsjett på slutten av et år, går det igjen flere måneder av det nye året før pengene virkelig er på plass. Et budsjettår starter for mottakeren av pengene ofte først på våren, og innen utgangen av desember samme år skal pengene være brukt. Du trenger ikke være rakettforsker for å skjønne at dette skaper en rekke utfordringer.

Derfor er det nødvendig at Forskningsrådet og universiteter planlegger i forkant av budsjettfremlegget, lyser ut midler som de teknisk sett ikke har dekning for enda, og at de setter av penger til lovede eller vedtatte prosjekter som skal brukes senere enn inneværende budsjettår.

Så ja, teknisk sett har Borten Moe og Asheim rett i at «ingen kan bruke penger som ikke er bevilget», men i realiteten er argumentene deres tatt fra skuffen for retoriske fikenblad. Forskerne og Forskningsrådet har rett til å være skuffet siden de har vært i tett dialog med Kunnskapsdepartementet underveis. I tillegg snakker vi om sløsing av tid og penger når stor innsats allerede er lagt ned i søknader.

Det samme kan sies om bedriftene som under og etter pandemien har søkt om midler innenfor støtteordningen Innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN) og som har fått avslag, selv om søknadene kvalifiserer til støtte. Bedriftene våre ønsker å investere mer i forskning og innovasjon, men mange trenger hjelp til å klare dette løftet.

Blant søkerne er mange mindre og nye bedrifter. Økningen i søknader har vært så stor at Forskningsrådet ikke har nok midler. Bønn om flere midler til noe «alle» ønsker – økt innovasjon og omstilling – har ikke blitt hørt.

Vi har altså en økende kø av svært gode prosjekter i næringslivet og nå også i verdensledende forskning som ikke blir noe av, eller blir nedskalert, grunnet manglende bevilgninger. Det er urovekkende med tanke på omstillingstakten vår.

Nyeste artikler

Mest lest

Den avgåtte regjeringen skal ha ros for å ha økt forskningsbudsjettene med 28 prosent fra 2013 og til i dag. Men mange andre land bevilger mye mer, mye raskere. Hvorfor? Det globale kappløpet om å løse bærekraftutfordringene skaper store, nye markeder. Stormaktene er ser ut til å være enige om at forskning og teknologiutviklingen blir nøkkelen til suksess og bruker statlige midler strategisk for å stimulere til vekst på feltet.

De seneste tallene fra OECD viser at FoU-budsjettene i OECD-landene har hatt en realvekst på 5,1 prosent i 2020. Det er en markant økning fra året før. Frankrike annonserte for et par uker siden at de skal bruke 300 milliarder kroner innen 2030 på grønn teknologi og forskning og innovasjon (FoI). Kina er nå på over to prosent av BNP til forskning og utvikling. USAs senat vedtok før sommeren en forsknings- og teknologipakke på over 220 milliarder dollar. EU-landene satser tungt på forskning og innovasjon for det grønne skiftet. Investeringer i FoI har blitt en del av geopolitikken.

Norge derimot har ingen forpliktende omstillingsplan og prioriterer heller ikke forsknings- og innovasjonssatsninger høyt nok. Vi er i utakt med store deler av verden på et område som avgjør fremtidig konkurransekraft og verdiskaping: Regjeringen foreslo i sitt opprinnelige forslag til statsbudsjett å investere 1,07 prosent av BNP på forskning. Det er mer eller mindre på stedet hvil. Heller ikke den nye regjeringen ser ut til å ville løfte forskningsinnsatsen.

Norge trenger et taktskifte i investeringene til forskning og innovasjon. Da blir det nitrist å lese at Asheim forsvarer kutt i verdensledende forskning med påstand om «penger på bordet» til Langtidsplanen. Nesten en halv milliard av denne «satsingen» er tatt fra avsetningsmidler i Forskningsrådet. De samme pengene skal brukes to ganger. Et lurt budsjettpåfunn kanskje, men ikke noe som tar Norge inn i fremtiden.

Rebekka Borsch er tidligere statssekretær for forskning og høyere utdanning

Les også:

Les flere debattinnlegg på Khronos debattside

rebekka borsch toppforskere forskningsmidler statsbudsjettet 2022 forskningsrådet henrik asheim innovasjon kunnskapsdepartementet langtidsplanen meninger ola borten moe debatt
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS