Ap: Høyere utdanning og forskning er budsjettaper

Studieplassene som kom i 2020 blir videreført, reising kuttes varig med 5 prosent, og avbyråkratiserings- og effektiviseringskuttet fortsetter med 0,5 prosent, går det fram av forslaget til statsbudsjett.

Leder i Universitets- og høgskolerådet, Sunniva Whittaker, er skuffet over at det ikke kommer mer til forskning.

— Budsjettet for forskning er skuffende og ikke tilstrekkelig for den omstillingen vi må gjøre. Her har vi felles sak med Forskningsrådet. Satsningen på forskning og innovasjon er langt lavere enn i land vi sammenligner oss med, sier Whittaker.

Forskningsrådets direktør Mari Sundli Tveit sier at budsjettet langt fra er ambisiøst nok. Hun setter nå sin lit til at det nye Stortinget vil inngå et bredt omstillingsforlik.

— Vi forventer vi at de politiske partiene blir enige om forpliktende satsinger på forskning, utvikling og innovasjon fremover. For nå trenger vi handling, sier Sundli Tveit.

Ap: Årets budsjettapere

Arbeiderpartiets talsperson Torstein Tvedt Solberg mener universitets- og høgskolesektorene er årets budsjett-tapere:

— Høyere utdanning og forskning er en av de store taperne i budsjettet. Det er ingen nye satsinger her og det er masse kutt, sier Tvedt Solberg.

Han er likevel forsiktig med å komme med lovnader om eventuelle påplusninger:

— Arbeiderpartiet har store ambisjone når det for eksempel gjelder å få ned osthøvelkuttene på avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen, men med så store kutt som det er lagt opp til, vil det nok ta mer enn to år å få til dette, sier han.

— Og heller ikke forskningsbudsjettet viser noe til den satsingen på omstilling som vi trenger, sier Solberg.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim viser imidlertid til at forskning får 1,07 av BNP og at at denne andelen ligger over 1 prosent for sjuende år på rad. Han påpeker også at regjeringen i løpet av åtte år har økt pengebruken på forskning med 16,3 milliarder kroner som gir en vekst på 28 prosent.

— Dette er et godt forskningsbudsjett for høyere utdanningssektoren, sier han.

Utdanning i distriktene

Regjeringen foreslår å bruke 50 millioner kroner mer enn i 2021 på fleksibel utdanning, slik at beløpet totalt kommer opp i 149,5 millionar kroner, går det fram av forslaget til statsbudsjett.

Det foreslås å opprette et nytt distriktsprogram for kompetanseutvikling og en ny ordning for studiesentre som skal bidra at flere får tilgang til utdanning og kompetansepåfyll i hele landet. Dette settes det av 40 millioner kroner til.

statsbudsjettet

Få lekkasjer fra Asheims siste forslag til statsbudsjett

Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim varslet allerede da han besøkte Nord universitet i Steinkjer rett før valget at dette ville komme i statsbudsjettet.

– Utdanning og kompetanse har vært en viktig del av veien ut av pandemien, men det er også en stor del av løsningen for å håndtere de langsiktige nasjonale og globale utfordringene. Derfor fortsetter vi arbeidet med å gjøre utdanning tilgjengelig for flere og mer skreddersydd til behovene og livssituasjonen til den enkelte, sier han i en pressemelding.

I distriktsprogrammet vil regionale aktører, i samarbeid med en utdanningsinstitusjon kunne søke om støtte til å få de utdanningstilbudene de har behov for, men i den nye ordningen for studiesentre kan slike aktører søke om støtte til prosjekter som de utvikler i samarbeid med en fagskole, høgskole eller universitet.

ABE-kutt på 0,5 prosent

Avbyråkratiserings- og effektiviseringskuttet (ABE-kuttet) er lagt inn i budsjettet med o,5 prosent av bevilgningen i all statlig virksomhet. Dette vil utgjøre 203,5 millioner kroner av Kunnskapsdepartementets bevilgning til universiteter og høgskoler, går det fram av forslaget.

Fra før har ABE-kuttet siden 2015 medført et kutt på 1,5 milliarder kroner til universteter og høgskoler.

I 2021 ble ABE-kuttet på 0,6 prosent etter at Stortinget hadde behandlet budsjettet.

Kutt i pensjon

Ny premiemodell for pensjon medfører et kutt på 1,08 milliarder kroner i rammen til universiteter og høgskoler, ifølge orientering om statsbudsjettet for 2022 for universiteer og høgskoler (Blå bok).

Bevilgningen er redusert som følge av at forventet pensjonspremie til Statens pensjonskasse, inklusive arbeidsgiveravgift av dette, er redusert tilsvarende.

Ifølge Kunnskapsdepartementet er dette dermed å regne som et teknisk kutt.

Studieplasser videreføres

Det kommer ingen nye studieplasser, men de 4000 studieplassene som kom med Utdaningsløftet i 2020 blir videreført.

300 av disse studieplassene bli omdisponert fra juridiske, økonomiske og administrative fag til master i barnevern. Dette skjer som en følge av at den nye barnevernloven setter krav om master for mange stillinger i barnevernet.

Stortinget har vedtatt å innføre krav om master for å utføre nærmere bestemte oppgaver i barnevernstjenestene og krav om bachelor for nyansatte i barnevernsinstitusjoner.

– Barnevernet skal beskytte de aller mest sårbare blant oss, nemlig barna. Den viktigste ressursen til barnevernet er motivasjonen og kunnskapen til de som jobber der. Barn og familier som er i en vanskelig livssituasjon, må møte fagmiljøer med høy kompetanse og høy grad av legitimitet, sier barne- og familieminister Olaug Bollestad.

Det kommer derimot ingen nye studieplasser til eventuelle nye jusutdanninger og profesjonsutdanninger i psykologi som følge av at gradsforskriften ble opphevet i sommer, etter det Khrono erfarer. Disse studieplassene må institusjonene eventuelt prioritere innen egen ramme.

Også 2100 studieplasser til fagskolene som var en del av utdanningsløftet i 2020 blir videreført.

Mindre til reising

I budsjettforslaget foreslår regjeringen et varig gevinstuttak på 5 prosent av reiseutgiftene slik disse var før pandemien. Det vises til at pandemien har krevet mer bruk av digitale møter og gitt statlige virksomheter anledning til å redusere reiseomfanget både på kort og lang sikt.

Reisekuttet i kunnskapssektoren blir på 74 millioner kroner i 2022 og vil fortsette hvert år fremover.

Selv om reiseaktiviteten vil ta seg opp etter hvert som samfunnet åpner opp, vil reisenivået trolig være varig redusert, mener regjeringen. Dette vil redusere reiseutgiftene og spare reisetid for de ansatte, ifølge regjeringen.

Viser til forskningsøkning

Regjeringen forslår å bruke 42,7 milliarder kroner på forsking og utvikling over statsbudsjettet neste år, noe som anslås til 1,07 av BNP.

– Vi prioriterer forskning fordi det er helt avgjørende for å finne svaret på både små og store utfordringer, for å omstille Norge til et grønnere samfunn og for å skape nye arbeidsplasser til folk. I løpet av desse åtte årene har vi økt pengebruken med 16,3 milliarder kroner som gir en vekst på 28 prosent, sier Asheim.

Regjeringen foreslår å følge opp langtidsplanen for forskning og høgare utdanning med til sammen 1 milliard kroner. Av dette går 516 millioner kroner til de tre opptrappings-planane Teknologiløft, Forskning og utvikling for fornying og omstilling i næringslivet og Kvalitet i høyere utdanning.

Sundli Tveit: Ikke det vi trenger for omstilling

Forskningsrådets direktør Mari Sundli Tveit er ikke fornøyd med tildelingen til forskning.

— Budsjettet som ble lagt frem i dag er ikke det omstillingsbudsjettet vi trenger for å lykkes. Satsningen på forskning og innovasjon er langt lavere enn i land vi sammenligner oss med. De siste fem årene er det kuttet 1,7 milliarder kroner til forskning og innovasjon. I en tid der behovet for forskning og innovasjon er større enn noen gang er dette svært uheldig, sier Sundli Tveit.

• Les også: Flere kommentarer til budsjettet

Regjeringen følger i budsjettet for 2022 opp langtidsplanen for forsking og utvikling med en milliard kroner, men Forskningsrådet sier at 437,5 millioner av disse midlene er imidlertid gjenbruk av tidligere tildelinger til Forskningsrådet.

– Det er positivt at regjeringen følger opp opptrappingsplanene i langtidsplanen, men når deler av midlene hentes fra andre budsjetter i Forskningsrådet, legger dette ytterligere press på vår mulighet til å levere på andre planlagte utlysninger, sier Sundli Tveit.

Andre punkter:

• Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til de som tilbyr femårig grunnskolelærerutdanning med 91,4 millioner kroner.
• Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til det nye HK-direktoratet med 50 mill. kroner til prosjekter som utvikler og deler metoder for studentaktiv digital undervisning, læring og vurdering.
• Regjeringen foreslå å ikke videreføre ordningen på 130 mill. kroner for oppgradering av læringsareal og bygg ved universitet og statlige høgskular.
• 463,8 mill. kroner brukes til å videreføre og trappe opp utdanningskapasiteten ved universitet og høgskular, inkludert 4 000 studieplassar i samband med Utdanningsløftet 2020 for at institusjonane kan ta opp et tredje kull med studentar. 300 av dei 4 000 plassene vil regjeringen omprioritere fra juridiske- og økonomisk-administrative fag til barnevernsfaglig utdanning på masternivå.
• Regjeringen fortsetter med å følge opp målene og de langsiktige prioriteringene i Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2019–2028. Regjeringen foreslår 516 mill. kroner til oppfølging av de tre opptrappingsplanene Teknologiløft, FoU for fornying og omstilling i næringslivet og Kvalitet i høgare utdanning. I tillegg foreslår regjeringen 497 mill. kroner til andre satsinger som følger opp langtidsplanen.
• 1,3 mill. kroner settes av til etablering av kompetansehevingstilbud på Høgskulen på Vestlandet for kvalifiserte tolker.