Kvinner skjuler hvor tøft de har det på jobb etter sykdom. — Jeg lukket døra på kontoret og gråt 17. november 2024 - 19:16
Instituttet sier opp folk, nå slutter instituttleder og får ny jobb utenfor NTNU 15. november 2024 - 11:58
Planen etter Plan S Fire år etter at Norge sluttet seg til Plan S, er det på tide med en sterkere politisk innsats for å sikre en god overgang til åpen publisering, mener Guro Elisabeth Lind i Forskerforbundet.
Vi vil ikke forskes på — vi vil være med Forskningssystemet må utvides og inkludere flere aktører. Kommunal sektor bør være en deltakende og selvstendig aktør i dette, skriver Kristin Weidemann Wieland i KS.
Vi trenger bærekraftige synergier i høyere utdanning Den økonomiske situasjonen i høyere utdanning er mer krevende enn på lenge. Vi må bruke denne anledningen til å utvikle en samlet modell som sikrer både økonomisk og faglig kvalitet. Dette gjelder særlig for fagområdene som er små og har trange kår fra før, skriver Oded Ben-Horin.
Mohn etterlyser kritisk refleksjon rundt «missions» Rektor ved Universitetet i Stavanger, Klaus Mohn, mener man må tilnærme seg målretta samfunnsoppdrag i forskningen med kritisk refleksjon. Det ser han ikke mye til i dag.
Vi trenger en mer forpliktende langtidsplan! Forskning og høyere utdanning er investeringer som danner grunnlag for bærekraftig samfunnsutvikling og det vi skal leve av framover. Da trenger vi en Langtidsplan for forskning og høyere utdanning som forplikter, skriver Anne Borg.
Å selge skinnet før bjørnen er evaluert Store deler av norsk forskning evalueres fram mot 2024. Ola Borten Moe er i gang med «ekstrem oppussing» nå. Dette er ikke hensiktsmessig.
Langtidsplanen: hvor ble det av kvaliteten? [...] det er problematisk at regjeringen i langtidsplanen sender et signal om at det er viktigere med fleksible og desentraliserte studietilbud, enn at tilbudet er av skikkelig god kvalitet, skriver Maika Godal Dam og Ina Maria Finnerud i NSO.
Forskningsrådet har flere alternativer Gode Fripro-prosjekter bør kunne få tildeling fra relevante tematiske utlysninger, skriver ledelsen ved Universitetet i Oslo.
Etterlyser mer forskning, ikke mindre Temaene i langtidsplanen er gode, men gitt situasjonen i verden burde Norge satse mer på forskning, ikke mindre. Det er gjennomgangstonen i innspill fra ledere i kunnskapssektoren.
Toget kan ikke gå før skinnene er lagt Forskningsrådet krever nå åpen forskning for å tildele forskningsmidler. Hvordan skal forskerne klare dette uten at infrastrukturen for åpen forskning er på plass, spør Guro Elisabeth Lind.
Vurderer nedlegging av studium, sponsing og meir marknadstenking.— Kontroversielt Eg minner organisasjonen om at no må vi bruke ressursane der dei kastar mest av seg, seier rektor Klaus Mohn.
Samfunnet treng humanistisk forsking Nokre av oss meiner at vi treng humaniora og humanistisk forsking i ei krisetid. Langtidsplanen for forsking og høgare utdanning varslar heller om ei krise for humaniora, skriv administrerande direktør Kristin Bakken ved NIKU.
Månelandingar eller tåkeprat? Debatt om langtidsplanen Regjeringa har nettopp lagt fram langtidsplan for forsking og høgare utdanning. Det blir det debatt om — torsdag kveld på kulturhuset i Bergen og direkte på khrono.no.
Festen er ikke over, det er (kanskje) kake igjen En langtidsplan skal være styrende, gi forutsigbarhet og rom for langsiktig retning, skriver Carina Hundhammer. Hun er spent på om det er penger igjen til forskning som skal bidra til det grønne og digitale skiftet i statsbudsjettet.
Abid Raja: – Regnskapet går ikke opp. Hva skal man gjøre mindre av? Abid Raja (V) gikk rett i strupen på statsråd Ola Borten Moe (Sp) under en paneldebatt om forskning.
To nye «månelandinger» og mindre søknadsbyråkrati Regjeringen satser på å løse to store samfunnsoppdrag i langtidsplanen. Det kommer også en egen stortingsmelding om forskningssystemet.
Mener politikerne har nedprioritert forskning på samfunnssikkerhet Den forrige regjeringens forskningspolitikk var ekstremt næringsorientert, sier ekspert.
Føler forskningskutt er sololøp fra Ola Borten Moe Han synes det er vanskelig å få tak på hva regjeringens prosjekt for kunnskapssektoren er. — De famler i vei, uten å vite hvor de skal, sier Jonas Stein.
Vi har ikke tid til at finansiering av forskning settes på vent Flere av dagens virkemidler for samhandling mellom kunnskapsmiljø og næringsliv fungerer godt og bør forsterkes og videreføres i den nye Langtidsplanen, skriver seks prorektorer og viserektorer.
Ap har store ambisjoner for forskningen Regjeringen og Forskningsrådet samarbeider videre om å finne en mest mulig skånsom løsning på krisen, skriver Elise Waagen (Ap).
Krisene står i kø. Forskningsmidlene må prioritere de prekære behovene. Nyttårsaften 2019 trodde vi at dette tiåret skulle vi samle kreftene om klima, naturmangfold og bærekraft og nå FNs bærekraftsmål 2030. Slik blir det ikke.
Stort sug etter kunnskap om kulturarv Vi er bekymret for at forskning på kulturarven vår vil marginaliseres i Langtidsplanen.
OECD ber regjeringen ta missions inn i langtidsplanen OECD mener at Norge bør satse på sine egne «missions» for å løse norske utfordringer. Regjeringen har ikke bestemt seg.
Bryt forskningens vikeplikt — Vi savner en forpliktende fortøyning av finansiering for grunnleggende forskning, skriver rektor Svein Stølen og prorektor Åse Gorntizka ved Universitetet i Oslo foran inngangen til år 2022.
Norge taper terreng i det globale kappløpet om ny kunnskap Vi er i utakt med store deler av verden på et område som avgjør fremtidig konkurransekraft og verdiskaping.
Å motvirke utenforskap bør bli en ny norsk «mission» Ledere ved fem forskningsinstitutter ber om et nytt samfunnsoppdrag.
Behovet for samfunnsvitenskapelig klimaforskning vil øke Norsk klimaforskning må inkludere både de naturvitenskapelige og de samfunnsvitenskapelige fagene på en balansert måte.
Bærekraft må være forutsetningen for en ambisiøs langtidsplan — Skal vi unngå de alvorligste klimaendringene og de svært alvorlige konsekvensene av dem, må verdens klimagassutslipp ned i netto null utslipp innen 2050.
Ny regjering: Redusert sosial ulikskap må bli eit satsingsområde innan høgare utdanning og forsking. Regjeringsplattforma må adressere rolla utdanningssystemet kan spele i å motverke utanforskap og polarisering.
Skepsis til å innføre «missions» i Norge Noen applauderer, men høring viser at mange er bekymret for at satsingen på «missions» skal gå utover den frie forskningen.
OECD anbefaler Norge å gjøre som EU: Satse på «missions» OECD mener at Norge har gode forutsetninger for å lykkes med «missions» som et nytt grep for å løse store samfunnsutfordringer.
Fire råd for å ta naturen og klimautfordringene på alvor En bærekraftig samfunnsutvikling er avhengig av solide investeringer i grunnleggende langsiktig forskning, men det må gjøres riktig!
Skal tilsetja direktør i samla møte Med ei knapp veke att av august, skal universitetsstyret ved Universitetet i Bergen ha årets første fysiske møte. Sjå direkte her.
Ulike føresetnader for forskingsfinansiering I arbeidet med den nye langtidsplanen forventar eg at dei negative konsekvensane av konkurranseutsetting av forskingsmidlar blir adressert.
Bærekraft er mer enn grønt skifte Når universiteter skal adressere bærekraftmålene, må vi tilføre de langsiktige dimensjonene, de fler- og tverrfaglige grepene, og de globale perspektivene.
En UH-sektor der mye vil ha mer Det er stor fare for at UH-sektorens pengejakt går på bekostning av den anvendte forskningen.
Få kunstfagene inn i Langtidsplanen! Norge og Henrik Asheim må gjøre som Europa og Ursula Von der Leyen; inkludere kunst, kultur og de kreative næringene i ambisjonene for fremtiden.
Vi må sikre rom for radikal innovasjon Forskningsresultatene som ligger til grunn for de radikale samfunnsendringene er som oftest resultater fra grunnforskning.
Sektorprinsippet gir sub-optimale løsninger En konkurransebasert infrastruktur gjør at vi ikke utløser det potensialet som ligger i åpne data og åpen vitenskap.
En langtidsplan for bærekraftig omstilling Omfattende endringer på klima, miljø og energi er nødvendig for å oppfylle bærekraftsmålene.
Seks punkt om havforskinga i Langtidsplanen For ei norsk prioritering av havet som forskingsfelt meiner vi den nye Langtidsplanen må leggje særleg vekt på seks punkt.
Unge forskere er på rett sted, men til feil tid: Det stille året Unge forskere er på rett sted, men til feil tid, for å kunne bidra til å realisere målene vi har satt oss i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning.
Etikk i forskning er en forutsetning for kvalitet og tillit Forskningsetikken bør få en tydeligere plass i Langtidsplan for forskning og høyere utdanning.
Livsvitenskap må prioriteres langsiktig En målrettet satsing på forskning, utdanning og innovasjon innen livsvitenskap og helse vil ha avgjørende betydning for å skape en bærekraftig verden.
Grunnforskning må prioriteres plass i Langtidsplanen Kampen for å sikre gode rammer for grunnleggende forskning og for sterke, uavhengige akademiske institusjoner har vi ikke råd til å tape.
Langtidsplanen er et vern for demokratiet Når regjeringen nå skal revidere gjeldende «Langtidsplan for forskning og høyere utdanning» (LTP), mener Universitetet i Oslo at demokrati og ulikhet bør utgjøre en av planens fem langsiktige prioriteringer.
Ny langtidsplan – tid for ambisjoner og helhet Langsiktighet og utålmodighet må gå hånd i hånd og vi trenger større dristighet og nytenkning i forsknings- og innovasjonssystemet.
Ja vel, statsråd, men da må du våge å ta risiko og tilrettelegge Når forskningsinstituttene ber om en forpliktende opptrapping av grunnfinansiering i langtidsplanen, handler det ikke om å sikre sin egen eksistens. Det handler om å kunne være i posisjon til å ta den risikoen ingen andre er villige til å ta.
Prioriteringene i Langtidsplanen må revideres Grunnleggende forskning, demokrati og ulikhet, livsvitenskap og helse, klima, miljø og fornybar energi samt hav bør utgjør den reviderte langstidsplanens fem prioriteringer.
Ny langtidsplan: Vi må diskutere om forskningen skal ha tydelige samfunnsoppdrag Norges første langtidsplan ble lagt frem av denne regjeringen i 2014. Det markerte på mange måter et taktskifte i forskningspolitikken.
Asheim: Forskning må stå opp mot ekkokamrene I langtidsplanen for forskning- og høyere utdanning vil Henrik Asheim sikre stø kurs, men trekker frem at forskningen blir viktigere også med hensyn til å stoppe undergravende krefter i ekkokamre.
Behov for fremtidsanalyser i langtidsplanen Gjennom ulike typer fremtidsanalyseverktøy kan vi bringe inn nye perspektiver og nye aktører i et system som i altfor stor grad er preget av «the usual suspects» som kommer opp med «the usual ideas».
En defensiv langtidsplan for et Norge i omstilling Forskning. Høyreregjeringens ambisjonsnivå er middels. Langtidsplanen 2019-2028 er på flere felter blitt mer utydelig og uforpliktende enn førsteutgaven, skriver stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, Nina Sandberg.
En offensiv langtidsplan for et bærekraftig samfunn Forskning. Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, som ble behandlet i Stortinget tirsdag, sikrer en offensiv satsing på forskning, utdanning og innovasjon. Det trenger vi for å greie å skape et bærekraftig velferdssamfunn, et tryggere Norge og grønnere næringsliv.
Akademikerne: Bedre langtidsplan, men fortsatt vesentlige mangler Langtidsplanen. Tirsdag 19. februar vedtar Stortinget en ny revidert versjon av langtidsplanen for høyere utdanning og forskning. — Den er bedre enn den forrige, men fortsatt har den vesentlige mangler, mener leder for Akademikerne, Kari Sollien.
Vil stoppe kortsiktige ansettelser med langtidsplanen Høring. Onsdag er det høring på Stortinget om langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Akademikerne vil be om at Stortinget ser på tiltak som kan gi flere vitenskapelig ansatte faste jobber. Plan S blir også tema i høringen.
Ta grep for å koble forskning og utdanning Statsbudsjettet 2019: Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning er overraskende svak om koblingen mellom forskning og utdanning, skriver Nina Waaler.
Finansiering av langtidsplanen er fordelt på mange departement Langtidsplan. Brorparten av de 481 millionene som neste år skal gå til opptrapping innen forskning og høyere utdanning, er bevilget over andre budsjett enn Kunnskapsdepartementet sitt. — Helt naturlig, sier Iselin Nybø.
Får kritikk for puslete lekkasjer Statsbudsjettet. Nicolay Worren på NMBU var ikke imponert over budsjettlekkasjene som kom i forrige uke, men Rebekka Borsch sier de er fornøyd med det de har fått til pg som blir presentert i statsbudsjett og langtidsplan mandag.
Kunnskap skaper bærekraft Langtidsplan. Mandag skal Iselin Nybø presentere sin reviderte versjon av langtidsplanen for forskning og høyere uytdanning: Uten forskning og høyere utdanning i verdensklasse, greier vi ikke den omstillingen som vi må igjennom, skriver Nybø.
Verdens utfordringer krever flerfaglig forskningsinnsats Humaniora. Vi kan ikke lære barna våre å konkurrere mot maskiner. Vi må lære dem noe unikt som maskinene aldri kan ta oss igjen på: tro, kritisk tenking, samarbeid og omsorg for andre, skriver to dekaner på NTNU.
Det har vært et taktskifte i forskningspolitikken Det har faktisk aldri vært mer midler tilgjengelig til fri, nysgjerrighetsdrevet forskning enn nå, skriver Høyres Turid Kristensen i dette innlegget.
Offentlig sektor ikke glemt Offentlig sektor er en av de prioriteringene som er dårligst fulgt opp budsjettmessig. Jeg mener at vi nå skal ha høyere ambisjoner for hva vi skal få til, skriver statsråd Henrik Asheim.
Nyeste artikler
Skal drøfte omdømme- og merkevarebygging
Rektor Haanes advarer mot politisk styrt nedstemthet
Et svar til Storm-Mathisens debattinnlegg
Steinar A. Sæther valgt som ny leder i Forskerforbundet
UiO vil øke dette tallet fra 32 til 1000 på ti år
Mest lest
Sjokkmåling: Nær dobling for Frp blant studenter
Kvinner skjuler hvor tøft de har det på jobb etter sykdom. — Jeg lukket døra på kontoret og gråt
Khronos lesere med 37 forslag til Årets navn i akademia 2024
Instituttet sier opp folk, nå slutter instituttleder og får ny jobb utenfor NTNU
1107 årsverk visket bort i akademia i 2024