Debatt ● hilde c. bjørnland

Forskningens påvirkning på samfunnet

Formidling av forskning er mye mer enn å telle hvor mange forskere som deltar i samfunnsdebatten.

Det er positivt at Borten Moe er opptatt av at forskerne skal ha en påvirkning på samfunnet, men fokuset bør dreies fra å telle deltagere i samfunnsdebatten til å analysere hvordan forskningen faktisk påvirker samfunnet, mener BI-professor og prorektor Hilde C. Bjørnland.
Hilde C. Bjørnland
Professor og prorektor for forskning og fagressurser Hilde C. Bjørnland
Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I et intervju med Avisen Khrono lørdag 23. oktober, sier den nye forsknings- og høyere utdanningsministeren Ola Borten Moe at landets forskere bør bli mer synlige og delta i samfunnsdebatten i større grad. Ifølge Borten Moe har vi aldri hatt så lite deltakelse fra akademikere i samfunnsdebatten som nå.

Jeg er enig med Borten Moe i at landets forskere bør bringe sin fremragende kunnskap ut i samfunnet. Den akademiske ytringsfriheten, som nå er under debatt og utredning, er et viktig prinsipp. Og som Borten Moe sier, så forplikter den.

Men jeg er tvilende til at deltagelsen fra akademikerne i samfunnsdebatten aldri har vært så liten som nå, slik Borten Moe hevder. Kanskje er det slik at samfunnsdebatten finner sted på mange forskjellige arenaer?

Forskerne deltar med innlegg på populærvitenskapelige konferanser og seminarer, de skriver kronikker og debatterer i aviser, på radio og tv, og de gir ytringer i sosiale medier, herunder på Twitter hvor jeg først så intervjuet med Borten Moe omtalt lørdag. Hvorvidt en forsker er mer eller mindre aktiv i samfunnsdebatten nå enn før er derfor vanskelig å si. Om noe er deltagelsen mer fragmentert.

Jeg oppfatter imidlertid Borten Moe dithen at han er opptatt av at forskerne skal ha en påvirkning på samfunnet. Det er positivt. Men da bør fokuset dreies fra å telle deltagere i samfunnsdebatten til å analysere hvordan forskningen faktisk påvirker samfunnet.

En slik analyse har vi gjort på Handelshøyskolen BI i år, og funnene er dokumentert i en rapport om samfunnspåvirkning av forskning for årene 2012-2020.

I rapporten måler vi hvorvidt funn fra konkrete vitenskapelige artikler dukker opp i politikkdokumenter, patenter, nyheter og sosiale medier globalt. Vi bruker internasjonale databaser som er utviklet for å fange opp og følge hvordan forskningen påvirker samfunnet, supplert med egenrapportering.

Nyeste artikler

Mest lest

Denne type analyser har fått økt fokus i Europeiske universitet og forskningsråd, fordi den tydeliggjør for beslutningstakere og andre interessenter med knappe ressurser hvilken kunnskap forskerne har og innenfor hvilke felter kompetansen spiller en nøkkelrolle.

Det er imidlertid viktig å merke seg at noen grad av underrapportering vil også være gjeldende i denne type analyse av samfunnspåvirkning. Det kan nemlig ta år eller tiår før en publikasjon blir bredt sitert og bidrar til nye produkter, tjenester eller bedre økonomisk politikk. Pandemien er et godt eksempel. At verden klarte å utvikle COVID-19-vaksiner så raskt skyldes mange års banebrytende forskning på relaterte virus og vaksineteknologi. Men det var altså først i 2021 denne forskningen fikk dokumentert så store samfunnsmessige påvirkninger som den har hatt.

Eksemplet ovenfor understreker at forskning i seg selv har en egenverdi. Samtidig kan den ha stor påvirkning på samfunn og næringsliv. Det er viktig å bygge bevissthet rundt verdien av forskning, både i samfunnet som helhet, men også for at finansieringsinstitusjoner bedre forstår hvordan forskningen løser viktige utfordringer. Jeg oppfatter at det er dette forsknings- og høyere utdanningsministeren er opptatt av. Da bør fokuset dreies fra å telle samfunnsdebattanter til å analysere kompleksiteten i hvordan forskningen påvirker samfunnet.

BI går gjerne i dialog med den nye forsknings- og høyere utdanningsministeren for å diskutere hvordan norske forskningsinstitusjoner kan bidra positivt i dette viktige arbeidet.

Les også:

Les flere debattinnlegg på Khronos debattside

intellektuelle akademikere samfunnsdebatt handelshøyskolen bi forsknings- og høyere utdanningsminister forskning formidling debatt meninger ola borten moe hilde c bjørnland
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS