Debatt ¨Åse gornitzka og svein stølen

Missions på norsk

Ni forslag til prinsipper for å utforme forskningens samfunnsoppdrag.

— Samfunnsoppdrag (missions, red.anm.) må ikke svekke den langsiktige grunnleggende forskningen, skriver UiO-rektoratet ved Åse Gornitzka og Svein Stølen.
— Samfunnsoppdrag (missions, red.anm.) må ikke svekke den langsiktige grunnleggende forskningen, skriver UiO-rektoratet ved Åse Gornitzka og Svein Stølen.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Denne høsten innfører EU et nytt virkemiddel i forskningspolitikken, «Missions», eller «samfunnsoppdrag », som de betegnes på norsk. Formålet er å møte definerte samfunns- og bærekraftutfordringer på en raskere og kraftigere måte. I regjeringens arbeid med ny langtidsplan for forskning og høyere utdanning er slike samfunnsoppdrag lansert som et mulig nytt virkemiddel også i norsk forskningspolitikk.

Under Forskningsrådets frokostwebinar Samfunnsoppdrag - hvordan gjør vi det? denne uken, diskuterte sektorens ledere samfunnsoppdrag som mekanisme, og hvilke muligheter og utfordringer dette kan gi.

Slike samfunnsoppdrag kan spille en nyttig rolle i kunnskapssystemet. Det forutsetter at de organiseres på en god måte. Vi ønsker oss dog generelt et virkemiddelapparat med minst mulig byråkrati. Samfunnsoppdragene bør derfor bygge på eksisterende virkemidler som langtidsplanens tematiske prioriteringer og porteføljeområdene i Forskningsrådet.

Vi bør vurdere nøye før det etableres ytterligere strukturer på toppen av dette. Ressursene må være friske eller hentes fra midler satt av til tematiske prioriteringer. Samfunnsoppdrag må ikke svekke den langsiktige grunnleggende forskningen.

UiO vil gjerne bidra til å formulere konkrete samfunnsoppdrag sammen med våre forskere dersom dette blir en realitet. Skal vi lykkes må det brukes tid og ressurser i utviklingsfasen, og forskerstemmen må involveres godt. Her er våre forslag til prinsipper for utvikling av missions på norsk:

  1. Etablere sammenhengen mellom samfunnsoppdrag og langtidsplanens tematiske prioriterte områder.

  2. Bestå av en kombinasjon av små og store prosjekter, og kortsiktige og langsiktige prosjekter/aktiviteter.

  3. Gi rom for engasjement fra toppforskere og gi betingelser som sikrer muligheten for å drive grunnforskning under samfunnsoppdragområder.

  4. Koble forskning, utdanning og innovasjon. Da får Norge et bedre kunnskapssystem med kandidater som kan jobbe utfordringsdrevet, med ulike aktører og samhandlingsformer.

  5. Innrettes slik at det ikke skaper ekstra byråkrati og fragmentering av virkemiddelapparatet.

  6. Gi forskere og andre aktører frihet til å velge tilnærming, partner og metoder.

  7. Være en begrenset del av virkemiddelapparatet, slik som i EU, slik at det ikke fortrenger andre viktige deler av forskningssystemet.

  8. Sikre at forskere spiller en sentral rolle i utvikling og gjennomføring av områder der samfunnsoppdrag opprettes.

  9. Inneholde en miks av systemiske (for eksempel for å lykkes med sektorovergripende samspill) og konkrete utfordringer (eksempelvis en «test-mission» fra hver av de tematiske områdene).

Les også:

Powered by Labrador CMS