NMBU-ansatte om rektor: — Tabbekvoten er brukt opp
Instituttleder Espen Olsen ved NMBU begynner å miste tilliten til rektor Curt Rice. — Jeg tar det veldig alvorlig, sier Rice selv.
I august i år ledet rektor Curt Rice sin første immatrikulering ved NMBU og uttalte at universitetet "vasser i penger". Den uttalelsen møtte også sterke reaksjoner blant ansatte ved universitetet i Ås.Herman Bjørnson Hagen
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
— Curt Rice ble rekruttert til rektorstillingen på en utradisjonell måte. Jeg kjenner ikke Curt Rice personlig, men med utgangspunkt i det som er kommet frem den siste tiden, er min oppfatning at han ikke forstår seg på den akademiske kulturen. Vi hadde forventet mer ydmykhet fra vår nye leder.
Det sier Espen Olsen. Han er instituttleder ved Institutt for fysikk ved Fakultet for realfag og teknologi ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Olsen forteller til Khrono at rektor Curt Rice er et tema som diskuteres heftig i gangene på NMBU om dagen.
Instituttlederen er tydelig på at han er i ferd med å miste tilliten til den nye rektoren.
— Om jeg ikke har mistet tilliten allerede, så har jeg i hvert fall begynt å miste den. Rice' tabbekvote er oppbrukt, slik jeg ser det, sier han.
Høy temperatur
Temperaturen har vært høy på sosiale medier — særlig etter at forsker Cecilie Hellestveit tok opp utenlandske forskeres rolle i norske fagmiljø i et intervju med Khrono.
Rice er nyansatt og har jobbet som toppleder ved NMBU siden 1. august i år, og det er ikke første gang han uttaler ting som provoserer de ansatte.
Instituttleder Espen Olsen viser til en uttalelse den ferske NMBU-rektoren kom med i et intervju med Khrono i forbindelse med immatrikuleringsseremonien 20. august. Rice antydet blant annet overfor Khrono at NMBU «vasser i penger».
— Vi var mange som reagerte på den kommentaren, men alle kan trå feil en gang. Når så dette med Cecilie Hellestveit dukket opp, følte vi at han hadde trådt feil to ganger, sier Olsen til Khrono.
— Rett og slett slemt
Professoren reagerer særlig på at Rice i sine uttalelser om Hellestveit «fullstendig tok personen – og ikke saken».
— Forsøket på å kneble Hellestveit i den offentlige debatten, var rett og slett slemt. Vi var flere som reagerte kraftig på dette. Vi ble opprørte, sier Olsen.
— Rice har beklaget uttalelsene sine, hva tenker du om det?
— Det er vel og bra, og et pluss, men vi merker oss jo alle hvilke tanker som har vært der opprinnelig. Skal man bygge tillit i en organisasjon, må man ha en viss ydmykhet for kulturen man er en del av, svarer Olsen.
FAKTA
Dette er saken
Khrono har i flere saker satt søkelys på akademikeres rolle i samfunnsdebatten. Etter at forsker Cecilie Hellestveit tok opp utenlandske forskeres rolle i norske fagmiljø, har debatten gått i retning av internasjonalisering.
04.10 Professor Mads Andenæs anklager forsker Cecilie Hellestveit for dårlig folkeskikk. Og han mener forskerne bør holde seg mer unna avisene.
03.10Anine Kierulf vil ha mer innestemmei debatten. — Jeg syns det er en stor fordel at folk sier hva de mener, sier ytringsfrihetsekspert Anine Kierulf.
01.10 Etter mye kritikk også på sosiale medier og på lederplass fra Aftenposten beklager Curt Rice: «Det sa jeg i et frustrert øyeblikk, og det er ikke holdninger som jeg kan stå for. Det er ikke noe jeg mener,» skriver han i et innlegg.
27.9. Professor ved Universitetet i Oslo, Mariel Aguilar-Støen og flere andre akademikere med bakgrunn fra andre land reagerer sterkt på Cecilie Hellestveits utsagn om utenlandske forskere. Hellestveit blir blant annet beskyldt for å være respektløs mot innvandrere og å skade norske universiteter med meningene sine.
24.9. Forsker ved Folkerettsinstituttet, Cecilie Hellestveit, tar blant annet opp internasjonaliseringen av norsk akademia. Hun er bekymret for hvordan universitetene og mulighetene for deltakelse i samfunnsdebatten preges av at enkelte fagfelt nesten ikke har norske forskere
På spørsmål om han ikke tenker at det er illojalt å kritisere rektoren sin i det offentlige, responderer Olsen slik:
— Som ansatt ved et universitet, har jeg rett til å uttale meg. Jeg føler at det er min plikt. Det er viktig at man gir beskjed, og jeg mener virkelig at Rice' tone i innlegget om Hellestveit fortjener at noen sier ifra om at dette ikke er greit.
— Hvor går grensen? Hva skjer hvis Rice – for å sitere deg – tabber seg ut igjen?
— Det kommer an på hvor stor tabben er, men som sagt: vi begynner å miste tilliten.
— Ikke godt lys på NMBU
Lena Marie Kjøbli er hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet ved NMBU. Hun forteller at de fikk en del tilbakemeldinger fra ansatte på saken i Khrono og lederspalten i Aftenposten som kalte rektorens uttalelser om Hellestveit for «hodeløs stempling», før rektoren gikk ut og beklaget uttalelsene sine.
— Ansatte var i hovedsak opptatt av at dette ikke satte NMBU i et godt lys. I tillegg var det jo flere tydelige tilbakemeldinger fra ansatte på Facebook og Twitter. Jeg oppfatter at ansatte og andre syns det var fint at han beklaget såpass raskt og at det ble gitt en intern unnskyldning i tillegg som er lagt ut på intranettet, sier hun og legger til:
— Vi kan alle feile, jeg kan være litt ivrig i debatter selv og har forståelse for at man kan tråkke feil. Da er det fornuftig å beklage slik han har gjort, understreker Kjøbli.
Hun sier at det ellers ikke er så lett å vite hvordan ansatte generelt ser på denne saken da man fortsatt ikke har fått de interne debattsidene som var lovet på plass i september.
— Den interne beklagelsen ble også lagt ut uten kommentarfelt slik at da er det vanskelig å gjøre seg opp en mening om hva de 750 ansatte som har vært innom saken har ment.
— Hva tenker du som tillitsvalgt om situasjonen og om veien videre?
— På det første du spør om kan jeg vel sitere Curt Rice selv fra Ås Avis forrige uke: «Det er positivt at Aftenposten bryr seg om det som skjer på NMBU, men jeg skulle ønske at spalteplassen ble brukt på noe av det positive som skjer her, ikke på en åpenbar tabbe jeg har begått», trekker Kjøbli fram, men legger raskt til:
— Og så må vi bli ferdige med denne saken og gå videre. Vi har mange viktige oppgaver som skal løses fremover. Jeg vil derfor oppfordre han til å tilrettelegge enda bedre for intern debatt, allmøter, medbestemmelse og demokrati samt bli enda bedre kjent med ansatte og studenter fremover. Dette er tema vi allerede har hatt dialog med Curt Rice om, sier Kjøbli.
Gir rektor 100 dager
Hans Ekkehard Plesser er professor ved NMBU og instituttleder for Institutt for datavitenskap, ved Fakultet for realfag og teknologi. Plesser er selv tysk men har jobbet ved universitetet i Ås i drøyt 20 år.
Han har notert seg at den nye rektoren Curt Rice har lagt seg flat, både offentlig og internt.
Plesser forteller at han opplever at media ofte opptrer veldig bastant og bidrar til å forsterke framfor å dempe konflikter.
— Det er slik Khrono etter min oppfatning har opptrådt i denne saken. Jeg skulle ønske at man i større grad prøvde å finne fram til fakta, søkte felles punkter og dermed heller bidro til å dempe framfor å forsterke konflikter, sier Plesser.
Plesser trekker fram at han oppfatter at denne debatten startet med uttalelser fra Ingerid Straume om at norske akademikere er lite aktive i samfunnsdebatten.
— Jeg opplever det annerledes. Når man ser på tyske aviser og ukemagasiner er tyske akademikerne langt mindre synlige enn det norske akademikere er i det norske mediebildet. I Norge er akademikere faktisk utrolig aktive, og det kan man være stolt av, sier Plesser.
— Hva tenker du om uttalelsene fra Rice?
— Rektor bør få sine 100 dager han også, sier Plesser, og legger til:
— Da jeg leste uttalelsene fra Hellestveit lurte jeg på om hun og jeg lever i nokså forskjellige deler av norsk akademia. Hennes beskrivelser passer ikke på det jeg har opplevd her i Ås og ellers i Norge gjennom 20 år. Her er det mange meget dyktige internasjonale forskere som har investert mye tid og krefter og sin karriere på å bygge opp miljøer og forskning og undervisning i Norge.
Men:
— Blir man irritert på noe så er det altså lurt å sove på det, og jo høyere du klatrer på stigen, jo viktigere er det med god impulskontroll, smiler Plesser.
— Uheldig
Signe Kroken er hovedtillitsvalgt for NTL ved NMBU. Kroken er på høstferie, og har derfor ikke kunnet fange opp noen stemning i gangene, men hun sier:
— Det er uheldig om rektors uttalelser oppfattes negativt for universitetet. Vi vet at en del ansatte har reagert negativt på uttalelsene, men samtidig har rektor beklaget og innrømmer offentlig at han har gjort en feil, understreker Kroken.
Hun legger til:
— Det er bra han har beklaget, men likevel: Saken vil henge med videre uten at det nødvendigvis får noen betydning for samarbeidet.
— Svekket omdømme
Fredrik Holth er dosent i juridiske fag ved NMBU og Gunnhild Storbekkrønning Solli er førsteamanuensis i juridiske fag ved NMBU.
Mandag publiserte Afteposten et innlegg fra de to ansatte. Her spør de om Curt Rice forstår mandatet universitetene har i det norske samfunnet.
De trekker fram at Aftenposten på lederplass skriver at det for ansatte ved NMBU neppe er «betryggende å se sin nye rektor formulere seg slik».
«Det har Aftenposten helt rett i» heter det i innlegget og de to legger til:
«Uttalelsen vitnet om en rektor som mangler helt grunnleggende forståelse for medienes rolle i samfunnet, ansvaret som ligger hos universitetsansatte, og rolleforventninger til en rektor ved et norsk universitet i en samfunnsdebatt.»
Holth og Solli skriver at angrepet på Cecilie Hellestveit plasserer Curt Rice på sidelinjen i den viktige debatten hun startet.
«NMBU står igjen med et svekket omdømme. Hans personlige beklagelse til Hellestveit var på sin plass. Rice står likevel avkledd for tillit og troverdighet i diskusjonene som kommer», understreker de to NMBU-ansatte.
— Har gjort det vanskelig for meg selv
Khrono har tidligere spurt Curt Rice om hans uttalelser om at man «vasser i penger» ved NMBU, sammenlignet med OsloMet der han jobbet tidligere for eksempel.
Da svarte han blant annet:
— Disse uttalelse kom veldig tidlig i min tid på NMBU, nå har jeg langt flere uker på baken. Overgangen fra OsloMet til NMBU var stor, og kontrastene store, men det har ikke tatt meg lang tid å skjønne at forvaltning av eiendom er ekstremt krevende, og jeg har raskt tatt inn over meg realitetene for NMBU.
— Hvordan har det vært å være sjef på NMBU de siste dagene?
— Det er utrolig mye som skjer hver eneste dag ved NMBU og jeg stortrives i jobben min. Men jeg har gjort det litt vanskelig for meg selv de siste dagene, og det var ikke klokt. Jeg har gjort noen dyrekjøpte erfaringer den siste uka, svarer Rice til Khrono i en e-post.
— Har du fått mange tilbakemeldinger?
— Jeg har fått en god del tilbakemeldinger. Noen er opptatt av sakene, altså utlendinger i norsk akademia eller ytringsfrihet, og noen har tilbakemeldinger om hvordan jeg har uttalt meg. Jeg setter pris på all respons og tar den til meg.
— Mange er fornøyd med at du har beklaget, men instituttleder Espen Olsen mener du har har mistet noe tillit og at du har brukt opp tabbekvoten din?
— Jeg tar det veldig alvorlig når en instituttleder sier at jeg har brukt opp tabbekvoten. Og jeg skjønner at noen kan reagere på den måten. Jeg har sagt at jeg ikke kan stå for det som jeg ble sitert på og jeg beklager det gjerne på nytt. Jeg har et sterkt engasjement, og noen ganger har det gitt utslag i uheldige utspill. Det har jeg tenkt å prøve å bli bedre på, svarer Rice og legger til:
— Nå har jeg fullt fokus på å etablere meg ved NMBU og min viktigste oppgave er å få med meg organisasjonen på den jobben vi skal gjøre sammen. Dersom vedkommende instituttleder ønsker å snakke med meg om dette, er døra mi åpen.
— Ikke skadet omdømmet
Hanne Refsholt er nyoppnevnt styreleder ved NMBU fra 1.august i år. Vi spør henne om hun mener omdømmet til NMBU er skadet av denne saken og debatten.
— Nei, jeg mener ikke omdømmet til NMBU er skadet av denne saken. Alle kan trå litt feil. Hovedpersonen har beklaget og heldigvis har vi mennesker evne til å lære, sier Refsholt til Khrono.
Når det kommer til selve saken som omhandler betydningen av internasjonale forskere i Norge, sier Refsholt at hun og Rice er helt på linje her.
— Norge er et lite land, og vi trenger impulser utenfra. Det er jo ofte i møte mellom ulike fag og kulturer at nye ideer skapes og ny kunnskap og forståelse oppstår. Ved NMBU i Ås har vi svært mange dyktige og dedikerte internasjonale forskere som er aktive bidragsytere, sier styreleder Refsholt.
Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.
Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).
— Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.
Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).
— Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.
Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.
— Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.
LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.
— Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.
Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.
Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.
I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.
Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.
Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.
UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.
— En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.
Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.
Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.
Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.
UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.
Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.
– Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.
Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.
Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.
— Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.
Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.
Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.
Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.
De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.
Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.
Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.
Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.
Nyeste artikler
Audun Øfsti (1938 - 2024)
Forskjellen må utgjøre en forskjell
NTNU stenger populær fritidsbolig for utleie. — Veldig lei meg
Første gang dette århundret om alle godkjennes. Og slik ser det ut til å bli
29 unge og lovende forskere får ekstra privilegier
Mest lest
Sjokkmåling: Nær dobling for Frp blant studenter
Kvinner skjuler hvor tøft de har det på jobb etter sykdom. — Jeg lukket døra på kontoret og gråt
Khronos lesere med 37 forslag til Årets navn i akademia 2024
Instituttet sier opp folk, nå slutter instituttleder og får ny jobb utenfor NTNU
1107 årsverk visket bort i akademia i 2024