NMBU-ansatte om rektor: — Tabbekvoten er brukt opp
Instituttleder Espen Olsen ved NMBU begynner å miste tilliten til rektor Curt Rice. — Jeg tar det veldig alvorlig, sier Rice selv.
I august i år ledet rektor Curt Rice sin første immatrikulering ved NMBU og uttalte at universitetet "vasser i penger". Den uttalelsen møtte også sterke reaksjoner blant ansatte ved universitetet i Ås.Herman Bjørnson Hagen
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
— Curt Rice ble rekruttert til rektorstillingen på en utradisjonell måte. Jeg kjenner ikke Curt Rice personlig, men med utgangspunkt i det som er kommet frem den siste tiden, er min oppfatning at han ikke forstår seg på den akademiske kulturen. Vi hadde forventet mer ydmykhet fra vår nye leder.
Det sier Espen Olsen. Han er instituttleder ved Institutt for fysikk ved Fakultet for realfag og teknologi ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Olsen forteller til Khrono at rektor Curt Rice er et tema som diskuteres heftig i gangene på NMBU om dagen.
Instituttlederen er tydelig på at han er i ferd med å miste tilliten til den nye rektoren.
— Om jeg ikke har mistet tilliten allerede, så har jeg i hvert fall begynt å miste den. Rice' tabbekvote er oppbrukt, slik jeg ser det, sier han.
Høy temperatur
Temperaturen har vært høy på sosiale medier — særlig etter at forsker Cecilie Hellestveit tok opp utenlandske forskeres rolle i norske fagmiljø i et intervju med Khrono.
Rice er nyansatt og har jobbet som toppleder ved NMBU siden 1. august i år, og det er ikke første gang han uttaler ting som provoserer de ansatte.
Instituttleder Espen Olsen viser til en uttalelse den ferske NMBU-rektoren kom med i et intervju med Khrono i forbindelse med immatrikuleringsseremonien 20. august. Rice antydet blant annet overfor Khrono at NMBU «vasser i penger».
— Vi var mange som reagerte på den kommentaren, men alle kan trå feil en gang. Når så dette med Cecilie Hellestveit dukket opp, følte vi at han hadde trådt feil to ganger, sier Olsen til Khrono.
— Rett og slett slemt
Professoren reagerer særlig på at Rice i sine uttalelser om Hellestveit «fullstendig tok personen – og ikke saken».
— Forsøket på å kneble Hellestveit i den offentlige debatten, var rett og slett slemt. Vi var flere som reagerte kraftig på dette. Vi ble opprørte, sier Olsen.
Instituttleder på NMBU, Espen Olsen.NMBU
— Rice har beklaget uttalelsene sine, hva tenker du om det?
— Det er vel og bra, og et pluss, men vi merker oss jo alle hvilke tanker som har vært der opprinnelig. Skal man bygge tillit i en organisasjon, må man ha en viss ydmykhet for kulturen man er en del av, svarer Olsen.
FAKTA
Dette er saken
Khrono har i flere saker satt søkelys på akademikeres rolle i samfunnsdebatten. Etter at forsker Cecilie Hellestveit tok opp utenlandske forskeres rolle i norske fagmiljø, har debatten gått i retning av internasjonalisering.
04.10 Professor Mads Andenæs anklager forsker Cecilie Hellestveit for dårlig folkeskikk. Og han mener forskerne bør holde seg mer unna avisene.
03.10Anine Kierulf vil ha mer innestemmei debatten. — Jeg syns det er en stor fordel at folk sier hva de mener, sier ytringsfrihetsekspert Anine Kierulf.
01.10 Etter mye kritikk også på sosiale medier og på lederplass fra Aftenposten beklager Curt Rice: «Det sa jeg i et frustrert øyeblikk, og det er ikke holdninger som jeg kan stå for. Det er ikke noe jeg mener,» skriver han i et innlegg.
27.9. Professor ved Universitetet i Oslo, Mariel Aguilar-Støen og flere andre akademikere med bakgrunn fra andre land reagerer sterkt på Cecilie Hellestveits utsagn om utenlandske forskere. Hellestveit blir blant annet beskyldt for å være respektløs mot innvandrere og å skade norske universiteter med meningene sine.
24.9. Forsker ved Folkerettsinstituttet, Cecilie Hellestveit, tar blant annet opp internasjonaliseringen av norsk akademia. Hun er bekymret for hvordan universitetene og mulighetene for deltakelse i samfunnsdebatten preges av at enkelte fagfelt nesten ikke har norske forskere
På spørsmål om han ikke tenker at det er illojalt å kritisere rektoren sin i det offentlige, responderer Olsen slik:
— Som ansatt ved et universitet, har jeg rett til å uttale meg. Jeg føler at det er min plikt. Det er viktig at man gir beskjed, og jeg mener virkelig at Rice' tone i innlegget om Hellestveit fortjener at noen sier ifra om at dette ikke er greit.
— Hvor går grensen? Hva skjer hvis Rice – for å sitere deg – tabber seg ut igjen?
— Det kommer an på hvor stor tabben er, men som sagt: vi begynner å miste tilliten.
— Ikke godt lys på NMBU
Lena Marie Kjøbli er hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet ved NMBU. Hun forteller at de fikk en del tilbakemeldinger fra ansatte på saken i Khrono og lederspalten i Aftenposten som kalte rektorens uttalelser om Hellestveit for «hodeløs stempling», før rektoren gikk ut og beklaget uttalelsene sine.
— Ansatte var i hovedsak opptatt av at dette ikke satte NMBU i et godt lys. I tillegg var det jo flere tydelige tilbakemeldinger fra ansatte på Facebook og Twitter. Jeg oppfatter at ansatte og andre syns det var fint at han beklaget såpass raskt og at det ble gitt en intern unnskyldning i tillegg som er lagt ut på intranettet, sier hun og legger til:
— Vi kan alle feile, jeg kan være litt ivrig i debatter selv og har forståelse for at man kan tråkke feil. Da er det fornuftig å beklage slik han har gjort, understreker Kjøbli.
Hovedtillitsvalgte i NTL og forskerforbundet på NMBU, Signe Kroken Lena Marie Kjøbli.Ketil Blom Haugstulen
Hun sier at det ellers ikke er så lett å vite hvordan ansatte generelt ser på denne saken da man fortsatt ikke har fått de interne debattsidene som var lovet på plass i september.
— Den interne beklagelsen ble også lagt ut uten kommentarfelt slik at da er det vanskelig å gjøre seg opp en mening om hva de 750 ansatte som har vært innom saken har ment.
— Hva tenker du som tillitsvalgt om situasjonen og om veien videre?
— På det første du spør om kan jeg vel sitere Curt Rice selv fra Ås Avis forrige uke: «Det er positivt at Aftenposten bryr seg om det som skjer på NMBU, men jeg skulle ønske at spalteplassen ble brukt på noe av det positive som skjer her, ikke på en åpenbar tabbe jeg har begått», trekker Kjøbli fram, men legger raskt til:
— Og så må vi bli ferdige med denne saken og gå videre. Vi har mange viktige oppgaver som skal løses fremover. Jeg vil derfor oppfordre han til å tilrettelegge enda bedre for intern debatt, allmøter, medbestemmelse og demokrati samt bli enda bedre kjent med ansatte og studenter fremover. Dette er tema vi allerede har hatt dialog med Curt Rice om, sier Kjøbli.
Gir rektor 100 dager
Hans Ekkehard Plesser er professor ved NMBU og instituttleder for Institutt for datavitenskap, ved Fakultet for realfag og teknologi. Plesser er selv tysk men har jobbet ved universitetet i Ås i drøyt 20 år.
Han har notert seg at den nye rektoren Curt Rice har lagt seg flat, både offentlig og internt.
Plesser forteller at han opplever at media ofte opptrer veldig bastant og bidrar til å forsterke framfor å dempe konflikter.
— Det er slik Khrono etter min oppfatning har opptrådt i denne saken. Jeg skulle ønske at man i større grad prøvde å finne fram til fakta, søkte felles punkter og dermed heller bidro til å dempe framfor å forsterke konflikter, sier Plesser.
Professor og instituttleder på NMBU, Hans Ekkehard Plesser.NMBU
Plesser trekker fram at han oppfatter at denne debatten startet med uttalelser fra Ingerid Straume om at norske akademikere er lite aktive i samfunnsdebatten.
— Jeg opplever det annerledes. Når man ser på tyske aviser og ukemagasiner er tyske akademikerne langt mindre synlige enn det norske akademikere er i det norske mediebildet. I Norge er akademikere faktisk utrolig aktive, og det kan man være stolt av, sier Plesser.
— Hva tenker du om uttalelsene fra Rice?
— Rektor bør få sine 100 dager han også, sier Plesser, og legger til:
— Da jeg leste uttalelsene fra Hellestveit lurte jeg på om hun og jeg lever i nokså forskjellige deler av norsk akademia. Hennes beskrivelser passer ikke på det jeg har opplevd her i Ås og ellers i Norge gjennom 20 år. Her er det mange meget dyktige internasjonale forskere som har investert mye tid og krefter og sin karriere på å bygge opp miljøer og forskning og undervisning i Norge.
Men:
— Blir man irritert på noe så er det altså lurt å sove på det, og jo høyere du klatrer på stigen, jo viktigere er det med god impulskontroll, smiler Plesser.
— Uheldig
Signe Kroken er hovedtillitsvalgt for NTL ved NMBU. Kroken er på høstferie, og har derfor ikke kunnet fange opp noen stemning i gangene, men hun sier:
— Det er uheldig om rektors uttalelser oppfattes negativt for universitetet. Vi vet at en del ansatte har reagert negativt på uttalelsene, men samtidig har rektor beklaget og innrømmer offentlig at han har gjort en feil, understreker Kroken.
Hun legger til:
— Det er bra han har beklaget, men likevel: Saken vil henge med videre uten at det nødvendigvis får noen betydning for samarbeidet.
— Svekket omdømme
Fredrik Holth er dosent i juridiske fag ved NMBU og Gunnhild Storbekkrønning Solli er førsteamanuensis i juridiske fag ved NMBU.
Mandag publiserte Afteposten et innlegg fra de to ansatte. Her spør de om Curt Rice forstår mandatet universitetene har i det norske samfunnet.
De trekker fram at Aftenposten på lederplass skriver at det for ansatte ved NMBU neppe er «betryggende å se sin nye rektor formulere seg slik».
«Det har Aftenposten helt rett i» heter det i innlegget og de to legger til:
«Uttalelsen vitnet om en rektor som mangler helt grunnleggende forståelse for medienes rolle i samfunnet, ansvaret som ligger hos universitetsansatte, og rolleforventninger til en rektor ved et norsk universitet i en samfunnsdebatt.»
Holth og Solli skriver at angrepet på Cecilie Hellestveit plasserer Curt Rice på sidelinjen i den viktige debatten hun startet.
«NMBU står igjen med et svekket omdømme. Hans personlige beklagelse til Hellestveit var på sin plass. Rice står likevel avkledd for tillit og troverdighet i diskusjonene som kommer», understreker de to NMBU-ansatte.
— Har gjort det vanskelig for meg selv
Khrono har tidligere spurt Curt Rice om hans uttalelser om at man «vasser i penger» ved NMBU, sammenlignet med OsloMet der han jobbet tidligere for eksempel.
Da svarte han blant annet:
— Disse uttalelse kom veldig tidlig i min tid på NMBU, nå har jeg langt flere uker på baken. Overgangen fra OsloMet til NMBU var stor, og kontrastene store, men det har ikke tatt meg lang tid å skjønne at forvaltning av eiendom er ekstremt krevende, og jeg har raskt tatt inn over meg realitetene for NMBU.
— Jeg har gjort meg noen dyrekjøpte erfaringer den siste uka, sier NMBU-rektor Curt Rice. Her i samtale med sin nye styreleder, Hanne Refsholt.Siri Øverland Eriksen
— Hvordan har det vært å være sjef på NMBU de siste dagene?
— Det er utrolig mye som skjer hver eneste dag ved NMBU og jeg stortrives i jobben min. Men jeg har gjort det litt vanskelig for meg selv de siste dagene, og det var ikke klokt. Jeg har gjort noen dyrekjøpte erfaringer den siste uka, svarer Rice til Khrono i en e-post.
— Har du fått mange tilbakemeldinger?
— Jeg har fått en god del tilbakemeldinger. Noen er opptatt av sakene, altså utlendinger i norsk akademia eller ytringsfrihet, og noen har tilbakemeldinger om hvordan jeg har uttalt meg. Jeg setter pris på all respons og tar den til meg.
— Mange er fornøyd med at du har beklaget, men instituttleder Espen Olsen mener du har har mistet noe tillit og at du har brukt opp tabbekvoten din?
— Jeg tar det veldig alvorlig når en instituttleder sier at jeg har brukt opp tabbekvoten. Og jeg skjønner at noen kan reagere på den måten. Jeg har sagt at jeg ikke kan stå for det som jeg ble sitert på og jeg beklager det gjerne på nytt. Jeg har et sterkt engasjement, og noen ganger har det gitt utslag i uheldige utspill. Det har jeg tenkt å prøve å bli bedre på, svarer Rice og legger til:
— Nå har jeg fullt fokus på å etablere meg ved NMBU og min viktigste oppgave er å få med meg organisasjonen på den jobben vi skal gjøre sammen. Dersom vedkommende instituttleder ønsker å snakke med meg om dette, er døra mi åpen.
— Ikke skadet omdømmet
Hanne Refsholt er nyoppnevnt styreleder ved NMBU fra 1.august i år. Vi spør henne om hun mener omdømmet til NMBU er skadet av denne saken og debatten.
— Nei, jeg mener ikke omdømmet til NMBU er skadet av denne saken. Alle kan trå litt feil. Hovedpersonen har beklaget og heldigvis har vi mennesker evne til å lære, sier Refsholt til Khrono.
Når det kommer til selve saken som omhandler betydningen av internasjonale forskere i Norge, sier Refsholt at hun og Rice er helt på linje her.
— Norge er et lite land, og vi trenger impulser utenfra. Det er jo ofte i møte mellom ulike fag og kulturer at nye ideer skapes og ny kunnskap og forståelse oppstår. Ved NMBU i Ås har vi svært mange dyktige og dedikerte internasjonale forskere som er aktive bidragsytere, sier styreleder Refsholt.
Rikke Gürgens Gjærum tar midlertidig over ansvaret som prorektor for utdanning ved UiT Norges arktiske universitet, i påvente av en permanent erstatter for Kathrine Tveiterås.
— Jeg er bedt av rektor om å ta over utdanningsfeltet fra 1. april midlertidig. Stillingen lyses ut med søknadsfrist 22. april, så det er for kort tid for å få noen helt nye inn i universitetsledelsen, sier Gürgens Gjærum til Harstad Tidende, som omtalte saken først.
Fra før er Gürgens Gjærum viserektor. Hun skal nå også være rektors stedfortreder når han er borte.
Gürgens Gjærum har ikke bestemt seg om hun skal søke på prorektorstillingen eller ikke, men sier hun er i tenkeboksen.
Rikke Gürgens Gjærum har midlertidig trådt inn i rollen som prorektor ved UiT.Tommy Hansen
For andre gang søker professor Marius Emberland embete som dommer i Høyesterett, melder Rett24.
Til vanlig jobber Emberland ved Institutt for rettsvitenskap og styring ved Handelshøyskolen BI. Han har tidligere vært advokat hos Regjeringsadvokaten. Han søkte sist å bli høyesterettsdommer i oktober 2024.
Det er fem søkere til stillingen.
Blant disse er Torunn Elise Kvisberg, som er lagdommer i Eidsivating, men tidligere har vært professor ved Høgskolen i Innlandet. Også på listen er Gjermund Mathisen, Anja Jonassen, og Therese Steen.
Marius Emberland, professor ved BI, søker jobb som høyesterettsdommer.Jakob Hov/Handelshøyskolen BI
Storbritannia har lansert et nytt sikkerhetsoperasjonssenter, som har som formål å hjelpe britiske høyere utdanningsinstitusjoner med å bekjempe cyberangrep.
I 2024 rapporterte institusjonene om flere hundre hendelser, inkludert elleve store angrep, som fikk en rekke negative følger for datasystemene til de aktuelle institusjonene.
Det nye sikkerhetsoperasjonssenteret består av flere team med eksperter innenfor IT og data, som skal oppdage og beskytte institusjonene mot trusler, samt å gripe inn hvis det skjer angrep.
— Det vi gjør nå handler mye om å forhindre store hendelser, så vi stopper dem før de blir et problem, uttaler David Batho, sikkerhetsdirektør i selskapet Jisc, som har hovedansvaret for det nye senteret.
Torsdag forrige uke var det duket for åpning av Oslo Nye Høyskoles (ONH) campus på Adamstuen i Oslo.
Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) ledet den offisielle åpningen.
— Her ligger det godt til rette for studentaktivitet, læring og trivsel, og jeg gleder meg til å følge med på utviklingen, uttaler statsråden i en pressemelding fr ONH.
Nesten 4000 studenter studerer ved ONH, og åpningen av den nye campusen på Adamstuen trekkes fram som en viktig milepæl i satsingen på moderne og fleksibel utfanning i et området som utvikles av Oslo kommune og Linstow.
— Dagens studenter har ulike behov. Mange ønsker mer frihet i hverdagen, og vi vil imøtekomme dette ved å tilby en blanding av nettstudier og fysisk undervisning. På den måten skaper vi et alternativ til det mer tradisjonelle studieløpet, sier administrerende direktør i ONH, Morten Danielsen.
Blikstad-Balas er til daglig professor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO).
Blikstad-Balas tar over som styreleder etter forfatter Aage Borchgrevink, som nå har rundt 20 år bak seg i organisasjonen.
Under helgens styremøte ble ellers Anders Vaa gjenvalgt som styreleder for Det faglitterære fond.
Fysikkprofessor Morten Hjorth-Jensen ved UiO er valgt til fellow (æresmedlem) i American Association for the Advancement of Science (AAAS), melder Titan.
Han er den tredje nordmannen som får en slik ærestittel noensinne. Organisasjonen står bak tidsskriftet Science.
– Jeg ble virkelig overrasket og ikke så rent lite stolt da jeg fikk beskjeden. Det er ekstremt tilfredsstillende å bli anerkjent av det bredere vitenskapelige samfunnet, sier Hjorth-Jensen til Titan.
Hjort-Jensen er fra før medlem i AAAS, og han sier det er blant annet fordi de er en tydelig stemme for vitenskap og vitenskapelig dialog.
I begrunnelsen for ærestittelen trekker AAAS fram professorens bidrag til sitt forskningsfelt, kvantemekanikk for mangepartikkel-systemer. I tillegg hans enestående innsats for utdanning av unge forskere. Hjort-Jensen har fra før mottatt flere undervisningspriser.
– Jeg ekstremt takknemlig overfor alle studentene jeg har hatt det privilegiet å følge gjennom årene. Det er en vedvarende inspirasjonskilde.
Morten Hjort-Jensen ble stolt da han fikk vite om sitt nye æresmedlemskap i AAAS.Hilde Lynnebakken
Sametingsrådet øker stipend for samiskspråklige barnehagelærer- og lærerstudenter, står det i en pressemelding fra Sametinget.
Satsene økes fra 25.000 kroner til 45.000 kroner per semester for studenter som tar denne utdanningen. Tar man en samiskspråklig lærer- eller barnehagelærerutdanning på fulltid, vil man motta 90 000 kroner i året.
– Stipendøkningen er ment til å motivere flere til å ta en samiskspråklig pedagogisk utdanning, fordi vi trenger flere samiskspråklig fagfolk i skole og barnehage, sier sametingsråd Maren Benedicte Nystad Storslett (NSR) i pressemeldingen.
Deltidsstudenter får 18.000 kroner for 15-29 studiepoeng, og 9000 kroner får 10-14 studiepoeng.
– Sametingets stipendordninger er en del av vår rekrutteringsinnsats. Målet er at flere tar studier som gir samisk språkkompetanse på høyere utdanningsnivå, sier Nystad Storslett.
— Vi ønsker å bidra til et mer bærekraftig samfunn ved å være dagsaktuelle og ha undervisning og forskning på et høyt internasjonalt nivå. Denne rankingen tar jeg som en indikasjon på at vi beveger oss i riktig retning, sier dekan Anders Runesson til fakultets egne sider.