5 år siden metoo

Nær 50 varsel mot ansatte som sextrakasserer

Flere ansatte har sluttet, noen er oppsagt, mens andre har fått ordensstraff og advarsler etter seksuell trakassering ved universiteter og høgskoler de siste tre årene.

Bildet er fra august 2019 da første, og så langt siste, nasjonale kartlegging av seksuell trakassering i akademia ble presentert.
Bildet er fra august 2019 da første, og så langt siste, nasjonale kartlegging av seksuell trakassering i akademia ble presentert.
Publisert Oppdatert

«Seksuell trakassering etter metoo – hva er status?» Dette er problemstillingen for den nasjonale likestillingskonferansen i regi av regjeringen som avholdes i dag, onsdag, fra kl. 0900.

Du kan følge konferansen på lenke her.

Til høsten er det fem år siden metoo-bevegelsen mot seksuell trakassering gjorde sitt inntog verden over.

Akademia har ingen plass på dagens nasjonale konferanse, men Khrono har bedt alle de offentlige universitetene og høgskolene, samt de største av de private, om å få tall på varsel om seksuell trakassering for 2019, 2020 og 2021.

Ikke alle har svart.

Men likevel viser tallene at det er varslet i mer enn 50 saker de siste tre årene. Nær 50 av sakene er varsler mot ansatte. Her dreier det seg om både studenter og ansatte som har varslet (se oversikt lenger nede i saken).

Flest ansatte-saker ved UiB og UiT

Universitetet i Bergen (UiB) og UiT Norges arktiske universitet ligger i toppen på antall saker der det er varslet om ansatte: Ni saker i de tre aktuelle årene ved UiB, og i tillegg er en fersk sak nå under behandling. Og pandemi o gnedstenging til tross; i flere av sakene er trakasseringen fysisk.

Ved UiT rapporteres det om 2–5 saker i hvert av de tre aktuelle årene.

Jeg frykter det er flere saker vi burde fanget opp, sier UiBs direktør Robert Rastad.
Jeg frykter det er flere saker vi burde fanget opp, sier UiBs direktør Robert Rastad.

Burde fanget opp flere

Universitetsdirektør Robert Rastad ved UiB sier det er trist at det er mange hendelser, men synes det er bra at sakene blir fanget opp.

— Selv om vi har flest saker som er rapportert, så frykter jeg at det fortsatt er flere vi burde ha fanget opp. Dette må vi arbeide videre med, slik at vi reelt sett får redusert antall personer som opplever uønskete hendelser, sier han.

Rastad legger til at en annen dimensjon er studentene som er ute i praksis.

— Vi har også blitt oppmerksomme på at studenter som er ute i praksis vil kunne ha behov for å varsle om hendelser som skjer på praksisstedet. Det er også viktig å være tydelig på at det er noe man ønsker at studentene varsler om.

Rastad sier også at universitetsstyret har hatt varsling i fokus.

— Inntrykket mitt er at varslingsinstituttet er kjent og blir brukt. Den behandlingen vi hadde i høst i styret, viste også at det er et fokus på dette, noe jeg er veldig glad for.

Fikk sparken fra UiB

UiB, som Khrono tidligere har omtalt, har også i den aktuelle perioden gitt en ansatt sparken i det de karakteriserte som en metoo-sak. Den vitenskapelig ansatte skal blant annet ha fotografert studenter uten at de visste det.

Styret ved universitetet avskjediget mannen, men han tok saken til retten. Før den kom opp der, ble det inngått forlik. Dette er en av de ni sakene på listen.

I flere av de andre sakene har det blitt gitt skriftlige eller muntlige advarsler.

Økt risiko når alkohol er involvert

NTNU har sin egen varslingsnemnd for saker om seksuell trakassering. Nemnda ledes av Karianne Moen fra Politihøgskolen. Nemnda ble opprettet høsten 2019.

I de to første hele årene, altså 2020 og 2021, behandlet nemnda ti saker. I halvparten av sakene varsles det om en ansatt.

Saksbehandlingen er slik at når en ansatt eller student trykker på den digitale varslingsknappen, går saken til et sentralt varslingsmottak og deretter til utvalget. Når saken så skal tilbake til universitetet, havner den først hos HR-avdelingen, før den går til det aktuelle fakultetet eller enheten. Nemnda kommer med forslag til tiltak, men det er NTNU selv som må iverksette, har Moen tidligere forklart til Khrono.

Etter snart 2,5 år med varslingsnemnd, ser man at det kommer inn gode saksunderlag i form av dokumentasjon der leder har vært engasjert før varselet kommer til utvalget, skriver Moen nå i en e-post til Khrono.

— Dette kan tyde på et økt fokus på dette temaet i organisasjonen.

Hun peker på noe som har vært problematisert tidligere i saker om seksuell trakassering:

— Utvalget kan se at det fremdeles er sårbart og en større risiko for at seksuell trakassering skjer i situasjoner hvor det nytes alkohol.

Roppen: Budskapet har nådd fram

Flere av sakene det er varslet om i løpet av årene etter siste kartlegging i akademia, har fått konsekvenser.

Både Nord universitet, Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og Høgskulen i Volda oppgir at ansatte har fått reaksjoner, i form av ordensstraff, skriftlig advarsel og endring av arbeidsoppgaver.

En av sakene gjelder for eksempel en gjesteforeleser, som ikke har fått forlenget avtale.

Universitetet i Stavanger har hatt fem saker der det er varslet om ansatte. I flere av disse sakene har ansatte selv valgt å slutte før man kom så langt som til eventuelle sanksjoner. En annen av sakene endte med omplassering.

Høgskulen i Volda (HVO) har fått inn fem varsler mot ansatte. Men rektor Johann Roppen sier det er etablert kunnskap at det er mørketall i slike spørsmål, og at de må ta høyde for det.

Roppen ønsker ikke å gå inn på detaljer om enkeltsaker ved høgskolen, men understreker at ledere har hatt samtaler med de aktuelle, og at budskapet har nådd fram.

— Det å slutte å engasjere folk er jo også en ganske tydelig reaksjon, sier Roppen.

32 studentsaker ved UiO

Universitetet i Oslo (UiO) har totalt sett flest saker, med 32 saker i løpet av de tre årene, men ingen av varslene er mot ansatte. I alle sakene er det studenter som har varslet om andre studenter.

Cecilie Thorberg er seniorrådgiver i internrevisjonen ved UiO. Hun sier at det kan ha kommet varsler på avdelingsnivå, uten at det har blitt en sentral varslingssak. Men hun opplyser at når ansatte varsler «i linje», skal lederen rapportere det inn til internrevisjonen.

— Mørketall kan oppstå når den tilsatte går i linje, altså varsler til sin leder. I noen tilfeller ønsker for eksempel ikke den tilsatte at det skal bli en varslingssak, men at saken løses lokalt, sier Thorberg.

Av de 32 sakene som har blitt varslet inn de siste tre årene, har seks avdekket «uheldige forhold», og to har avdekket «kritikkverdige forhold».

Uheldige forhold er tilfeller hvor det er funnet grunnlag for å iverksette læringsmiljøtiltak og eller beklage overfor en eller flere utsatte studenter eller ansatte. Kritikkverdige forhold er hendelser som er i strid med lover, regler eller etiske retningslinjer, samt etiske normer med bred tilslutning i samfunnet, opplyser UiO i en e-post.

— Det er en del saker som ikke er konkludert. Det tar lang tid fordi det er grundige gjennomganger av sakene. I flere saker har man ikke kunnet konkludere med uheldige eller kritikkverdige forhold. Ofte er det vanskelig å bevise, og det er ord mot ord, sier seniorrådgiver i seksjon for studiekvalitet, Ellen Marie Tefre.

— Vi så en økning av saker etter at vi lagde tydelige retningslinjer om trakassering. Hvis du ser på tallene hadde vi i snitt to saker i året før 2019, sier Tefre.

Flere overgrep rapportert i kartlegging

I 2019, via den nasjonale kartleggingen som ble gjort, rapporterte ansatte ved norske universitet og høgskoler om 18 tilfeller av regelrette overgrep, blant annet voldtekt. Dette var opplevelser de ansatte hadde siste år.

Sommeren 2020 skrev Khrono så at det det siste året hadde kommet inn 33 varsel om seksuell trakassering. I dette tallet var det både studenter og ansatte. Universitetet i Oslo (UiO) hadde flest saker, med 11.

Varsler mot ansatte 2019-2021*

Institusjon Varsler
Norges Handelshøyskole1
Norges Musikkhøgskole2
Nord universitet4
Universitetet i Stavanger5
OsloMet4
Høgskulen i Volda5
Universitetet i Sørøst-Norge1
NTNU5
Universitetet i Bergen9
Universitetet i Agder2
UiT Norges arktiske universitetet2-5 saker hvert av de tre årene
Høgskolen i Østfold1 sak mot praksisveileder
Høgskolen i Innlandet1 fra ekstern samarbeidspartner

*Varsleren i disse sakene kan være både student og ansatt. Samisk Høgskole har ikke svart på Khrono sin henvendelse. De øvrige institusjonene har ikke fått inn varsler mot ansatte.

Vil ha ny nasjonal kartlegging

I Khrono mandag tok Ragnhild Hennum, som er ny leder for Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif-komiteen) til orde for en ny, nasjonal kartlegging, lik den som ble gjennomført i 2019. Den gangen var det 1,6 prosent av de som svarte som oppga å ha blitt utsatt for seksuell trakassering det siste året.

— Det er en fin måte å følge opp undersøkelsen fra 2019 — som bare ga oss ett bilde av situasjonen. En ny undersøkelse kan eventuelt vise endringer, og vil også hjelpe oss med å fortsette å ha oppmerksomhet på dette temaet, sier Hennum til Khrono.

Ved Universitetet i Stavanger har flere ansatte sluttet som følge av anklager om seksuell trakassering.

Også ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) har ansatte fått sparken de siste fem årene. Daværende rektor Jørn Mortensen sa til Khrono i 2019 at KHiO hadde gått inn for å være transparente, men tydelige på hva de aksepterer.

— Jeg håper at bevisstheten har økt, og at det er tydelig på at varsler blir tatt tak i, sa Mortensen.

Han var en av de første som tok til orde for en kartlegging av seksuell trakassering i akademia.

Nå er Mortensen dekan ved Høyskolen Kristiania. Høgskolen har ingen varsel mot ansatte, men to saker der studenter har varslet om studenter de siste tre årene.

Mortensen har også sittet i Universitets- og høgskolerådet (UHR) sitt utvalg mot mobbing og trakassering.

— Hva tenker du om en ny nasjonal kartlegging?

— Jeg tenker at det er nødvendig. Det å gjennomføre en ny kartlegging kan være lurt fordi den kan fange opp noe de ordinære systemene ved institusjonene ikke fanger opp, sier Mortensen.

— Det er viktig å etablere kanaler som oppleves som trygge, legger han til.

Bevisstgjøring og rutiner

Mortensen sier de jobber med temaet på flere måter ved Høyskolen Kristiania.

—Det er viktig å drive med bevisstgjøring av etikk og rolleforståelse blant ansatte. Det er viktig å ha gode varslingsrutiner og lav terskel for å få studenter til å si ifra.

Han understreker at det, etter hans erfaring, er krevende for unge mennesker å stå fram og si ifra om seksuell trakassering.

— Kristiania har ikke hatt noen ansatte-saker de siste tre årene, tror du det er reelt?

— Jeg vil ikke spekulere i om det er reelt eller ikke. På generelt grunnlag er den etiske bevisstheten definitivt til stede for lærere og ansatte ved Høyskolen Kristiania, sier Mortensen.

— Men man skal ikke være naiv. Det kan være relasjoner og asymmetriske maktrelasjoner som spiller seg ut her også, men jeg har ingen indikasjon på at det foregår ting som ikke vi har fanget opp, fortsetter han.

Mortensen legger til at det foregår løpende tilbakemeldinger fra studenter på alle mulige forhold, og at de anvender de verktøyene de har for å plukke opp om det er forhold som krever ekstra oppmerksomhet.

Varsler mot studenter 2019-2021*

Institusjon Varsler
VID Vitenskapelig Høgskole2
Norges Handelshøyskole6
Høgskulen på Vestlandet1
Universitetet i Oslo32
NLA Høgskolen1
Høyskolen Kristiania2
Høgskolen i Østfold2
Politihøgskolen2
Universitetet i Bergen4
UiT Norges arktiske universitet12
Universitetet i Sørøst-Norge10
NTNU5
Universitetet i Stavanger5
Universitetet i Agder3
Høgskolen i Innlandet4

*Samisk Høgskole har ikke svart på Khrono sin henvendelse. De øvrige institusjonene har ikke fått inn varsler mot studenter.

Vil undersøke digital trakassering

OsloMet ønsker også en nasjonal kartlegging. HR-direktør Geir Haugstveit skriver i en e-post til Khrono at universitetet allerede i 2018 kartla omfanget av seksuell trakassering gjennom en medarbeiderundersøkelse.

— Vi har fremmet at vi ønsker en ny kartlegging gjennom Kif-komiteen, sier Haugstveit.

OsloMet melder om fire varslingssaker de siste tre årene. Som NTNU har universitetet en ekstern varslingsnemnd, som gjør en selvstendig vurdering av saker.

Haugstveit skriver at universitetet lurer på om pandemien med arbeid fra hjemmekontor, digital undervisning og i perioder stengt campus har hatt noe å si også for seksuell trakassering.

— Dette kan ha hatt innvirkning på forekomsten av seksuell trakassering, både antall og type. Hvorvidt en mer digital arbeids- og studiehverdag er noe som kan øke forekomsten av digital trakassering, er noe vi både har og vil fortsette å tematisere og undersøke.

Maktforhold

Også Rastad ved UiB og Roppen i Volda ønsker en ny kartlegging velkommen.

— Det finnes en rekke situasjoner hvor man har maktforhold som kan vanskeliggjøre varsling, også i UH-sektoren. Og i situasjoner med foreleser-student, veileder-student eller i andre nære relasjoner som oppstår, så er det viktig med gode holdninger og gode rutiner. Jeg syns det er positivt at man retter oppmerksomhet mot dette, både hos oss og nasjonalt, sier Rastad.

Han understreker at UiB har nulltoleranse for seksuell trakassering.

— Det er viktig at vi fortsetter å adressere dette.

— Det gir god mening å gjennomføre en ny undersøkelse noen år etter den første undersøkelsen, sier Roppen.

Men:

— Reint metodisk er det vanskelig å si hvordan korona vil påvirke en slik undersøkelse siden vi er langt ifra å ha en normal hverdag, så det tilsier kanskje at vi bør vente litt med å gjennomføre en ny undersøkelse.

Oppdatert:

02.03.22 kl. 14:27 - La inn tall fra Universitetet i Agder

03.03.22 kl. 10:51.- La inn tall fra Høgskolen i Innlandet

04.03.22 kl 10:54 - Fjernet setning om at fire ansatte hadde sluttet ved kunstfag ved UiS i 218.

Powered by Labrador CMS