Fotograferte studenter — får en årslønn for å slutte

En vitenskapelig mannlig ansatt ved Universitetet i Bergen (UiB) ble i fjor avskjediget på grunn av fotografier tatt av studenters bryst og rumpe.

Mannen, som jobber ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, var sterkt uenig i påstanden. Hans advokat, Forskerforbundets Mariann Helen Olsen, mente det ikke var grunnlag for oppsigelse av mannen og gikk til søksmål.

Etter planen skulle saken behandles i rettssystemet denne våren, men nå er det klart at Kunnskapsdepartementet og regjeringsadvokaten, på vegne av UiB, har inngått et forlik med mannen.

Som det kommer fram av rettsprotokollen ble partene enige om at mannen fratrer sin stilling når han blir helt eller delvis friskmeldt. Når han fratrer skal UiB betale mannen et engangsbeløp tilsvarende 12 månedslønner. Det står ikke oppgitt hvor stor denne summen er, men etter det Khrono erfarer har mannen hatt en årslønn på i underkant av 700.000 kroner.

I tillegg skal hver part betale saksomkostninger selv.

ekstraordinært fakultetsstyremøte

Vitenskapelig ansatt er blitt oppsagt etter metoo-anklager

— Krevende sak

HR-direktør ved UiB, Sonja Dyrkorn, sier det har vært en krevende sak for begge parter.

— Vi er fornøyd med at vi har fått avgjort denne saken og funnet en minnelig løsning. Det er en krevende sak for både arbeidstaker og arbeidsgiver, sier Dyrkorn.

— I forliket står det at mannen skal få et engangsbeløp tilsvarende 12 månedslønner. Hvor mye penger er det snakk om?

— Det har jeg ikke oversikt over.

— Det står også at han fratrer stillingen sin når han blir friskmeldt. Når går sykemeldingen hans ut?

— Dette er et spørsmål for ham og hans lege. Jeg vet ikke når det eventuelt vil skje.

— Hvorfor har UiB inngått forlik i denne saken?

— Universitetet har vært klar i sin sak gjennom behandlingen i fakultetsstyret og i klagesaken til universitetsstyret at det har vært grunnlag for en oppsigelse. Men det er krevende å ha en slik sak gående i rettsapparatet over lang tid. Å finne en minnelig løsning, der både arbeidstaker og arbeidsgiver kan se fremover, er vi fornøyd med, sier Dyrkorn.

Mannens advokat, Mariann Helen Olsen, sier på vegne av sin klient at det var han som valgte å inngå forlik i saken.

— På vegne av min klient vil jeg si at han fikk støtte fra Forskerbundet ved advokat til å ta rettslige skritt i saken med påstand om usaklig oppsigelse. Han valgte selv av personlige årsaker og sin helsesituasjon å inngå forlik i saken.

Tette relasjoner til studenter

Et av stridstemaene i saken har vært hvorvidt bildene ble tatt med samtykke eller ei. Det har også vært uenighet om hvor mange og hva slags bilder førsteamanuensen har tatt.

Daværende rektor ved UiB, Dag Rune Olsen, var tidlig ute og karakteriserte saken som «innenfor metoo».

Hendelsene som førte til en oppsigelse startet i 2018. Da fikk den vitenskapelige ansatte en skriftlig advarsel på grunn av et forhold til to kvinnelige studenter høsten 2017.

I advarselen står det at relasjonene var intime, men ikke seksuelle. De var likevel for tette gitt at mannen var veileder for studentene. Det satte studentene i en utfordrende og ukomfortabel situasjon, ifølge advarselen.

En stund senere, senhøsten 2019, dukket det opp bilder mannen skal ha tatt av studentene. Hva bildene inneholdt har vært omstridt, men det skal være snakk om nærbilder med fokus på rumpe og bryst, ifølge styrepapirene til fakultetet. Det skal derimot ikke være snakk om nakenbilder.

Annonse

BLI VARSLET
OM SISTE NYTT
Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene - både nasjonalt og nær deg
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-

— Uskyldige bilder

UiB har ment at bildene er seksuell trakassering, mens mannens fagforening, Forskerforbundet, bestrider dette.

— Det er helt uskyldige bilder, har Steinar Vagstad i Forskerforbundet ved UiB tidligere sagt til Khrono.

Også UiBs egne jurister har ment at det ikke var grunnlag for oppsigelse. De mente den ansatte har brutt sin tjenesteplikt, og at det var grunnlag for å gi ham ordenstraff, men bildene ble tatt før han fikk en irettesettelse og HR-avdelingen mente derfor at det ikke var grunnlag for å si han opp.

Universitetsledelsen leide da inn ekstern advokat som kom til motsatt konklusjon.

Da universitetsstyret behandlet saken ble det lagt vekt på studentenes læringsmiljø og det asymmetriske maktforholdet mellom studentene og veilederen.

Saken er oppdatert kl. 14.38 med kommentar fra mannens advokat Mariann Helen Olsen i Forskerforbundet.

metoo-sak ved uib

Fotograferte studenters rumpe - ble sagt opp