— I saker der det foreligger en konklusjon og også eventuelt en reaksjon, så ville jeg nok delt informasjonen med en potensiell ny arbeidsgiver, sier rektor Jørn Mortensen. Foto: Ketil Blom Haugstulen
— I saker der det foreligger en konklusjon og også eventuelt en reaksjon, så ville jeg nok delt informasjonen med en potensiell ny arbeidsgiver, sier rektor Jørn Mortensen. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Rektorer vurderer å advare nye arbeidsgivere mot søkere som er anklaget for seksuell trakassering

Varsling. Det er problematisk at ansatte som er anklaget for trakassering sier opp jobben og slutter før det blir reist sak mot dem, mener Heidi Helene Sveen.

Publisert
Fakta

Seksuell trakassering i akademia

Khrono har forsøkt å skaffe oversikt over antall saker som er, eller har vært, håndtert som varsler om seksuell trakassering ved landets høyere utdanningsinstitusjoner de siste årene.

I februar i år nærmet tallet seg 140, men antakelig er det høyere.

I morgen kommer resultatene fra Studentenes helse og trivselsundersøkelse (SHoT) som for første gang spør studentene om seksuell trakassering.

Rektor Frank Reichert opplyste på Arendalsuka at arbeidsgruppen han leder, UHR-mot nå også jobber med en måte å kartlegge trakassering blant de ansatte på.

En kartlegging gjort av arbeidsgruppen viser at kun 9 av 24 høgskoler og universitet har lett tilgjengelig informasjon på nettsidene sine om hvordan man skal varsle om seksuell trakassering.

Arendal/Oslo (Khrono): Flere ansatte ved universiteter og høgskoler som har fått varslingssaker mot seg, sier opp stillingen sin og slutter før saken mot vedkommende har blitt ferdig behandlet og skikkelig undersøkt. Både ved Universitetet i Stavanger og Kunsthøgskolen i Oslo har dette skjedd. Også flere andre steder har opplevd lignende tilfeller.

— Hvor blir det av dem? Drar de bare videre til en annen jobb hvor de kan fortsette med trakasseringen, spør samfunnsdebattant og forfatter Heidi Helene Sveen.

Rektorene på både Kunsthøgskolen i Oslo, Høgskolen i Innlandet og Universitetet i Stavanger mener det er et alvorlig dilemma, men sier de vil vurdere å advare nye arbeidsgivere mot å ansette personer det er varslet om.

— Jeg mener at det er riktig å dele informasjon som sikrer et trygt læringsmiljø i sektoren, sier rektor på Kunsthøgskolen i Oslo, Jørn Mortensen.

Sveen: Hvor blir det av dem?

Hvor blir det av dem? Drar de bare videre til en annen jobb hvor de kan fortsette med trakas-seringen?
Heidi Helene Sveen
Forfatter og samfunns-debattant

Forfatter og samfunnsdebattant Heidi Helene Sveen, innledet for Universitets- og høgskolerådet under deres seminar på Arendalsuka der temaet var seksuell trakassering. Sveen har skrevet debattbok om temaet. Boken Såpass må du tåle kom ut i 2016 - før #metoo-kampanjen - og har undertittel «Sex, krenkelser og offentlig debatt».

Til de frammøtte i Arendal kino gjenfortalte hun også sin egen trakasseringshistorie, men uten å nevne navn.

Etter møtet sa Sveen til Khrono at hun synes det er problematisk at så mange ansatte bare forsvinner etter at de har fått varslinger eller anklager om trakassering mot seg.

Heidi Helene Sveen mener det er problematisk at ansatte kan stikke av fra varslingssaker. Foto: Siri Ø. Eriksen
Heidi Helene Sveen mener det er problematisk at ansatte kan stikke av fra varslingssaker. Foto: Siri Ø. Eriksen

Sveen mener at det ligger et ansvar hos den institusjonen hvor trakasseringen har foregått for å undersøke og håndtere sakene.

— Man kan ikke bare stikke av fra slike hendelser. For de som er blitt utsatt for trakassering er det viktig at noen plasserer ansvaret for det som er skjedd, sier Sveen.

Rettsløse varslere

Khrono, og flere andre medier, har omtalt flere saker der nettopp dette har skjedd. Ved Universitetet i Stavanger sluttet to ansatte tidligere i år som følge av anklager om seksuell trakassering.

Om den ene saken uttalte rektor Marit Boyesen til Stavanger Aftenblad at saken ikke hadde vært enkel å håndtere siden professoren selv sa opp.

— Vi fikk derfor ikke fulgt opp saken på samme måte som vi ville dersom vedkommende fremdeles jobbet hos oss. Det er naturligvis et dilemma for oss. Vi ønsket å få opplyst saken så godt som mulig, sa Boyesen den gang.

— Varslerne står rettsløse igjen når dette skjer, mener Heidi Helene Sveen.

Vanskelig dilemma

Rektor Marit Boyesen ved Universitetet i Stavanger sier til Khrono at dette skaper en vanskelig situasjon for institusjonen som er i ferd med å behandle saken.

— Ja, dette er et dilemma: Vi vil belyse saken fra begge sider, vi vil gjøre våre vurderinger og konklusjoner av hensyn til alle involverte. Men når den som får varsler mot seg sier opp jobben er han eller hun ikke ansatt lenger, og vi står uten mulighet til å følge opp saken videre, sier Boyesen til Khrono.

Boyesen vurderer å opplyse ny arbeidsgiver

Khrono, og øvrige medier, har omtalt flere saker der nettopp dette har skjedd. Ved Universitetet i Stavanger har to ansatte sluttet tidligere i år, som følge av anklager om seksuell trakassering. I ett av tilfellene fikk en professor varsler mot seg fra 13 tidligere studenter.

Rektor ved Universitetet i Stavanger Marit Boyesen på Kontaktkonferansen 2016.
Rektor ved Universitetet i Stavanger Marit Boyesen på Kontaktkonferansen 2016.

UiS-rektor Boyesen understreker at hun ikke kjenner til at det har vært en konkret problemstilling for universitetet at en tidligere ansatt med alvorlige varsler mot seg får stilling ved en annen institusjon.

— Hva tenker du om en eventuell situasjon der en mulig ny arbeidsgiver kontakter dere for opplysninger om en tidligere ansatt som sluttet på grunn av en kommende varslingssak?

— Her er det veldig viktig å utøve skjønn i hver enkelt sak, og vurdere alvorlighetsgraden i varslene som har kommet. Men i en type alvorlige saker vi har hatt flere tilfeller av, der det gjelder en adferd som utgjør et mønster og har vart over tid, og meldingene kommer fra flere varslere: Da synes jeg det ville vært naturlig å nevne at vi har hatt en varslingssak mot vedkommende.

Kan ta kontakt selv

— Kunne det vært aktuelt å kontakte en ny arbeidsgiver selv?

— I sånne svært alvorlige saker som nevnt, hvis vi får kjennskap til at vedkommende får eller har en stilling ved en samarbeidende institusjon, for eksempel en annet medlemsinstitusjon i Universitets- og høgskolerådet, ville det vært naturlig å ta dette opp med ledelsen der, sier Boyesen.

Hun legger til:

— Samtidig skal man være veldig forsiktig. Det er som sagt viktig å utøve skjønn i hver enkelt sak, og i denne type saker er det nødvendigvis vanlig at man ikke kjenner saken fullt ut. Det skal jo også finnes mulighet for at de som trår feil, får gå videre i livet uten å bli stemplet og bære dette med seg for alltid.

Rektor Mortensen vil si fra

Jeg mener at det er riktig å dele informasjon som sikrer et trygt læringsmiljø i sektoren,
Jørn Mortensen
Rektor, Kunsthøgskolen i Oslo

Rektor ved Kunsthøgskolen i Oslo, Jørn Mortensen, har stått midt oppi behandlingene av flere varsler om seksuell trakassering siste året, og han sitter også i arbeidsgruppen som Universitets- og høgskolerådet (UHR) har opprettet mot uønsket seksuell oppmerksomhet og mobbing.

Rett før sommerferien i år konkluderte Kunsthøgskolen i tre varslingssaker, der den ene endte med avskjed, selv om professoren som fikk sparken selv sa opp kort tid før vedtak om avskjed ble gjort. Han har nå klaget på vedtaket om avskjed.

I en annen sak fant de ikke grunnlag for å konkludere med at den ansatte hadde begått seksuell trakassering, men det er sannsynliggjort at vedkommende har brutt KHiOs etiske retningslinjer, og vedkommende sluttet frivillig. I en tredje sak er det påstander om seksuell trakassering fra en nåværende ansatt som ikke er tilstrekkelig underbygd og saken er dermed avsluttet.

— Hva gjør du hvis en av dem som har sluttet hos deg søker seg jobb et annet sted og du blir ringt opp av en ny arbeidsgiver for en referansesjekk. Vil du informere om sakene og advare en ny arbeidsgiver?

— Dette er et veldig stort dilemma. Det kan være snakk om å dele personsensitive opplysninger som kan være unntatt offentlighet. Men jeg ville sterkt vurdere å gjøre det. Jeg er nok blitt mindre konservativ på dette i dag enn tidligere. Jeg mener at det er riktig å dele informasjon som sikrer et trygt læringsmiljø i sektoren, sier Mortensen.

Gode referansesjekker viktig

— De eksterne representantene i varslingsgruppen til Kunsthøgskolen har også kritisert dere for ikke å drive god nok referansesjekk ved ansettelser?

— Kritikken gikk på kvaliteten på at vi ikke hadde gjort referanseinnhenting ved kalling og at vi ikke hadde klare retningslinjer for innhenting av referanser i saker hvor ansatte blir kallet til jobb og ikke er gjennom en ordinær ansettelsesprosess, sier Mortensen.

Men han mener at referansesjekk uansett er viktig.

— Men selv om man gjør referanseinnhenting så kan noen velge å ikke dele sensitiv informasjon, og som ansettende institusjon har man heller ingen garantier, sier Mortensen.

Vil dele informasjon

Han mener likevel det er viktig å skille mellom saker.

— Vi skal drive anstendig. Mistanke skal ikke bringes videre, og man bør ikke hente referanser fra for eksempel lukkede grupper på Facebook, sier Mortensen, og legger til:

Jeg hadde fortalt om alt det positive ved personen også, men fått med at personen sluttet når vi var i ferd med å åpne en sak
Kathrine Skretting
Rektor, Høgskolen i Innlandet

— I saker der det foreligger en konklusjon og også eventuelt en reaksjon, så ville jeg nok delt informasjonen med en potensielt ny arbeidsgiver. Lovens hensikt er å sikre at det ikke skjer trakassering. Dersom det skjer, er hensikten å hindre at det fortsetter å skje, sier han.

Rektor ved Høgskolen i Innlandet, Kathrine Skretting. Foto: Ketil Blom Haugstulen
Rektor ved Høgskolen i Innlandet, Kathrine Skretting. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Innlandet-rektor: Hadde fortalt

Kathrine Skretting, rektor ved Høgskolen i Innlandet, resonnerer på samme måte.

— I et scenario der en ansatt hadde fått varsler mot seg og blitt orientert om dem, og så valgte å si opp uten å innrømme noe, hadde jeg fortalt om det hvis en ny arbeidsgiver ringte og spurte. Jeg hadde fortalt om alt det positive ved personen også, men fått med at personen sluttet når vi var i ferd med å åpne en sak, sier Skretting.

Rektoren ved Innlandet mener det samme hvis det var henne selv som var den nye arbeidsgiveren:

— Hvis jeg hadde en ledig professorstilling, og fikk en søker som gjentatte ganger hadde provosert yngre studenter med slibrigheter og kommentarer om kropp, tenker jeg at det ikke er en person man ønsker å ha som lærer. Slikt hadde jeg ønsket å få vite om fra tidligere arbeidsgiver, sier Skretting, og legger til:

— Jeg mener så absolutt at det skal finnes rom for tilgivelse og forlatelse, at folk kan forandre seg og gjøre opp med tidligere dumme handlinger og slå inn på en annen vei. Det må vi være åpne for i vår sektor, men da må det komme tydelig fram i intervjuet og tilsettingsprosessen.

Vanskelig sak på Innlandet

Også Skretting har håndtert en vanskelig sak ved høgskolen det siste året, noe hun fortalte om til Khrono tidligere i år, men verken ved Universitetet i Stavanger eller Høgskolen i Innlandet håndterer de noen trakasseringssaker akkurat nå, opplyser rektorene.

Ved Kunsthøgskolen i Oslo er det nylig kommet inn to nye varslingssaker. Den ene handler ikke om seksuell trakassering. Den andre saken undersøker de om kan være seksuell trakassering.