Debatt ● Trine Bjerva og Ingrid Guldvik

Derfor bør ledelse være meritterende for opprykk i akademia

Sektoren trenger kompetente ledere. Men for å unngå at ledelse blir en akademisk blindvei, bør lederoppgaver eksplisitt og systematisk vurderes som meritterende ved opprykkssøknader.

Kompetanse fra ledelse vil derfor være verdifullt både i undervisning, veiledning, forskning og utviklingsarbeid på kortere sikt og for mer langsiktig utvikling av faglige og pedagogiske tilnærminger, skriver kronikkforfatterne.
Trine Bjerva
Førstelektor Trine Bjerva
Ingrid Guldvik
Professor emerita Ingrid Guldvik
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Universitets- og høgskolesektoren (UH-sektoren) trenger kompetente ledere, men hvis mulige kandidater må nedprioritere kompetanseopprykk blir det krevende å rekruttere nye ledere. For å unngå at ledelse blir en akademisk blindvei foreslår vi at lederoppgaver eksplisitt og systematisk vurderes som meritterende ved opprykkssøknader.

Norsk akademia har to karriereløp til toppkompetanse; professorstigen og dosentstigen. Om ledelse sier veilederen for opprykk til førstelektor at ledererfaring vil være meritterende i den grad en kan dokumentere initiativ til og ledelse av utviklings- og endringsprosesser, mens for opprykk til dosent knyttes kvalifikasjoner til ledelse av FoU-prosjekter. Ledelse nevnes ikke i forskriften om opprykk til professor.

Gjennom blant annet Stortingsmelding 18 (2014—2015) har nasjonale myndigheter lagt vekt på å styrke ledelsen av UH-sektoren. Mellomlederstillingen synes likevel ikke å ha spesielt høy status. Det kommer blant annet av at ledelse i akademia kan være utfordrende fordi de som skal ledes har høy faglig kompetanse og forventer høy grad av autonomi i jobben.

Våre erfaringer som ledere i akademia og ansvarlige for kompetanseheving blant ansatte er at søknader om opprykk vurderes ulikt, spesielt til førstelektor og dosent, på bakgrunn av vage kriterier, ulikt utformede søknader og sakkyndige utvalg som vurderer meritterende arbeider forskjellig. Forskning på feltet støtter våre erfaringer. Særlig tydelig er det at erfaringer fra ledelse i liten grad trekkes fram eksplisitt og systematisk i søknader og vurderinger.

Hvordan kan erfaring fra ledelse bidra inn i en faglig karrierevei til førstestilling eller toppstilling? Mellomledere i akademia, så som institutt-, seksjons- og fagenhetsledere, opererer i et slags dobbelt byråkrati der den faglige linjen domineres av fagnormer og den administrative linjen styres av en økonomisk administrativ logikk. Lederne må se helheten og arbeide både på det operasjonelle og strategiske nivået, i egen enhet og samtidig ha sentrale roller i ledergrupper i fakultetet. Kompetanse fra ledelse vil derfor være verdifullt både i undervisning, veiledning, forskning og utviklingsarbeid på kortere sikt og for mer langsiktig utvikling av faglige og pedagogiske tilnærminger.

Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger stiller krav om omfattende forsknings- og utviklingsarbeid. I denne sammenheng vil vi foreslå at ledelse defineres som et selvstendig utviklingsarbeid, og at det er meritterende i den grad det kan dokumenteres i en kompetansevurdering, f.eks. i form av kurs, bekreftelser, rapporter og refleksjon rundt egen utvikling i profileringsdokumentet/søknaden. Ved vurdering av kvalitet og omfang på arbeider vil det være fruktbart at komiteer er opptatt av bredde i kompetanser, og ledelse kan være en måte å vise bredde på.

Et utvalg nedsatt av Universitets- og høgskolerådet har foreslått en videreutvikling av måter å vurdere forskningskvalitet og akademiske karrierer på. Innad i UH-sektoren er det altså ønskelig å inkludere en større bredde av kompetanser som er relevante for ansettelse og opprykk. I Veileder for vurdering av akademiske karriereløp, NOR-CAM, nevner utvalget spesifikt ledelse- og organisasjonserfaring. Forskning viser at ledelse ikke bare er utviklende for den enkelte, men også for organisasjonen som helhet. Mellomledere tilegner seg ny kunnskap og ser i større grad enn tidligere helheten i egen organisasjon, og på den måten vil de kunne bidra til nødvendig endrings- og utviklingsarbeid. Slik vi ser det, bør ledelse derfor være meritterende for kvalifisering og inngå i den samlede vurderingen av kvalitet og omfang.

For å ivareta UH-institusjonenes kjerneoppgaver trenger sektoren ikke minst gode ledere som får lov til å konsentrere seg om og utvikle seg som ledere uten at det går på bekostning av egne karrieremessige muligheter.

Trine Bjerva og Ingrid Guldvik

UH-sektoren trenger ansatte som er dedikerte både til undervisning, veiledning, forskning og utviklingsarbeid. Behovet for variert kompetanse forsterkes av at universiteter og høgskoler stadig blir større og mer komplekse organisasjoner. For å ivareta UH-institusjonenes kjerneoppgaver trenger sektoren ikke minst gode ledere som får lov til å konsentrere seg om og utvikle seg som ledere uten at det går på bekostning av egne karrieremessige muligheter.

En tydeliggjøring av at ledererfaring er et selvstendig kriterium i opprykkssammenheng kan stimulere til rekruttering av mellomledere. Slik kan vi unngå at ledelse i akademia blir en blindvei, og sørge for at det heller blir en motivasjon for å gå inn i lederposisjoner og bidra til fag- og organisasjonsutvikling.

meninger ledelse ingrid guldvik høgskolen i innlandet debatt rekruttering merittering trine bjerva
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Vil ha sjukepleie frå hausten 2025

    Hilde Kristin Strand

    Styret ved Høgskulen i Volda vedtok 11. desember at dei ønskjer oppstart av sjukepleieutdanning frå august 2025. I vedtaket heiter det at ein går vidare med planane, men at ein i januar både skal handsama søknad om akkreditering og få ei sak om finansieringsplan.

    Som Khrono har skrive, var både rektor og høgskuledirektør uroa for at prosessen går for fort. I styremøtet understreka begge at dei meiner at det er viktig at ein likevel satsar på august 2025. Dette var styret, etter ein lang debatt, samde om. Det var spørsmål knytt til finansiering og særleg til flytting av studieplassar, som gjorde at styret hadde ein del spørsmål. Høgskulen har ikkje fått eigne studieplassar frå Kunnskapsdepartementet til sjukepleie- og etterkvart vernepleieutdanning, så ein må sjølve finna rom for dette. Det er i første omgang snakk om tjue studieplassar i sjukepleie, i eit deltidsløp.

    — Det er eit sterkt ønske om og stor entusiasme kring, desse studieplassane i samfunnet rundt oss. Me vil få eit forklaringsproblem dersom me utset oppstart, sa Jorunn Sem Fure.

    Ho er dekan ved Avdeling for samfunnsfag og historie, som er dei som skal husa ei eventuell helseutdanning.

    Fure sa i si orientering at både øvingslab og avtalar om praksisplassar er godt i rute.

  • SiN har fått nytt styre

    Joar Hystad

    Stipendiatorganisasjonene i Norge (SiN) har fått nytt styre, som skal tiltre 1. januar 2025.

    Det fremkommer i en pressemelding.

    Karl Henrik Storhaug Reinås ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo er valgt som ny leder, og overtar dermed roret etter Ingvild Bergom Lunde.

    Resten av det nye styret ser slik ut:

    • Nestleder: Claire Degail, TODOS
    • Myndighetsansvarlig: Kamil Piotr Szura, UiSDc
    • Kommunikasjonsansvarlig: Davit Gigilashvili, DION
    • Økonomiansvarlig: Fei Song, DION
    • EuroDoc Liaison officer: Naheeda Hamza, UiODoc

    Med fornyet fokus fortsetter SiN å fremme interessene til midlertidige vitenskapelige ansatte i Norge, skriver organisasjonen i en pressmelding.

    Ingvild Bergom Lunde er strålende fornøy med at det er nettopp Karl Henrik Storhaug Reinås som overtar stafettpinnen etter henne.

    — Karl Henrik har politisk erfaring og teft, og forstår også viktigheten av å bygge gode relasjoner med medlemsorganisasjonene, melder den avtroppende lederen.

    Her er det nye styret i Stipendiatorganisasjonene i Norge.

  • 34-åring blir NHH-professor

    Elise Lystad

    Ingar Kyrkjebø Haaland (34) blir professor ved NHH, melder høgskolen.

    — Fantastisk gøy. Jeg har jobbet med kolleger i en helt fantastisk forskergruppe på Fair. Og det skal jeg fortsette med. Ingenting stopper opp når du blir professor. Tvert imot. Jeg har mange nye prosjekter som er i gang, sier Haaland.

    Den ferske professoren leverte doktorgraden sin for fem år siden ved NHH, og har siden 2022 jobbet ved NHH. Han er del av forskergruppen Fair ved Institutt for samfunnsøkonomi.

    — Vi har hatt den store gleden av å samarbeide med Ingar siden vi møtte han som student i bachelorkurset økonomi og psykologi for mer enn ti år siden, og er utrolig imponerte over alt han har fått til. Hans forskning er banebrytende for å forstå den økende polariseringen i samfunnet, professor Bertil Tungodden ved Fair.

    I 2023 fikk Haaland 8 millioner kroner fra Forskningsrådet som et av årets unge forskningstalenter. Han ble nylig intervjuet i Khrono og ga sine råd om hvordan man bør bruke ChatGPT.

    Ingar Haaland syns det er fantastisk å bli professor. Tidligere i år ga han Khrono sine tips til god bruk av ChatGPT.

  • Ny direktør ved Arkeologisk museum

    Elise Lystad

    Universitetet i Stavanger (UiS) har ansatt Kristin Armstrong-Oma som ny museumsdirektør ved Arkeologisk museum. hun tiltrer 17. mars 2025.

    — Jeg gleder meg stort til å gå løs på oppgaven. Særlig fordi jeg får med meg et lag med eksepsjonelt flinke folk, blant annet forskere i verdensklasse, sier Armstrong-Oma i en pressemelding.

    Armstrong-Oma er professor i arkeologi og blir den første kvinnelige direktøren på museet siden det åpnet i 1975. Hun har ambisjoner om at museet skal levere høy kvalitet og være relevant for samfunnet rundt oss. Hun har jobbet ved Arkeologisk museum siden 2013.

    — Vi gleder oss til å få Kristin Armstrong-Oma med på laget. Arkeologisk museum skal være en samfunnsaktuell arena, og jeg er sikker på at Armstrong-Oma kommer til å ivareta dette på best mulig måte, sier Mohn.

  • Fastrentene på studielånet går opp

    Elise Lystad

    Fastrentene hos Lånekassen stiger fra 1. januar.

    Dette er fastrentene som gjelder fra 1. januar:

    • 3 års bindingstid: 4,717 prosent (opp med 0,346 prosentpoeng)
    • 5 års bindingstid: 4,611 prosent (opp med 0,403 prosentpoeng)
    • 10 års bindingstid: 4,583 prosent opp med 0,308 prosentpoeng)

    Flytende rente fra nyttår vil være på 5,214 prosent.

    Nye tilbakebetalere får automatisk flytende rente, de som vil ha fastrente må må søke. Det kan gjøres mellom 10.-17.desember for å få den nye fastrenten fra 1. januar. Det er 812.000 personer som betaler tilbake lån til Lånekassen.

  • Sa opp — fikk 4 millioner kroner med seg ut døren

    Joar Hystad

    I oktober 2023 sa rektor ved University of Leeds, Simone Buitendijk (66), opp stillingen sin og forlot universitetet med umiddelbar virkning.

    Med seg ut dørene fikk hun en ekstra kompensasjon på 4 millioner kroner, skriver Times Higher Education (THE).

    I Storbritannia lønnes ledere oftest per studieår, så for studieåret 2023—2024 mottok Buitendijk godt over 6 millioner kroner, selv om hun kun jobbet tre måneder i starten av studieåret.

    Universitys of Leeds' regnskap viser at den tidligere rektoren fikk 2 millioner i ordinær lønn, 2,5 millioner kroner i kontraktfestet sluttpakke og 1,6 millioner kroner som følge av tap av verv, skriver THE, som omtaler den totale utbetalingen som en av de største kjente sluttpakkene i britisk universitets- og høgskolesektor de siste årene.

    Simone Buitendijk har nå fått ny jobb som rektor ved University of Salford. Det er ikke kjent hvorfor hun sa opp, men den nederlandske 66-åringen skal ha vært kontroversiell, og blant annet ha uttalt at hun ønsket å avskaffe tradisjonelle forelesninger i UH-sektoren.

  • «Gutter til helsefag» blir nasjonalt prosjekt

    Joar Hystad

    Ved UiT Norges arktiske universitet har det de siste to årene blitt jobbet ekstra med å rekruttere flere gutter til å velge helsefagutdanninger.

    Pilotprosjektet har hatt navnet «Gutter til helsefag», og har sitt utspring i et oppdrag som UiT fikk fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) tilbake i 2022.

    Før helgen la kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffera (Ap) frem regjeringens nye likestillingsstrategi, og der kom det fram at «Gutter til helsefag» nå skal bli et nasjonalt og flerårig prosjekt, skriver iTromsø.

  • Gjennomførte sitt største arrangement noensinne

    Joar Hystad

    I helgen var 1700 internasjonale studenter, vitenskapelige ansatte og bedriftspartnere samlet i Bergen da Norges Handelshøyskole (NHH) arrangerte «CEMS annual events og graduation».

    CEMS-skoler kapret blant annet to av de seks topplasseringene på Financial Times’ ferske rangering over de beste handelshøyskolene i Europa. Under CEMS-paraplyen tilbys to grader som kan kombineres med et masterprogram ved den enkelte skole.

    Lørdag ble samlingen rundet av med en høytidelig avslutningsseremoni for nesten 600 masterstudenter i Grieghallen, skriver NHH i en pressemelding.

    Akademisk direktør ved NHH, Jan I. Haaland, uttaler at det er stort å få være vertskap for samlingen i Bergen.

    — Dette har gitt oss en mulighet til å ønske CEMS-kolleger og kandidater fra hele verden velkommen til NHH og Bergen, og å vise frem hva vi har å tilby, både som skole og som by, sier Haaland.

    Det er i 2024 23 år siden sist tilsvarende arrangement ble arrangert av og ved NHH. Årets arrangement er det største som er blitt arrangert ved NHH noensinne.

    Lørdag var det full fest i Grieghallen i Bergen.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS