Debatt ● Trine Bjerva og Ingrid Guldvik

Derfor bør ledelse være meritterende for opprykk i akademia

Sektoren trenger kompetente ledere. Men for å unngå at ledelse blir en akademisk blindvei, bør lederoppgaver eksplisitt og systematisk vurderes som meritterende ved opprykkssøknader.

Kompetanse fra ledelse vil derfor være verdifullt både i undervisning, veiledning, forskning og utviklingsarbeid på kortere sikt og for mer langsiktig utvikling av faglige og pedagogiske tilnærminger, skriver kronikkforfatterne.
Trine Bjerva
Førstelektor Trine Bjerva
Ingrid Guldvik
Professor emerita Ingrid Guldvik
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Universitets- og høgskolesektoren (UH-sektoren) trenger kompetente ledere, men hvis mulige kandidater må nedprioritere kompetanseopprykk blir det krevende å rekruttere nye ledere. For å unngå at ledelse blir en akademisk blindvei foreslår vi at lederoppgaver eksplisitt og systematisk vurderes som meritterende ved opprykkssøknader.

Norsk akademia har to karriereløp til toppkompetanse; professorstigen og dosentstigen. Om ledelse sier veilederen for opprykk til førstelektor at ledererfaring vil være meritterende i den grad en kan dokumentere initiativ til og ledelse av utviklings- og endringsprosesser, mens for opprykk til dosent knyttes kvalifikasjoner til ledelse av FoU-prosjekter. Ledelse nevnes ikke i forskriften om opprykk til professor.

Gjennom blant annet Stortingsmelding 18 (2014—2015) har nasjonale myndigheter lagt vekt på å styrke ledelsen av UH-sektoren. Mellomlederstillingen synes likevel ikke å ha spesielt høy status. Det kommer blant annet av at ledelse i akademia kan være utfordrende fordi de som skal ledes har høy faglig kompetanse og forventer høy grad av autonomi i jobben.

Våre erfaringer som ledere i akademia og ansvarlige for kompetanseheving blant ansatte er at søknader om opprykk vurderes ulikt, spesielt til førstelektor og dosent, på bakgrunn av vage kriterier, ulikt utformede søknader og sakkyndige utvalg som vurderer meritterende arbeider forskjellig. Forskning på feltet støtter våre erfaringer. Særlig tydelig er det at erfaringer fra ledelse i liten grad trekkes fram eksplisitt og systematisk i søknader og vurderinger.

Hvordan kan erfaring fra ledelse bidra inn i en faglig karrierevei til førstestilling eller toppstilling? Mellomledere i akademia, så som institutt-, seksjons- og fagenhetsledere, opererer i et slags dobbelt byråkrati der den faglige linjen domineres av fagnormer og den administrative linjen styres av en økonomisk administrativ logikk. Lederne må se helheten og arbeide både på det operasjonelle og strategiske nivået, i egen enhet og samtidig ha sentrale roller i ledergrupper i fakultetet. Kompetanse fra ledelse vil derfor være verdifullt både i undervisning, veiledning, forskning og utviklingsarbeid på kortere sikt og for mer langsiktig utvikling av faglige og pedagogiske tilnærminger.

Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger stiller krav om omfattende forsknings- og utviklingsarbeid. I denne sammenheng vil vi foreslå at ledelse defineres som et selvstendig utviklingsarbeid, og at det er meritterende i den grad det kan dokumenteres i en kompetansevurdering, f.eks. i form av kurs, bekreftelser, rapporter og refleksjon rundt egen utvikling i profileringsdokumentet/søknaden. Ved vurdering av kvalitet og omfang på arbeider vil det være fruktbart at komiteer er opptatt av bredde i kompetanser, og ledelse kan være en måte å vise bredde på.

Et utvalg nedsatt av Universitets- og høgskolerådet har foreslått en videreutvikling av måter å vurdere forskningskvalitet og akademiske karrierer på. Innad i UH-sektoren er det altså ønskelig å inkludere en større bredde av kompetanser som er relevante for ansettelse og opprykk. I Veileder for vurdering av akademiske karriereløp, NOR-CAM, nevner utvalget spesifikt ledelse- og organisasjonserfaring. Forskning viser at ledelse ikke bare er utviklende for den enkelte, men også for organisasjonen som helhet. Mellomledere tilegner seg ny kunnskap og ser i større grad enn tidligere helheten i egen organisasjon, og på den måten vil de kunne bidra til nødvendig endrings- og utviklingsarbeid. Slik vi ser det, bør ledelse derfor være meritterende for kvalifisering og inngå i den samlede vurderingen av kvalitet og omfang.

For å ivareta UH-institusjonenes kjerneoppgaver trenger sektoren ikke minst gode ledere som får lov til å konsentrere seg om og utvikle seg som ledere uten at det går på bekostning av egne karrieremessige muligheter.

Trine Bjerva og Ingrid Guldvik

UH-sektoren trenger ansatte som er dedikerte både til undervisning, veiledning, forskning og utviklingsarbeid. Behovet for variert kompetanse forsterkes av at universiteter og høgskoler stadig blir større og mer komplekse organisasjoner. For å ivareta UH-institusjonenes kjerneoppgaver trenger sektoren ikke minst gode ledere som får lov til å konsentrere seg om og utvikle seg som ledere uten at det går på bekostning av egne karrieremessige muligheter.

En tydeliggjøring av at ledererfaring er et selvstendig kriterium i opprykkssammenheng kan stimulere til rekruttering av mellomledere. Slik kan vi unngå at ledelse i akademia blir en blindvei, og sørge for at det heller blir en motivasjon for å gå inn i lederposisjoner og bidra til fag- og organisasjonsutvikling.

meninger ledelse ingrid guldvik høgskolen i innlandet debatt rekruttering merittering trine bjerva
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS