Debatt ● Hilde Larsen Damsgaard

For unyansert om merittering

Det er interessant å se nærmere på ordningens appell og relevans sett i forhold til kjønn og fagfelt. Men vi trenger et bredt og systematisk kunnskapsgrunnlag når det gjelder merittering ved ulike utdanningsinstitusjoner, slik at vi ikke konkluderer på spinkelt grunnlag, på basis av erfaringene ved én institusjon.

Meritteringsordningen er ennå relativt ny. Det betyr at den fortsatt er i støpeskjeen og må finne sin form, skriver kronikkforfatteren.
Hilde Larsen Damsgaard
Dosent og meritteringsansvarlig Hilde Larsen Damsgaard
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I et debattinnlegg i Khrono 9.12.23 tar Gunn Enli og Trine Waaktaar ved Universitetet i Oslo til orde for at det er behov for å tenke nytt om meritteringsordningen i Norge. De hevder at ordningen har grunnleggende svakheter. Den har ikke slått veldig an, den er faglig snever og appellerer mer til menn enn til kvinner. De foreslår endringer basert på erfaring med merittering på egen institusjon.

Meritteringsordningen er ennå relativt ny. Det betyr at den fortsatt er i støpeskjeen og må finne sin form. Det betyr også at det er nødvendig med et kritisk blikk på ordningen, og den praksisen som etableres omkring den. Følgelig er det behov for innspill som kan bidra til at ordningen debatteres. 

Men ut fra min erfaring som ansvarlig for meritteringsordningen ved USN, som leder av flere meritteringskomiteer og som vurderer av i underkant av 100 meritteringssøknader, har jeg behov for å nyansere Enlis og Waaktaars innspill, ikke minst fordi de trekker sine nokså bastante konklusjoner basert på erfaringene ved én utdanningsinstitusjon.

Det første de spiller inn som en svakhet, er at ordningen er rettet mot individer og ikke miljøer. Intensjonen med meritteringsordningen kan sies å være tredelt. Den skal øke undervisningens status slik at forskningsvirksomhet og undervisningsarbeid likestilles. Den skal gi fremragende undervisere anerkjennelse for arbeidet med undervisning, og den skal bidra til at det skapes faglige fellesskap, også omtalt som en kultur for kvalitet når det gjelder undervisning. Det kollektive aspektet er følgelig sentralt i meritteringsordningen. 

Det kan godt tenkes at det kan styrke ordningen at også fagmiljøer kan søke. Dette er en mulighet som Universitetet i Bergen allerede har tatt i bruk. Men etter min oppfatning vil det være svært uheldig og ikke i tråd med ordningens samlede intensjon hvis det å søke merittering som underviser kun blir en kollektiv mulighet. Mange meritterte undervisere har over tid vært foregangskvinner og menn, inspirasjonskilder og spydspisser i og utenfor sine fagmiljøer. Ofte har de initiert samarbeid og utviklingsarbeid som fagmiljøene har manglet og trenger. 

Det er altså i mange tilfeller slik at det starter med en enkeltperson og ikke med et fagmiljø. Fordi forskning fortsatt gir mest status er det av betydning for enkeltundervisere å få anerkjennelse for systematisk arbeid med undervisningskvalitet over tid. Hvis det skal åpnes for at fagmiljøer skal kunne søke, bør det derfor ikke på noen måte utelukke individuelle søknader.

Det andre Enli og Waaktaar problematiserer er selvnominering. De trekker frem særlig to aspekter. Det er få søkere, og det er flest menn som søker. Konklusjonen deres er at man også bør kunne nomineres av andre. Det tar tid å få en ny ordning til å bli kjent og finne sin plass i en institusjon. At det foreløpig er få som søker, er derfor ikke nødvendigvis det samme som at ordningen ikke har «slått veldig an», slik Enli og Waaktaar hevder. Man kan vel heller ikke se bort fra at det at UiO som eneste utdanningsinstitusjon i Norge, i første omgang utnevnte meritterte undervisere kun for en tidsbegrenset periode, kan ha ført til at færre ved UiO ville ta den omfattende jobben det er å søke.

Ved UiO appellerer ordningen tydeligvis mest til menn. Ved USN og også ved andre utdanningsinstitusjoner er bildet annerledes. Her er det flest kvinner både blant søkerne og de meritterte. Der det er en klar kjønnsubalanse, er det selvfølgelig noe institusjonen bør ta tak i, men det er altså ut fra min erfaring ikke grunnlag for å hevde at det å søke merittering gjennomgående appellerer mest til menn.

Enli og Waaktaar har identifisert ulike utfordringer knyttet til merittering på egen institusjon. Men verken utfordringene eller løsningen på dem kan etter min oppfatning generaliseres slik de gjør.

Hilde Larsen Damsgaard

Selvnomineringen kan absolutt ha sine svakheter, men når meritteringsordningen er kriteriebasert og krever omfattende beskrivelse, begrunnelse, refleksjon og dokumentasjon, er det naturlig at det er en selv som vurderer om man har mulighet til å fylle kriteriene. Man nomineres av andre til en undervisningspris. Men merittering er ingen pris. Det er en søknad om en status basert på dokumentert undervisningsvirksomhet utviklet over tid. Ikke så ulikt søknad om opprykk. Og vi ville vel ikke tenke at opprykk er noe andre kan nominere en til? 

Det siste aspektet Enli og Waaktaar tar opp, er at kriteriene peker mot miljøer som forsker på utdanning. Dette er en velkjent innvending, og kan tyde på at det er behov for et kritisk blikk på de begrepene vi bruker i kriteriene til merittert underviser. Det å ha en vitenskapelig tilnærming kan imidlertid operasjonaliseres slik at det åpner opp for søkere fra ulike fagfelt - søkere som har det til felles at de jobber systematisk med å utvikle, begrunne, reflektere over, dele og formidle egen undervisningspraksis. Forskrift for ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger stiller dessuten krav om at søkere innenfor alle fagområder må dokumentere utdanningsfaglig kompetanse. Dette er med på å tydeliggjøre at kompetansekravet gjelder alle, ikke bare de som forsker på utdanning. Merittering kan forstås som en videreutvikling av denne utdanningsfaglige kompetansen.

Enli og Waaktaar har identifisert ulike utfordringer knyttet til merittering på egen institusjon. Men verken utfordringene eller løsningen på dem kan etter min oppfatning generaliseres slik de gjør. Jeg diskuterer gjerne merittering og dens mulige slagsider. Det er interessant å se nærmere på ordningens appell og relevans sett i forhold til kjønn og fagfelt. Vi kan absolutt diskutere om det kan være en idé også å åpne for kollektiv merittering. 

Men vi trenger et bredt og systematisk kunnskapsgrunnlag når det gjelder merittering ved ulike utdanningsinstitusjoner, slik at vi ikke konkluderer på spinkelt grunnlag, på basis av erfaringene ved én institusjon.

hilde larsen damsgaard debatt universitetet i sørøst-norge merittering merittert underviser meninger
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS