Debatt ● Yngve Troye Nordkvelle
Karriere-veileder med blinde flekker
NOR-CAM to år etter: I UHRs «Veileder for vurdering i akademiske karriereløp», finnes ikke ordet «student». Hvorfor er arbeidet som kreves for å få studenter til å trives, lære og utvikles så usynlig i karriereutvikling?
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
«Veileder for vurdering i akademiske karriereløp» eller NOR-CAM — en verktøykasse ble publisert i 2021. Den ble av mange sett på som et pusterom for å tenke nytt om rekruttering, kvalifisering og hvilke reelle kvalifikasjonsbehov man har i sektoren. Har to års virkning satt noen spor? Og hva er sjansene for at det vil bli en endring?
Gevinsten med utredningen er at den uttrykker et ønske om å inkludere en større bredde av kompetanser for ansettelse i akademia. For å få til det er det nødvendig å strupe tendensene til kvantifisering av resultater og bibliometriske målemetoder som viktigste kriterium. Den gode intensjonen er tydelig, men den blinde flekken er åpenbar for studenter og de som er lærere i høyere utdanning. NOR-CAM (kort for Norwegian Career Assesment Matrix, red.anm.) sier ytterst lite om hvilken vekt arbeid med studenters ve og vel, læring og utvikling skal ha for lærernes karriereutvikling. Ordet «student» finnes ikke i utredningen, «undervisning» er nevnt 2 ganger. Forskning er nevnt 139 ganger.
NOR-CAM framhever undervisning, forskning og samarbeid med samfunnet som de viktigste arbeidsområder man skal veies på. Det nærmeste presisjonsnivået utredningen har når det gjelder undervisning er «omfang, utvikling av nye studieprogrammer» til tross for at dette virksomhetsområdet i seg selv skal legge beslag på halvparten av førsteamanuenser og professorers tid, og opp til 90 % av lektorers tid.
I den såkalte verktøykassen er det brukt 14 kulepunkter for å operasjonalisere forskningen mot fire — 4 — for å operasjonalisere undervisning. Det er rimelig å hevde at denne språkløsheten i liten grad skaper tillit til at vekten på forskningsresultater — som utredningen altså nevner i 139 tilfeller — vil bli synderlig forskjøvet i retning av utdanning, undervisning, veiledning, vurdering og sensur og de utallige andre oppgaver i det akademiske husholdet. I det hele tatt er arbeidet som kreves for å få studenter til å trives, lære og utvikles som neste generasjons akademiske arbeidskraft så godt som usynlig.
Det later til at lite av innholdet i det veiledningsmaterialet Universitets- og høgskolerådet laget for «den andre karriereveien» — førstelektor og dosentstigen — er kommet med i NOR-CAM. Utredningen viser etter mitt syn ikke noen bred forståelse av bredden i det akademiske arbeidet, som ifølge de australske forskerne Angela Brew og David Boud krever akademisk «artisanship» — en profesjonalitet knyttet til totaliteten av arbeidet i akademia.
NOR-CAM uttrykker en prisverdig holdning. Budskapet til dem som ønsker å gjøre en karriere, er at de bør orientere seg langt bredere enn å skrive artikler som få eller ingen leser. Jeg tviler likevel på om utredningen vil flytte noen merkesteiner.
To år etter introduksjonen er det få spor av at intensjonen er nådd fram til vurderingskomiteer eller søkere. Det later til at en setning i utredningen: «Arbeidsgruppen mener at det i norsk sammenheng handler om å videreutvikle og systematisere gjeldende praksis, snarere enn å endre radikalt på dagens vurderingsregime» kan ha dysset mange instanser i en lett søvn. Et enkelt søk på Google viser at arbeidsgrupper er i gang med å tilpasse og innpasse tanker fra utredningen, og arbeidsgruppen som laget utredningen hevder at norske tilsettingsprosesser er mer åpne for de myke ferdighetene som undervisning og ledelse.
Det er en lite begrunnet mening. Forskning peker på at det er de vitenskapelige kvalifikasjonene som verdsettes høyest også ved tilsetting som førstelektor der meritter som lærer skal telle langt mer. Annen forskning viser at det som regel er kvinner som tar de tyngste takene for studentenes ve og vel, for kollegial støtte og utvikling, som er mest lojale og kollektivt orienterte. Det er en virksomhet som blir lite påaktet i utredningen.
NOR-CAMs behandling i den norske høyere utdanning vil vise om det akademiske arbeidet for studentenes beste er en blind flekk.