Debatt ● Andreasen, Andreassen, Fossland, Høgestøl, m.fl.

Mangelfulle systemer for konfliktutsatte stipendiater

I sunne organisasjoner sørger man for at alle ansatte opplever trygghet når de ønsker å si ifra om forhold som ikke fungerer. Slik er det ikke for stipendiater, mener kronikkforfatterne.

Systemene som eksisterer for konfliktutsatte stipendiater er svært mangelfulle, og stipendiatene står ofte alene uten tydelige rettigheter, skriver forfatterne Guro Lind (oppe, f.v.), Ole Kristian Dyskeland, Sofie Høgestøl, Trine Fossland, Nils Hallvard Korsvoll (nede, f.v.), Anders T. Hjertø Lind, Ingrid Lund, Johan Kristian Andreasen og Unni Soltun Andreassen.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Tidligere innlegg i debatten:

Stipendiater som våger å si ifra om kritikkverdige forhold utsetter seg selv for en betydelig risiko. De står i fare for å bli utsatt for maktmisbruk og gjengjeldelse uten nødvendige virkemidler for å sikre en rettferdig saksgang. Dette påvirker ikke bare den enkelte stipendiat, men ofte hele arbeidsmiljøet.

Her er noen nylige eksempler fra norske universiteter og høgskoler på problematiske situasjoner stipendiater har støtt på med veileder (delt med tillatelse, men anonymisert grunnet frykt for represalier):

  • Veiledere fryser ut stipendiaten og svarer ikke på e-post på et halvt år.
  • Veileder presser stipendiaten til å bli ført opp som medforfatter på artikkel selv om bidraget har vært minimalt.
  • Veileder motarbeider overraskende og uten forvarsel stipendiaten i forbindelse med ansettelsesprosess. Motarbeidelsen skjedde i lukket rom og stipendiaten fikk aldri forsvart seg. Hen fikk ikke jobben og hen og kolleger fikk i etterkant «ikke lov» til å snakke om saken.
  • Veileder trenerer prosessen med å foreslå medlemmer til kommisjon i flere måneder på grunn av konflikt med stipendiat. Dette medfører at disputas utsettes tilsvarende.
  • Stipendiaten som opplever et vanskelig veiledningsforhold, blir bedt om å lage mat til veileder før hen får veiledning. Stipendiat tør ikke å si nei.

Eksemplene illustrerer uheldige erfaringer, som i noen tilfeller har utviklet seg til kamper stipendiatene er dømt til å tape.

De fleste stipendiater blir godt ivaretatt av kompetente veiledere og ledere, som strekker seg langt for å støtte dem, også når det oppstår utfordringer i samarbeidet. Stadig flere institusjoner tar et større institusjonelt ansvar og sørger blant annet for opplæring av veiledere. Likevel tyder saker som kommer inn til stipendiatorganisasjonene (som den enkelte ofte ikke våger å gå videre med) på at mørketallene er store.

I Norge fullfører omtrent 70 prosent av stipendiatene sin ph.d. innen seks år. En av fem kandidater fullfører aldri. Årsakene er mange og komplekse. Å gjennomføre en ph.d. er krevende og mange stipendiater står i fare for å utvikle psykisk uhelse. Noen vil selvsagt oppdage at denne karriereveien ikke er riktig for dem, men de aller fleste har et brennende ønske om å lykkes. Det å ikke fullføre en doktorgrad har ofte store personlige, institusjonelle og samfunnsmessige kostnader.

Siden forholdet mellom veileder(e) og stipendiat er preget av stor asymmetri, og veiledere i stor grad er portvoktere til stipendiaters videre forskerkarriere, kan det være vanskelig å si ifra dersom noe ikke fungerer.

Forfatterne

Hovedansvaret for å levere ligger selvfølgelig på kandidaten selv, men også veilederteamet, arbeidsmiljøet og institusjonelle støttesystemer spiller en avgjørende rolle. Vi vet at et dårlig forhold mellom veilederen og stipendiaten er en viktig årsak til at mange ikke klarer å fullføre.

Det er veldokumentert i tidligere studier at veiledningskvalitet og relasjonen mellom veileder(e) og stipendiat er avgjørende for at kandidaten skal lykkes. En god ph.d.-veiledning kjennetegnes av åpen og gjensidig kommunikasjon om forventninger, roller og ansvar, kollegial støtte samt klare og hyppige tilbakemeldinger.

Akademia er preget av et sterkt hierarki der stipendiater befinner seg langt nede på rangstigen. Siden forholdet mellom veileder(e) og stipendiat er preget av stor asymmetri, og veiledere i stor grad er portvoktere til stipendiaters videre forskerkarriere, kan det være vanskelig å si ifra dersom noe ikke fungerer.

Fortvilte stipendiater som tar kontakt med stipendiatorganisasjonene føler seg maktesløse fordi universitetet ikke har hørt på dem eller gjort noe for å hjelpe dem.

Forfatterne

På grunn av ubalansen i makt vil det ofte være nærliggende for institusjonen å støtte veileder når samarbeidet blir vanskelig. Fagmiljøer har ofte egne interesser i at bestemte veiledere fører stipendiaten i mål — noe som kan ha sammenheng med krav om veiledererfaring for professoropprykk, insentiver for medforfatterskap, samt økonomiske interesser og institusjonens behov for professorkompetanse. Dette blir særlig synliggjort når stipendiater i en krevende situasjon ber om å få bytte veiledere.

Fortvilte stipendiater som tar kontakt med stipendiatorganisasjonene føler seg maktesløse fordi universitetet ikke har hørt på dem eller gjort noe for å hjelpe dem. Basert på andres erfaringer frykter de at problemene de tar opp ikke vil bli behandlet på en rettferdig måte, og at de raskt vil bli stemplet som «problematisk» eller «konfliktskapende».

Systemene som eksisterer for konfliktutsatte stipendiater er svært mangelfulle, og stipendiatene står ofte alene uten tydelige rettigheter. Det er vanskelig å ivareta nøytralitet når det er så stor ubalanse i maktforholdene, spesielt når fast ansatte kollegaer er involvert.

I en nylig sak om en konflikt mellom veileder og stipendiat ved NTNU, uttaler instituttlederen at det finnes gode systemer for å håndtere slike konflikter. Likevel opplever stipendiaten manglende ivaretakelse, noe som illustrerer poenget vårt. Institusjonene er ikke innrettet på måter som ivaretar stipendiatene. Et godt system betyr ikke at systemet aldri svikter. Vi ser behovet for et studentombud, til tross for eksisterende gode systemer for å håndtere studentsaker. Det samme gjelder for de fast ansatte, som har et eget verneombud. Stipendiatene faller mellom to stoler.

Det er avgjørende at stipendiater har mulighet til å si ifra om kritikkverdige forhold. For å sikre at konflikter håndteres på lavest mulig nivå, må stipendiatene ha flere de kan henvende seg til, både innad i solide veilederteam, ved institusjonen som helhet, og i tillegg i form av en nøytral instans, som for eksempel et stipendiatombud. Det må også være mulig å bytte veileder(e) uten å bli utsatt for gjengjeldelser.

Både stipendiat og veileder kan oppleve veiledningsforholdet problematisk. Likevel er det et asymmetrisk forhold der stipendiater bærer de største kostnadene og risikerer mest når ting ikke fungerer. Akademia har alt å vinne på å ta godt vare på sine nye forskere og påta seg et langt større institusjonelt ansvar.

Skrevet av:

    Johan Kristian Andreasen, førstelektor og ph.d.-kandidat, Institutt for pedagogikk, Universitetet i AgderUnni Soltun Andreassen, stipendiat, Institutt for lærerutdanning, styremedlem NTNUTrine Fossland, professor, RESULT, Universitetet i TromsøSofie Høgestøl, førsteamanuensis, Institutt for offentlig rett, Universitetet i OsloIngrid Lund, professor, Institutt for pedagogikk, Universitetet i AgderGuro Elisabeth Lind, Leder, ForskerforbundetAnders T. Hjertø Lind, Leder, Organisasjonen ferske forskere (OFF)Ole Kristian Dyskeland, Leder, Stipendiatorganisasjonene i Norge (SiN)Nils Hallvard Korsvoll, Leder, Akademiet for yngre forskere (AYF)
johan kristian andreasen stipendiatorganisasjonene i norge stipendiater sofie høgestøl psykisk helse veiledning organisasjonen ferske forskere ole kristian dyskeland nils hallvard korsvoll meninger makt trine fossland ingrid lund guro elisabeth lind forskerforbundet debatt anders t. hjertø lind akademiet for yngre forskere unni soltun andreassen
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS