Debatt åse gornitzka og frode helland

Langtidsplanen er et vern for demokratiet

Når regjeringen nå skal revidere gjeldende «Langtidsplan for forskning og høyere utdanning» (LTP), mener Universitetet i Oslo at demokrati og ulikhet bør utgjøre en av planens fem langsiktige prioriteringer.

Dekan Frode Helland (bildet) leder arbeidsgruppen for demokrati og ulikhet i UiOs arbeid med regjeringens nye langtidsplan for forskning og høyere utdanning.
Dekan Frode Helland (bildet) leder arbeidsgruppen for demokrati og ulikhet i UiOs arbeid med regjeringens nye langtidsplan for forskning og høyere utdanning.
Publisert Oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Demokratiet er i dag under press, også i Norge og land som ligger nær oss, geografisk eller kulturelt. Økende ulikhet er en parallell trend som tærer på samfunnsformasjonen, nasjonalt og internasjonalt. Når regjeringen nå skal revidere gjeldende «Langtidsplan for forskning og høyere utdanning» (LTP), mener Universitetet i Oslo at demokrati og ulikhet bør utgjøre en av planens fem langsiktige prioriteringer.

I en tid med store demografiske endringer, økende polarisering, og framvekst av parallelle offentligheter, er det nødvendig å stille de store spørsmålene om hvordan demokratiske prosesser og institusjoner kan tåle og forme de pågående samfunnsendringene, men også hvordan disse institusjonene må fornyes og tilpasse seg for å kunne bidra til inkludering og likestilling, unngå å forsterke fragmentering, og håndtere sosial og økonomisk ulikhet.

En rekke institusjoner og rettigheter, som et velfungerende forvaltningsapparat, flerpartivalg med allmenn stemmerett, ytringsfrihet og forsamlingsfrihet, regnes som nødvendige for å realisere et fullverdig demokrati. Undergraving av dette vil redusere kvaliteten til demokratier, og i ytterste konsekvens føre til at demokratiet bryter sammen og erstattes av autoritært styre. Hva som skjer, hvordan og hvorfor det skjer, og hvordan ulike prosesser interagerer krever tverrfaglige tilnærminger.

De siste tiårenes globalisering av økonomien har løftet mange mennesker ut av dyp fattigdom, men samtidig skapes stor ulikhet i mange land – også i Norge og Skandinavia som tradisjonelt har vært velferdsregimer med små inntektsforskjeller. Norge har en av de høyeste andelene av (dollar) millionærer per capita, og ulikheten i formue er høy og økende.

Sykdom eller uhelse kan begrense mulighetene til å bidra og delta i samfunnslivet eller etablere sosiale relasjoner med andre mennesker, og kan dermed sies å frarøve individer sitt medborgerskap. Sosiale helseforskjeller kan føre til marginalisering og redusert deltagelse i demokratiske prosesser.

Et annet aspekt er at private aktører utøver betydelig makt i utviklingen og fordelingen av medikamenter og helsetjenester, og de siste tiårene også i bistandsfeltet. Helsedata, biologiske data og genetiske data har avgjørende betydning i utviklingen av nye behandlingsformer. Dette gir også muligheter og utfordringer både i bruk og forvaltning og hvordan balansen mellom offentlighet og personvern bør være.

Befolkningen er i mange demokratier blitt mer kulturelt og erfaringsmessig kompleks. Dette er både en styrke og en utfordring. Utvikling av medborgerskap skjer ikke bare i storsamfunnet, men også i mindre grupperinger. Polarisering og politisk splittelse kan utgjøre en trussel, og et komplekst samfunn trenger enighet om hvordan man håndterer uenighet og utvikler en felles politisk kultur.

Demokratiet kommer under press dersom etniske, religiøse og språklige minoriteter faller utenfor, og hvis mindre privilegerte samfunnsgrupper i liten grad representeres i politiske organer. Ikke minst dersom klasseforhold også blir «rasialisert» står man i fare for at vesentlige samfunnsgrupper faller utenfor demokratisk innflytelse og deltakelse. En demokratisk kultur er kjennetegnet av en vid, inkluderende og raus forståelse av tilhørighet til fellesskapet. Å forstå hvordan en inkluderende og demokratisk kultur kan bygges og sikres, er viktigere enn noensinne.

Organiseringen av kunnskapssamfunnet, fra grunnskole til høyere utdanning og forskning, er en nøkkelfaktor som virker inn på innholdet i demokratiske beslutninger, hvordan institusjoner evner å gjennomføre offentlig politikk og kvaliteten i offentlig tjenesteyting. Det kan ha stor betydning for medborgerskap, deltakelse i samfunnet og tillit til kunnskap og ekspertise.

I Norge har den offentlige grunnskolen tradisjonelt vært en arena der barn og unge med ulik sosio-økonomisk bakgrunn møtes og får et felles språk og kunnskapsgrunnlag, noe som gir like muligheter til retorisk medborgerskap. I storbyene, og spesielt i Oslo, ser fellesskolen imidlertid ut til å være under press, blant annet grunnet store geografiske skiller i inntekt og utdanning. Videre er det store og vedvarende sosiale skjevheter i hvem som oppnår høyere utdanning.

Globaliseringen av økonomi og teknologiutvikling er en utfordring for demokratisk kontroll av samfunnsutviklingen slik vi tradisjonelt har forstått demokrati innenfor en nasjonalstatlig ramme. Globaliseringsprosessene, også innenfor kultur, klima eller helse, gjør internasjonalt og regionalt samarbeid nødvendig.

Likevel er det fremdeles en nøkkelutfordring for folkestyret hvordan internasjonale institusjoner kan bli mer offentlige, transparente og forankret i demokratiske prosesser, og slik inngå mer legitimt i en demokratisk politisk orden. For å oppnå dette, må vi forstå interaksjonene mellom internasjonale organisasjoner, nasjonale demokratiske institusjoner, og global handel.

Digitalisering og teknologisk utvikling kan både styrke og true demokratiet. Enklere tilgang på informasjon, digitale arenaer for aktivt medborgerskap og mer effektive og tilgjengelige offentlige tjenester, kan øke den demokratiske deltakelsen og redusere ulikhet. Samtidig ser vi at algoritmestyrt tilpasset innhold utvikler ekkokamre, parallelle virkeligheter, hatretorikk og stimulerer til polariserende språkbruk.

Når kunstig intelligens framover tas i bruk i økende grad ved å ta valg og utføre handlinger basert på data og algoritmer, vil det utfordre demokratisk kontroll. Viktige spørsmål framover blir hvordan vi kan utnytte mulighetene ved kunstig intelligens på en trygg måte, og hvordan det vil påvirke samfunnssikkerhet, inkludering og demokrati.

Hvor mye, og hvilke typer ulikhet som er akseptable, og hvilken grad eller type ulikhet utgjør utfordringer for demokratiet? Dette er krevende spørsmål om komplekse samfunnsutfordringer som kaller på en sterk, tverrfaglig og systematisk forskningsinnsats framover.

Se lenke til fullstendig versjon av innspillet her.

Powered by Labrador CMS