Debatt ● Stølen og Gornitzka
Prioriteringene i Langtidsplanen må revideres
Grunnleggende forskning, demokrati og ulikhet, livsvitenskap og helse, klima, miljø og fornybar energi samt hav bør utgjør den reviderte langstidsplanens fem prioriteringer.
Publisert
Oppdatert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Vi vet ikke hva neste krise vil bringe. Erfaringene fra det siste året viser hvor viktig det er å ha et stort kunnskapsreservoar å dykke i. Disse erfaringene må vi lære av og bruke når langtidsplanen for forskning og høyere utdanning nå skal revideres. Vi skal dekke samfunnets behov i dag, men også på lengre sikt.
Pandemien utgjør selvsagt likevel ikke hele grunnlaget for revisjonen av dette svært sentrale nasjonale strategidokumentet. Langtidsplanen setter kursen for politikk, tiltak og investeringer i forskning og høyere utdanning, og danner dermed grunnlaget for framtidens samfunn, arbeidsliv, velferd og beredskap.
Det er viktig lærdom å hente fra året som har gått. Pandemien har med all tydelighet vist hvor viktig det er å ha sterke forskningsmiljøer av høy internasjonal kvalitet. Videre bekrefter erfaringene hvor viktig tilliten til, og åpenheten rundt, forskningsbasert kunnskap er for vårt samfunns møte med en altomfattende global krise. Det er ikke minst åpenbart at kunnskap fra ulike fagområder må settes sammen til et hele.
Pandemien er på ingen måte en ren medisinsk/biologisk utfordring. Den reviderte langtidsplanen må derfor anerkjenne både den betydningen langsiktig grunnleggende forskning har, og viktigheten av sektor- og fagovergripende forskning. Vi kan ikke ta utgangspunkt i en for snever definisjon av «verdi» eller «nytte».
Vi foreslår at grunnleggende forskning, demokrati og ulikhet, livsvitenskap og helse, klima, miljø og fornybar energi samt hav utgjør den reviderte langstidsplanens fem langsiktige prioriteringer, mens koblingen av forskning og utdanning, vår evne til å utnytte muliggjørende teknologier og vår evne til å ta kunnskap i bruk må ivaretas som tverrgående dimensjoner.
Vi mener planens tre overordnede mål fortsatt står seg: styrket konkurransekraft og innovasjonsevne, møte store samfunnsutfordringer og utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet. Men, det er viktig at dette ikke blir et «målhierarki» der innovasjon troner øverst.
Vi mener snarere at det er en viktig indre sammenheng mellom målene, og at fagmiljøer av fremragende kvalitet ikke minst er en forutsetning for både konkurransekraft, innovasjon og for å møte samfunnsutfordringer. Det er ingen motsetning mellom grunnleggende forskning og verdiskaping/nytte.
Evalueringsrapporten om Sentre for fremragende forskning (SFF) slår fast at «Norges satsing på den frie grunnforskningen gjennom SFF-ordningen er det viktigste enkeltstående instrument som har bidratt til å utvikle Norge til å levere verdensledende forskning i dag». Samtidig vet vi at ordningen fører til betydelig innovasjon; til dels direkte gjennom nye ideer og til dels indirekte gjennom sterke fagpersoner.
Vi registrerer med uro de politiske vinder som blåser over Europa og Norge i retning av å legge ensidig vekt på å finansiere markedsnær forskning og innovasjon. Det kan være lettere umiddelbart å se «nytten» denne, men det er den frie grunnforskningen som er selve bærebjelken i vårt lands forsknings- og innovasjonsevne. Derfor mener vi at grunnleggende forskning uten tematisk binding må inn som en egen prioritering i den reviderte langtidsplanen.
Vi registrerer med uro de politiske vinder som blåser over Europa og Norge i retning av å legge ensidig vekt på å finansiere markedsnær forskning og innovasjon.
Svein Stølen og Åse Gornitzka, UiO
Mange land preges av økende nasjonalisme, populisme og polarisering. Samtidig utfordres forskningsbasert kunnskap, ytringsfrihet og akademisk frihet fra flere hold. Økende ulikhet bredt forstått, er en parallell trend som kan vise seg å tære på samfunnsorden nasjonalt og internasjonalt. Pandemien illustrerer for eksempel hvordan også tillit og politisk-administrative institusjoners kapasitet og kvalitet er sentrale faktorer i krisehåndtering. Vi trenger kunnskap om hvordan samfunnsendringer som økt utdanningsnivå, økt sosial ulikhet, og polarisering påvirker folkestyrets virkemåte. Vi trenger kunnskap om hvordan samfunnets nøkkelinstitusjoner lærer, fornyer seg eller hvordan de forvitrer.
I EUs nye rammeprogram initieres et tverrfaglig transnasjonalt krafttak for å skjerme, utvikle og tenke nytt om demokratiske institusjoner, praksiser og kulturer. Her er norske forskningsmiljøer sterke og Norge kan bidra stort. Demokrati og ulikhet har også tydelige forbindelseslinjer til andre temaer i langtidsplanen, som helse, digitalisering, det grønne skiftet, offentlighet og ytringsfrihet.
(les videre under AnnonseN)
Last ned Khrono-appen og få varsel om den viktig debatt og nyheter.
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-
Med en slik reorientering vil det bli mulig å skape bedre sammenheng i planen og FNs bærekraftsmål vil kunne integreres bedre. Samfunnssikkerhet og samhørighet henger tett sammen med demokrati og ulikhet, så endringen betyr ikke å forkaste disse temaene, men åpner for større spørsmål og mer tverrfaglighet.
Pandemien har tydelig demonstrert behovet for å finne løsninger på tvers av fag for å håndtere store helseutfordringer. Livsvitenskapen er et slikt sektorovergripende felt som strekker seg fra genetikk, medisin og legemidler, til bærekraftig forvaltning av naturressurser, og matsikkerhet. Ved å jobbe tverrfaglig får vi nye og grensesprengende svar på spørsmål hvor én enkelt angrepsvinkel og fagdisiplin alene ikke bringer oss videre. Livsvitenskapen bidrar allerede til verdiskaping og grønn omstilling og har et stort potensiale for videre vekst.
Helse er åpenbart av stor betydning. Både fordi det benyttes store ressurser på feltet og fordi det handler om livskvalitet for den enkelte. En aldrende befolkning, demografiske endringer og mer persontilpasset medisin tilsier økt fokus på bærekraftige livsløp og nyskapende helsetjenester. Sammensatte problemstillinger innenfor medisin og helse som for eksempel genetikk, kreft, demens, hjerte- og karsykdommer, lungesykdommer og mental helse må få større plass i den reviderte langtidsplanen. Det samme gjelder utvikling av legemidler. Å få redusert forekomsten, eller finne nye behandlingsformer av disse sykdommene vil være av enorm betydning for menneskers livskvalitet og for norsk økonomi. Også her er langsiktig grunnleggende forskning av stor betydning.
Vi mener det er klokt å videreføre disse to allerede prioriterte områdene, «Klima, miljø og fornybar energi» og «Hav», som dessuten henger svært tett sammen. Det handler om biosfærens bærekraft og om bærekraftig forvaltning og næringsutvikling. Vi vil understreke betydningen av å bringe samfunnsvitenskap og humaniora sterkere inn når disse langsiktige prioriteringene skal videreutvikles. Vi trenger bredere og mer tverrfaglige tilnærminger; kunnskap fra naturvitenskapene, men også om lokal, nasjonal og internasjonal politikk, lov og rett, økonomi og kultur.
Universitetet i Oslos (UiO) endelige innspill til revidert Langtidsplan for forskning og høyere utdanning vil bygge på posisjonsnotater som argumenterer detaljert rundt våre forslag til langsiktige prioriteringer. Disse er utarbeidet av fem tverrfaglige arbeidsgrupper ved UiO. Notatene i sin helhet vil bli gjort tilgjengelig på UiOs nettsider.
