Debatt ● henrik asheim

Nå sparker vi i gang arbeidet med ny langtidsplan

Norges første langtidsplan ble lagt frem av denne regjeringen i 2014. Det markerte på mange måter et taktskifte i forskningspolitikken.

Henrik Asheim trekker frem klima som et viktig punkt i arbeidet med ny langtidsplan.
Henrik Asheim
Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim
Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Jeg husker veldig godt da regjeringen la frem statsbudsjettet for 2017 – da satt jeg på Stortinget i utdannings- og forskningskomiteen. Arvid Hallén som da var direktør i Forskningsrådet sa at de aldri tidligere hadde opplevd en slik forutsigbarhet eller noe som lignet på flerårsbudsjetter for forskning.

Jeg tror derfor vi er mange som kan være enige om at de to langtidsplanene vi har hatt, har tjent både sektoren og samfunnet godt.

I år sparker vi altså i gang arbeidet med en revisjon av langtidsplanen. Det er et arbeid jeg gleder meg til å sette i gang med. Fordi det er ingen tvil om at forskningen er helt avgjørende for å løse de store utfordringene vi står ovenfor.

Fordi forutsigbarhet er et viktig poeng med å i det hele tatt ha en langtidsplan mener jeg vi må bygge videre på det grunnlaget vi allerede har. For selv om vi oppdaterer planen hvert år, er det helt naturlig at vi viderefører det som har fungert bra.

Men samtidig som vi beholder det som virker, må vi også ta inn over oss at samfunnet endrer seg. Derfor mener jeg det er et par ting vi må vurdere.

For det første mener jeg vi må diskutere om vi skal ha tydelige samfunnsoppdrag, såkalte «missions», også her i Norge. Jeg syns det er en spennende måte å tenke forskningspolitikk på. For å forsøke å tegne et bilde av hva jeg mener skal jeg bruke tre eksempler, uten at dette er noen fasit hverken på tematikk eller innretning. Det må vi bruke tiden fremover på å diskutere i fellesskap.

Det første eksempel er klima.

Norge har gode forutsetninger, og vi skal ta en lederrolle med å kutte utslipp både nasjonalt og internasjonalt.

Henrik Asheim

Klimakrisen er en av vår tids største utfordringer. Hvis vi ikke gjør nok for å få ned utslippene av klimagasser er alternativet en global klimakrise som fratar fremtidige generasjoner de samme mulighetene vi har hatt.

Norge har gode forutsetninger, og vi skal ta en lederrolle med å kutte utslipp både nasjonalt og internasjonalt. Vi skal kutte utslippene, ikke utviklingen. Det betyr at vi må fortsette å skape nye verdier og jobber gjennom grønne arbeidsplasser. Og for å få til det så trenger vi de smarte løsningene.

Helse er det andre eksempelet.

(les videre under AnnonseN)

Last ned Khrono-appen og få varsel om den viktig debatt og nyheter.
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-

Vi lever stadig lengre og holder oss lengre på beina. Helse- og omsorgstjenesten må med andre ord betjene både en større og en eldre befolkning. For å håndtere dette må vi finne smartere måter å jobbe på.

Velferdsteknologien kan tjene oss godt på mange måter. På det første kan det bidra til å redusere den fysiske belastningen for de som jobber i tjenesten i dag. Det kan bidra til at flere eldre opplever trygghet, trivsel og kvalitet på tjenestene. Og det kan frigjøre tid til det mellommenneskelige.

Det tredje eksempelet er nok litt mer konkret: kreftgåten. Vi kjenner alle noen som har, eller har hatt kreft og den tar alt for mange liv hvert eneste år. Det foregår mye spennende forskning på dette også i Norge gjennom penger fra Horisont 2020. På NTNU forsker de på unødvendige bivirkninger av behandling mot prostatakreft. På UiO har de et forskningsprosjekt med mål om å komme frem til en kreftmedisin for å bekjempe den mest aggressive og dødelige formen for hjernekreft.

Dette var igjen bare eksempler.

Enten vi snakker om grønt skifte, velferdsteknologi eller kreftgåten så er dette tre eksempler på hvordan vi kan vurdere å koble forskningen enda tettere til samfunnets behov gjennom såkalte samfunnsoppdrag eller missions. Og jeg mener dette er noe vi må vurdere inn i den nye langtidsplanen for forskning og høyere utdanning.

forsknings- og høyere utdanningsminister ikkefront klima kunnskapsdepartementet regjeringen langtidsplan velferd langtidsplanen meninger debatt helse
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS