Debatt ● henrik asheim

Nå sparker vi i gang arbeidet med ny langtidsplan

Norges første langtidsplan ble lagt frem av denne regjeringen i 2014. Det markerte på mange måter et taktskifte i forskningspolitikken.

Henrik Asheim trekker frem klima som et viktig punkt i arbeidet med ny langtidsplan.
Henrik Asheim trekker frem klima som et viktig punkt i arbeidet med ny langtidsplan.
Publisert Oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Jeg husker veldig godt da regjeringen la frem statsbudsjettet for 2017 – da satt jeg på Stortinget i utdannings- og forskningskomiteen. Arvid Hallén som da var direktør i Forskningsrådet sa at de aldri tidligere hadde opplevd en slik forutsigbarhet eller noe som lignet på flerårsbudsjetter for forskning.

Jeg tror derfor vi er mange som kan være enige om at de to langtidsplanene vi har hatt, har tjent både sektoren og samfunnet godt.

I år sparker vi altså i gang arbeidet med en revisjon av langtidsplanen. Det er et arbeid jeg gleder meg til å sette i gang med. Fordi det er ingen tvil om at forskningen er helt avgjørende for å løse de store utfordringene vi står ovenfor.

Fordi forutsigbarhet er et viktig poeng med å i det hele tatt ha en langtidsplan mener jeg vi må bygge videre på det grunnlaget vi allerede har. For selv om vi oppdaterer planen hvert år, er det helt naturlig at vi viderefører det som har fungert bra.

Men samtidig som vi beholder det som virker, må vi også ta inn over oss at samfunnet endrer seg. Derfor mener jeg det er et par ting vi må vurdere.

For det første mener jeg vi må diskutere om vi skal ha tydelige samfunnsoppdrag, såkalte «missions», også her i Norge. Jeg syns det er en spennende måte å tenke forskningspolitikk på. For å forsøke å tegne et bilde av hva jeg mener skal jeg bruke tre eksempler, uten at dette er noen fasit hverken på tematikk eller innretning. Det må vi bruke tiden fremover på å diskutere i fellesskap.

Det første eksempel er klima.

Norge har gode forutsetninger, og vi skal ta en lederrolle med å kutte utslipp både nasjonalt og internasjonalt.

Henrik Asheim

Klimakrisen er en av vår tids største utfordringer. Hvis vi ikke gjør nok for å få ned utslippene av klimagasser er alternativet en global klimakrise som fratar fremtidige generasjoner de samme mulighetene vi har hatt.

Norge har gode forutsetninger, og vi skal ta en lederrolle med å kutte utslipp både nasjonalt og internasjonalt. Vi skal kutte utslippene, ikke utviklingen. Det betyr at vi må fortsette å skape nye verdier og jobber gjennom grønne arbeidsplasser. Og for å få til det så trenger vi de smarte løsningene.

Helse er det andre eksempelet.

(les videre under AnnonseN)

Last ned Khrono-appen og få varsel om den viktig debatt og nyheter.
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-

Last ned Khrono-appen og få varsel om den viktig debatt og nyheter.Last ned til iPhone - Last ned til Android-

Vi lever stadig lengre og holder oss lengre på beina. Helse- og omsorgstjenesten må med andre ord betjene både en større og en eldre befolkning. For å håndtere dette må vi finne smartere måter å jobbe på.

Velferdsteknologien kan tjene oss godt på mange måter. På det første kan det bidra til å redusere den fysiske belastningen for de som jobber i tjenesten i dag. Det kan bidra til at flere eldre opplever trygghet, trivsel og kvalitet på tjenestene. Og det kan frigjøre tid til det mellommenneskelige.

Det tredje eksempelet er nok litt mer konkret: kreftgåten. Vi kjenner alle noen som har, eller har hatt kreft og den tar alt for mange liv hvert eneste år. Det foregår mye spennende forskning på dette også i Norge gjennom penger fra Horisont 2020. På NTNU forsker de på unødvendige bivirkninger av behandling mot prostatakreft. På UiO har de et forskningsprosjekt med mål om å komme frem til en kreftmedisin for å bekjempe den mest aggressive og dødelige formen for hjernekreft.

Dette var igjen bare eksempler.

Enten vi snakker om grønt skifte, velferdsteknologi eller kreftgåten så er dette tre eksempler på hvordan vi kan vurdere å koble forskningen enda tettere til samfunnets behov gjennom såkalte samfunnsoppdrag eller missions. Og jeg mener dette er noe vi må vurdere inn i den nye langtidsplanen for forskning og høyere utdanning.

Powered by Labrador CMS