Debatt ● Mari Sundli Tveit

Ny langtidsplan – tid for ambisjoner og helhet

Langsiktighet og utålmodighet må gå hånd i hånd og vi trenger større dristighet og nytenkning i forsknings- og innovasjonssystemet.

Adm. dir. Mari Sundli Tveit i Forskningsrådet, fra en tidligere innspillsrunde til langtidsplanen for forskning og høyere utdanning i Kunnskapsdepartementet, da hun var rektor ved NMBU.
Mari Sundli Tveit
Administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit
Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim har satt i gang arbeidet med revisjonen av langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Dette er et svært viktig arbeid som vi har store forventninger til og der vi skal bidra med tydelige og ambisiøse råd.

En ting er sikkert. Vi står alle overfor store utfordringer i tiden fremover. Samfunnet må bli bærekraftig i bred forstand. Klimaendringer og miljø-ødeleggelser må motvirkes, og naturmangfoldet bevares. Vi må gjennom et grønt skifte ved å videreutvikle et kunnskapsintensivt og differensiert næringsliv, og det må være næringer og bedrifter som hevder seg på de internasjonale markedene slik at nye arbeidsplasser skapes i hele Norge. Det gjelder også den digitale transformasjonen som har akselerert gjennom pandemien, men som vi sannsynligvis bare har sett starten av.

Digitaliseringen vil ikke bare utfordre arbeidslivet, men også hvordan vi organiserer oss som samfunn og individer, samt at teknologien og andre forhold endrer globale maktforhold og samarbeidsmønstre. Dette kan skape utfordringer for våre demokratiske prosesser og for den geopolitiske stabiliteten. Endringer i befolkningens alderssammensetning og bosettingsmønstre skaper utfordringer for vårt helse- og velferdssystem som kan utfordre offentlig sektor, men som også åpner for nye innovative løsninger.

Vi mener langtidsplanen må være regjeringens utgangspunkt for en samlet norsk satsing på kunnskapsbasert samfunnsutvikling.

Mari Sundli Tveit, adm. dir. i Forskningsrådet

Forskningsbasert kunnskap er fundamentet for utviklingen av samfunn og næringsliv. Den akademiske friheten er en forutsetning for det liberale demokratiet og en kunnskapsbasert meningsdanning. Utfordringene knyttet til mistillit til vitenskapelig kunnskap og akademisk frihet må derfor også møtes.

Utfordringene gjør at det kan være grunnlag for å tenke gjennom prioriteringene på nytt. Mye av verdien i langtidsplanen ligger i langsiktigheten og forutsigbarheten det skaper. Likevel har omdreiningstakten i verden rundt oss blitt større og problemene mer akutte. Det grønne skiftet og digitaliseringen må vi opplagt ta inn over oss når planen revideres, konsekvensene av pandemien likeså. De store endringene betyr også at vi må forstå hvordan ulike land, regioner og enkelt­mennesker påvirkes, slik at vi kan holde på våre verdier som et rettferdig og godt samfunn. Ambisjonsnivået for den nye planen må derfor legges meget høyt.

Forsknings-, utdannings- og innovasjonspolitikken kan ikke være fragmentert eller smal. Tvert imot må ambisjonsnivået for samordnet innsats være svært høyt og vi må få maksimalt ut av midlene. Vi trenger mer samspill og koordinering på tvers av sektorer og politikkområder. Vi mener langtidsplanen må være regjeringens utgangspunkt for en samlet norsk satsing på kunnskapsbasert samfunnsutvikling.

(les videre under AnnonseN)

Last ned Khrono-appen og få varsel om den viktig debatt og nyheter.
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-

I sitt innlegg i Khrono signaliserer forskningsministeren at han ser på samfunnsoppdrag («missions») som en egnet arbeidsform i forskningspolitikken framover. Det støtter vi. I Norge må vi helt opplagt koble oss på de samfunnsoppdragene som er en del av Horisont Europa, og vi må kunne utvikle våre egne samfunnsoppdrag som virkemidler på områder der utfordringene er store og sektorovergripende. På andre områder vil det være andre virkemidler som er bedre egnet, og det må derfor tenkes helhetlig om virkemiddelbruken.

Samtidig er det viktig å understreke at ambisjonene om å løse samfunnsproblemer krever bred innsats og at det på ingen måte betyr et smalt nyttefokus. Den brede basen av grunnleggende forskning er avgjørende også i denne sammenhengen. Vi vet ikke hvor gjennombruddene kommer eller hvilke løsninger eller sammenhenger som blir utslagsgivende for noen av de komplekse utfordringene vi står overfor. Langsiktighet og utålmodighet må gå hånd i hånd og vi trenger større dristighet og nytenkning i forsknings- og innovasjonssystemet når vi skal løfte denne helheten til vårt alles beste.

langtidsplanen for forskning og høyere utdanning langtidsplanen forskningsrådet debatt meninger mari sundli tveit
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS