Debatt Mari Sundli Tveit

Ny langtidsplan – tid for ambisjoner og helhet

Langsiktighet og utålmodighet må gå hånd i hånd og vi trenger større dristighet og nytenkning i forsknings- og innovasjonssystemet.

Adm. dir. Mari Sundli Tveit i Forskningsrådet, fra en tidligere innspillsrunde til langtidsplanen for forskning og høyere utdanning i Kunnskapsdepartementet, da hun var rektor ved NMBU.
Adm. dir. Mari Sundli Tveit i Forskningsrådet, fra en tidligere innspillsrunde til langtidsplanen for forskning og høyere utdanning i Kunnskapsdepartementet, da hun var rektor ved NMBU.
Publisert Oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim har satt i gang arbeidet med revisjonen av langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Dette er et svært viktig arbeid som vi har store forventninger til og der vi skal bidra med tydelige og ambisiøse råd.

En ting er sikkert. Vi står alle overfor store utfordringer i tiden fremover. Samfunnet må bli bærekraftig i bred forstand. Klimaendringer og miljø-ødeleggelser må motvirkes, og naturmangfoldet bevares. Vi må gjennom et grønt skifte ved å videreutvikle et kunnskapsintensivt og differensiert næringsliv, og det må være næringer og bedrifter som hevder seg på de internasjonale markedene slik at nye arbeidsplasser skapes i hele Norge. Det gjelder også den digitale transformasjonen som har akselerert gjennom pandemien, men som vi sannsynligvis bare har sett starten av.

Digitaliseringen vil ikke bare utfordre arbeidslivet, men også hvordan vi organiserer oss som samfunn og individer, samt at teknologien og andre forhold endrer globale maktforhold og samarbeidsmønstre. Dette kan skape utfordringer for våre demokratiske prosesser og for den geopolitiske stabiliteten. Endringer i befolkningens alderssammensetning og bosettingsmønstre skaper utfordringer for vårt helse- og velferdssystem som kan utfordre offentlig sektor, men som også åpner for nye innovative løsninger.

Vi mener langtidsplanen må være regjeringens utgangspunkt for en samlet norsk satsing på kunnskapsbasert samfunnsutvikling.

Mari Sundli Tveit, adm. dir. i Forskningsrådet

Forskningsbasert kunnskap er fundamentet for utviklingen av samfunn og næringsliv. Den akademiske friheten er en forutsetning for det liberale demokratiet og en kunnskapsbasert meningsdanning. Utfordringene knyttet til mistillit til vitenskapelig kunnskap og akademisk frihet må derfor også møtes.

Utfordringene gjør at det kan være grunnlag for å tenke gjennom prioriteringene på nytt. Mye av verdien i langtidsplanen ligger i langsiktigheten og forutsigbarheten det skaper. Likevel har omdreiningstakten i verden rundt oss blitt større og problemene mer akutte. Det grønne skiftet og digitaliseringen må vi opplagt ta inn over oss når planen revideres, konsekvensene av pandemien likeså. De store endringene betyr også at vi må forstå hvordan ulike land, regioner og enkelt­mennesker påvirkes, slik at vi kan holde på våre verdier som et rettferdig og godt samfunn. Ambisjonsnivået for den nye planen må derfor legges meget høyt.

Forsknings-, utdannings- og innovasjonspolitikken kan ikke være fragmentert eller smal. Tvert imot må ambisjonsnivået for samordnet innsats være svært høyt og vi må få maksimalt ut av midlene. Vi trenger mer samspill og koordinering på tvers av sektorer og politikkområder. Vi mener langtidsplanen må være regjeringens utgangspunkt for en samlet norsk satsing på kunnskapsbasert samfunnsutvikling.

(les videre under AnnonseN)

Last ned Khrono-appen og få varsel om den viktig debatt og nyheter.
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-

Last ned Khrono-appen og få varsel om den viktig debatt og nyheter.Last ned til iPhone - Last ned til Android-

I sitt innlegg i Khrono signaliserer forskningsministeren at han ser på samfunnsoppdrag («missions») som en egnet arbeidsform i forskningspolitikken framover. Det støtter vi. I Norge må vi helt opplagt koble oss på de samfunnsoppdragene som er en del av Horisont Europa, og vi må kunne utvikle våre egne samfunnsoppdrag som virkemidler på områder der utfordringene er store og sektorovergripende. På andre områder vil det være andre virkemidler som er bedre egnet, og det må derfor tenkes helhetlig om virkemiddelbruken.

Samtidig er det viktig å understreke at ambisjonene om å løse samfunnsproblemer krever bred innsats og at det på ingen måte betyr et smalt nyttefokus. Den brede basen av grunnleggende forskning er avgjørende også i denne sammenhengen. Vi vet ikke hvor gjennombruddene kommer eller hvilke løsninger eller sammenhenger som blir utslagsgivende for noen av de komplekse utfordringene vi står overfor. Langsiktighet og utålmodighet må gå hånd i hånd og vi trenger større dristighet og nytenkning i forsknings- og innovasjonssystemet når vi skal løfte denne helheten til vårt alles beste.

Powered by Labrador CMS