Debatt ● Æsøy, Brekke, Aas og Ryen

Kva for kunnskap gjer læraren til ein god profesjonsutøvar?

Det dominerande tankemønsteret i utdanninga fremjar sosiologiske spørsmål, medan problemstillingar innanfor alternative fagfelt blir vanskeleg å stille fordi metoden ikkje opnar for det, skriv fire lærarutdannarar.

Lesesal med pulter og bokhyller
— Forsking bør ha til mål først å lande på ei problemstilling eller ein hypotese og så å søke ein inngang og kjelder som er relevante for problemstillinga. Mykje tyder på at ein del masterarbeid i lærarutdanninga er gjort i motsett rekkefølgje, skriv forfattarane.
Knut Ove Æsøy
Førsteamanuensis Knut Ove Æsøy
Øystein Brekke
Professor Øystein Brekke
Per Anders Aas
Professor Per Anders Aas
Erik Ryen
Dosent Erik Ryen
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Takk til fleire ved Høgskulen på Vestlandet som drøftar studentane sitt masterarbeid på lærarutdanninga og det siste debattinnlegget av Birgit Nordtug. Ekstra takk til Khrono som gjev oss plass til å diskutere saka nasjonalt. 

Dette er ein viktig og naudsynt debatt som har implikasjonar for master i profesjonssamanheng, og som rører ved generell vitskapsteori og forståing av kva for kunnskap ein profesjonsutøvar bør ha. I denne kronikken vil vi forsøke å løfte diskusjonen ved å relatere metode tydelegare til vitskapsteori.

Først av alt: Kva er føremålet med masterarbeidet? Her ser det ut til å sprike mellom fleire føremål. Eitt er å gjere studenten klar til å verte lærar. Eit anna er at arbeidet skal komme skule og utdanning til gode, medan eit tredje er å vere nyskapande eller original. 

For oss er føremål 1 overordna føremål 2 og 3. Det tyder mellom anna at ei masteroppgåve ikkje bør sikte mot å fremje lærarstemma (intervju av lærarar), eller å vere original, om ikkje arbeidet samstundes gjev viktig kunnskap for lærargjerninga. 

Her ville sikkert mange innvende at det å intervjue fire lærarar alltid vil vere til hjelp for den framtidige læraren, og det er sant nok, men det er ei fare for at slike tekstar vert kunnskapstynne og avpresiserte, sjølv om dei kan vere teknisk greie (jamf. Kjerkol). Og særskilt innanfor fagfelt vi sjølve kjenner godt, ser vi at studenten kunne ha fått meir innsikt om hen hadde valt andre inngangar og kjelder for å undersøke sitt tema.

Og her blir eit vitskapsteoretisk poeng viktig. Forsking bør ha til mål først å lande på ei problemstilling eller ein hypotese og så å søke ein inngang og kjelder som er relevante for problemstillinga. Mykje tyder på at ein del masterarbeid i lærarutdanninga er gjort i motsett rekkefølgje. 

Alle lærarstudentar skal i praksis verte sosiologar.

Æsøy, Brekke, Aas og Ryen

I det dominerande tankemønsteret i lærarutdanninga (Æsøy 2017) er vitskapsteori nedprioritert til fordel for opplæring i metodar. Det vil i all hovudsak seie intervju, observasjon og spørjeundersøking. Alle lærarstudentar skal i praksis verte sosiologar. Forskingstradisjonar som då misser fotfeste er historie, filosofi, filologi, kognitiv psykologi, naturvitskap og matematikk. 

Konsekvensen er at studentar vél ein metode og lagar så eit spørsmål som skal passe til metoden.

Det dominerande tankemønsteret fremjar sosiologiske spørsmål, medan problemstillingar innanfor alternative fagfelt blir vanskeleg å stille fordi metoden ikkje opnar for det. Ikkje-publiserte tal frå OsloMet viser at 94 prosent av studentane samlar inn data sjølve. Det vil seie at dei gjer intervju, observasjonar, spørjeundersøkingar og kanskje eigne intervensjonar. 

I dei fagverdene vi sjølve kjenner, vil det sameleis vere slik ein masterstudent samlar inn kjelder sjølv, men dette kan like gjerne vere ein didaktisk kjelde frå 1950 som eit intervju med ein lærar i sanntid. 

I det dominerande tankemønsteret på lærarutdanninga er det òg ei sterk tru på at dei sosiologiske innsamlingsmetodane og intervensjonane er viktige for studentane å lære. Men lærarstudenten skal bli lærar og ikkje empirisk forskar. Det å vere ein erkjennande lærar i klasserommet, tyder mellom anna å ha fagleg oversikt, didaktisk kreativitet, sanseleg overblikk, praktisk klokskap og normativ sensibilitet. 

Empiriske forskingsmetodar fremjar i liten grad desse evnene og vi kan spørje om den vitskaplege praksisen i realiteten motarbeider overblikk, klokskap og sensibilitet. Hovudpoenget er at vitskaplege metodar ikkje bør vere eit førebilete for læraren sin praksis.

Og da er vi over på spørsmålet om vitskap og relevans. Det er lett å tenke at det å snakke med fire lærarar er av større relevans enn å studere til dømes Platon eller Kant, men sanninga er at Platon og Kant har vesentlege innsikter som er av indirekterelevans for lærarens sin praktiske klokskap og den faglege oversikta til læraren. Dette er kanskje ikkje mogleg å påvise ved hjelp av vitskaplege metodar? 

Dette har å gjere med grensa for kva empirisk vitskap kan fortelje oss. Det synest elles at di meir vesentleg ein kunnskap er for det å vere profesjonsutøvar, di vanskelegare er det å prove denne kunnskapen ved hjelp av empiriske tilnærmingar.

Vi må, med andre ord, ikkje må ende opp med å sjå metodedrøfting med studentane som ein slags frittståande primæraktivitet.

Æsøy, Brekke, Aas og Ryen

Det vidare spørsmålet er korleis vi skal gå fram for å undersøke kva for innsikter og erfaringar som har direkte eller indirekte verdi for den praktiserande læraren. Og då er kanskje autoetnografi, intervensjonar, intervju og observasjon til hjelp? 

Vi er altså ikkje imot utvalde metodar, men vi må ha slutt på at studentar og andre byrjar med å spørja etter kva for metode dei bør bruke. Studenten må spørje seg sjølv korleis hen kan gå fram for å finne ut av det ein lurer på og, ut frå det, ta sine vitskapsteoretiske val kring erkjenning, kunnskap og røyndom.

Vi må, med andre ord, ikkje må ende opp med å sjå metodedrøfting med studentane som ein slags frittståande primæraktivitet. Det vi treng er vitskapsfilosofisk refleksjon, kring kva for spørsmål som er av verdi for læraren å bala med og — deretter — tankar om kva for tilnærmingar vi skal ta i bruk for å søke kunnskap om desse spørsmåla. 

Om studentane faktisk gjer dette, må sensorvurderinga legge mindre vekt på teknisk gjennomføring og meir vekt på kva studentane faktisk har erkjent og forsøkt formidla som grunnlag for framtidig lærargjerning.

meninger debatt erik ryen knut ove æsøy lærermaster lærerutdanning øystein brekke per anders aas oslomet metode masteroppgave
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS