lærerutdanning

Hver fjerde lærerstudent ser ikke poenget med masteroppgave

Studenter på grunnskole­lærer­utdanningen forstår ikke hvorfor de må skrive masteroppgave, ifølge fersk rapport. — Det føles veldig fjernt fra å for eksempel jobbe med en 8. klasse, sier lærerstudent Gerd Vårin Emmerhoff-Sæther.

MASTERMISNØYE: Hver fjerde student på grunnskolelærerutdanningene forstår ikke hvorfor de har masteroppgave.
Publisert Sist oppdatert

Våren har omsider kommet. For mange studenter betyr det innspurt mot eksamen og skriving av masteroppgave.

Men ikke alle fremtidige grunnskolelærere er enige i at masteroppgaven hører hjemme i utdanningen deres.

FAKTA

NOKUT-rapport om studenter i grunnskolelærerutdanning

Dette er noen av hovedfunnene i spørreundersøkelsen:

  • Studentene som har studert lengre, er mer negative til utdanningen enn studenter tidligere i  utdanningsløpet.
  • 70 prosent av studentene vil bli lærer etter endt utdanning, 6 prosent vil ikke.
  • 66 prosent støtter seg bak påstanden om at det bør være mulig å ta flere valgfag under utdanningen.
  • Til tross for blandet mening om masteroppgaven, oppgir nesten alle at de føler seg godt forberedt til masteroppgaven gjennom innføring i forskning og metode.

En fersk rapport fra Nokut — Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga — viser at 23 prosent, eller omtrent hver fjerde student i disse utdanningene, ikke forstår hvorfor masteroppgave skal være en del av deres utdanningsløp. 

56 prosent av studentene forstår delvis hvorfor de har masteroppgave, og blant disse er mange usikre på hvor relevant eller anvendelig denne kunnskapen blir i arbeidslivet.

En av fem (21 prosent) sier at de forstår hvorfor de har masteroppgave.

Undersøkelsen viser også at praksistiden til studentene har gitt stort læringsutbytte. Studentene beskriver den som relevant, godt organisert og lærerik. 

Men praksistilbudet er ikke helt uten forbedringspotensial. 40 prosent av studentene er uenige i en påstand om at praksisperiodene «har vært preget av god oppfølging fra faglærer på GLU» (grunnskolelærerutdanning, journ.anm.). De ønsker også lengre praksisperioder, ifølge rapporten.

Nesten alle studentene i undersøkelsen oppga at de var høyt eller svært høyt motiverte da de begynte på studiet. Tallet sank til 50 prosent på spørsmålet om de er motiverte nå.

Undersøkelsen er en del av en omfattande evaluering av grunnskole­lærerutdanningene som har pågått i flere år.

— Evalueringen har bidratt med noen foreløpige funn til kunnskapsgrunnlaget som inngår i Kunnskapsdepartementets stortingsmelding om profesjonsutdanningene som blir lansert denne våren. I tillegg kan resultatene brukes i arbeidet til departementet med nye rammeplaner, sier analysedirektør Ole-Jacob Skodvin i Nokut.

Ser ikke fram til masteroppgaven

En av de som ikke ser veldig fram til å skrive masteroppgave, er Hedda Stølen Olsen, som studerer på Høgskulen i Vestland (HVL).

Hun er på sitt tredje år på grunnskolelærerutdanningen for 5. — 10. trinn, med norsk, kroppsøving og utdanningsvalg som valgfag.

Valget av masterfag er allerede gjort, men hun føler seg ikke klar for oppgaven.

— Jeg forstår at vi har masteroppgave, fordi vi skal få en lektortittel. Samtidig er det litt mye å be om en såpass lang oppgave etter fem år. Jeg har ikke nok per nå til å skrive den. Det er mange ord som må skrives og jeg finner ingen grei oversikt over hva masteren skal inneholde eller hvordan bygges opp, forklarer hun.

Klassen hennes, som hun er tillitsvalgt for, føler det samme, ifølge Stølen Olsen.

— Masteren har blitt kortet ned med årene, men ikke nok. Jeg tror det blir tungvint å skrive masteren. Det kunne heller gjerne vært en mye kortere oppgave istedenfor, sier tredjeårsstudenten.

SKEPTISK: Hedda Stølen Olsen ser ikke fram til masteroppgave.

— Fjernt fra å jobbe med en 8. klasse

På Høgskulen i Vestlandet møter vi også Gerd Vårin Emmerhoff-Sæther, som så vidt har tid til et «superkort» intervju med Khrono. Hun er på siste året i utdanningen og skriver master i engelskfaget.

— Masteren handler om interkulturell læring i engelskfaget. Det har vært utfordrende, men jeg kommer meg i mål, sier studenten om hvordan skrivingen går.

Hun har lært mye av å jobbe med en masteroppgave, som å jobbe systematisk gjennom et helt år med spesifikk forskningsmetode.

— Jeg kan se fordelen av å ha masteroppgave. Det har blitt standarden for veldig mange jobber. Det vil kanskje gjøre at jeg kan jobbe med andre ting enn skole i fremtiden også, reflekterer hun.

Masterstudenten forstår at masteroppgaven ikke er like populær blant medstudenter, både på HVL og nasjonalt.

— Jeg kan forstå at folk ikke synes masteroppgaven er relevant å analysere data. Det føles veldig fjernt fra å for eksempel jobbe med en 8. klasse. Det er ikke fordi man vil forske at man blir lærer, selv om man må gjennom det, forteller hun.

I RUTE: Gerd Vårin Emmerhoff-Sæther skriver masteroppgave og har full kontroll.

Hun peker på at en masteroppgave ikke gir kunnskap om blant annet klasseledelse, relasjonsbygging og andre viktige sider av læreryrket som kan læres av en bok. Derfor har vikariat og praksis på skole vært nyttig for henne.

Emmerhoff-Sæther ser derfor både fordeler og ulemper ved å ha masteroppgave som del av utdanningen.

— Jeg ser godene i begge deler, men jeg skulle ønske meg mer tid i skolen. Det er derfor jeg vil bli lærer, ikke for å forske. Jeg synes det er kjekt å jobbe med barn, det er veldig givende å kunne se de vokse og utvikle seg, sier hun.

Powered by Labrador CMS