Kunnskap er ikke luksus, men en nødvendig investering for gode samfunn

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

«Festen er over», sa tidligere forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe. Det er ikke universitets- og høyskolesektoren som skal vokse fremover, men det er forsvar, politi, og tiltak for å redusere økende helseutgifter som må prioriteres, var budskapet til Oddmund Hoel under Arendalsuka.

Det kan virke som om regjeringen mener at høyere utdanning og forskning er en luksus vi kun har råd til i gode tider. I perspektivmeldingen pekes det på at studentene må kjappere gjennom studiene og komme seg i produksjon. Regjeringen er opptatt av praksisnær skole og alle hendene som skal komme i arbeid. 

arendalsuka

Oddmund Hoel: Stillingskutt er den nye virkeligheten

Dette er selvsagt viktig, men er de nok opptatt av å utvikle de kloke hodene? Er de opptatt av å bygge et kunnskapssamfunn for fremtida? Har de forstått at vi er inne i en tidsepoke der forskning og kunnskap er en viktig forutsetning for omstilling og innovasjon? 

Vi er urolig for hvordan regjeringens budsjettkonferanse har gått med tanke på å trygge velferdssamfunnet vårt.

økonomi

Hoel krever 2019-nivå. For de eldste universitetene vil det bety vekst

En ny studie fra Centre for International Economics and Business ved universitetet i Basel i Sveits viser at en stadig større andel av nye innovasjoner bygger på forskning enn det de gjorde tidligere. Studien kan forstås dit hen at i dagens samfunn blir forskning en stadig viktigere premiss for å realisere innovasjon og omstilling. Dette understøttes også av at resultater fra den nysgjerrighetsdrevene grunnforskningen i ERC prosjekter gir store innovasjoner, som igjen er årsaken til et tettere samarbeid mellom ERC og EIC i rammeprogrammet. I tillegg kan studien fra Sveits tyde på at stadig mer av forskningen som gjøres i dag faktisk omsettes til innovasjoner.

Store samfunnsutfordringer som for eksempel «eldrebølge» og omstilling til nullutslippssamfunn må derfor møtes med ny kunnskap, ny teknologi og at folk jobber smartere. Vi kan ikke bare være selvforsynte med egg, potet og norsk fagspråk, vi må også ha egen spisskompetanse for å løse de store utfordringene norsk konkurranseutsatt næringsliv har. Utgifter til å bygge kunnskapssamfunnet i de årlige budsjettene er investeringer i en bedre framtid, evne til omstilling og innovasjon for å opprettholde og utvikle et godt og trygt velferdssamfunn.

Regjeringens eksportstrategi legger stor vekt på kunnskapsbehov og forskning som grunnlag for å styrke Norges eksportevne. Målet er å øke eksport med 50 prosent utenom olje og gass innen 2030. På de fem satsingsområdene som er utpekt er det stort behov forskning og innovasjon for å møte internasjonal konkurranse og globale markedsmuligheter.

Skal vi klare å omstille oss til en kunnskapsnasjon som igjen vil øke vår innovasjonsevne må regjeringen gjøre investeringene i kunnskap nå. Forskning og innovasjon er åpenbart en viktig del av medisinen og regnestykket. Skal vi leve av kunnskap og evne å omstille og innovere, må vi også investere i kunnskap.

arendalsuka

Provosert over at ministeren ikke slåss for mer penger til sektoren

De spisskompetente hodene vi trenger blir ikke tilgjengelige over natta. I Norge har vi utfordringer med å rekruttere til realfag i videregående skole, og den urolige verdenssituasjonen gjør at vi ikke lenger har det samme rekrutteringsgrunnlaget til høykompetanse stillinger. Vi er bekymret for om vi på sikt klarer å utdanne nok folk med spisskompetanse som dekker kunnskapsbehovet til det norske samfunnet. Arbeidstakere med doktorgrad er blitt helt sentralt for innovasjonsevnen i arbeidslivet. 

Alle trenger ikke å ha doktorgrad, men det må være tilstrekkelig mange for å kunne omsette kunnskap som utvikles i et rasende tempo internasjonalt, til teknologi, og praktiske løsninger i norske virksomheter, både i offentlig og privat sektor.

I UH-sektoren merker vi at det er stor rift om doktorgradskandidatene etter endt utdanning. Det skyldes at de besitter endringskompetanse og spesialistkompetanse som er høyt ettertraktet i arbeidsmarkedet. Uavhengig av om våre kandidater fortsetter karrieren i akademia eller går videre til en jobb i næringslivet eller offentlig sektor, så ligger det store gevinster i at kunnskap deles på tvers av sektorene. Ikke bare er det positivt i seg selv, men det er helt nødvendig for å få mer av kunnskapen i bruk ut i verden.

Regjeringen, utdanningsinstitusjonene og ikke minst arbeidslivet har et felles ansvar for å snakke opp betydningen av spisskompetent arbeidskraft. I den første langtidsplanen for forskning og høyere utdanning som ble lagt fram i 2014 var det en forpliktende opptrappingsplan for å øke antall rekrutteringsstillinger med 500. Begrunnelsen den gang er den samme som nå, men behovene er blitt mer prekære. 

Debatt ● Svein Stølen og Åse Gornitzka

Korttenkte kutt og skadelig retorikk fra statsråd Hoel

Vi mener nå at dette bør trappes ytterligere opp. Regjeringen har forstått behovet for arbeidstakere med spisskompetanse på doktorgradsnivå, noe som er tydeliggjort i «Strategi for å øke næringslivets investering i forskning og utvikling». Selv om norske næringer nylig fikk støtte fra forskningsrådet til 49 doktorgradsprosjekter for å øke konkurransekraft, kompetanse og kapasitet blir det for smått i forhold til behovet. 

Regjeringen bør se nærmere på Finlands nyeste satsing på ph.d.-utdanninger. De neste tre årene skal nabolandet vårt finansiere om lag 1000 nye doktorgradsstillinger med et mål om styrke landets omstillingskompetanse. Ambisjonen er å øke dette ytterligere de kommende årene. Dette er også et grep som bør sees i sammenheng med at Finland jobber målrettet med å øke forsknings- og innovasjonstakten for hele landet.

Hvis statsråden planlegger en ny studietur og overordnet tema er kompetansepolitikk, kunnskapsoverføring og omstillingsevne, så er vår varmeste anbefaling å ta en nærmere kikk på det de gjør i Finland. Vi tror de er inne på noe.

Debatt ● Oddgeir Osland

«Konkurranseutsetjing og nedprioritering av byane. Slik er Støre-regjeringa sin politikk.»