Debatt ● Toril A.N. Hernes, Gøril Hannås, Per Morten Sandset og Gottfried Greve

Kunnskap er ikke luksus, men en nødvendig investering for gode samfunn

Vi er bekymret for om vi på sikt klarer å utdanne nok folk med spisskompetanse som dekker kunnskapsbehovet til det norske samfunnet, skriver viserektorer fra fire universiteter.

Bilde av statsråd Oddmund Hoel
Se til Finland: De fire viserektorene anbefaler statsråd Oddmund Hoel, som her er fotografert under et intervju tidligere i år, å se til Finland. — Vi tror de er inne på noe.
Toril A. N. Hernes
Prorektor Toril A. N. Hernes
Gøril Hannås
Viserektor Gøril Hannås
Per Morten Sandset
Viserektor Per Morten Sandset
Gottfried Greve
Viserektor Gottfried Greve
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

«Festen er over», sa tidligere forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe. Det er ikke universitets- og høyskolesektoren som skal vokse fremover, men det er forsvar, politi, og tiltak for å redusere økende helseutgifter som må prioriteres, var budskapet til Oddmund Hoel under Arendalsuka.

Det kan virke som om regjeringen mener at høyere utdanning og forskning er en luksus vi kun har råd til i gode tider. I perspektivmeldingen pekes det på at studentene må kjappere gjennom studiene og komme seg i produksjon. Regjeringen er opptatt av praksisnær skole og alle hendene som skal komme i arbeid. 

Dette er selvsagt viktig, men er de nok opptatt av å utvikle de kloke hodene? Er de opptatt av å bygge et kunnskapssamfunn for fremtida? Har de forstått at vi er inne i en tidsepoke der forskning og kunnskap er en viktig forutsetning for omstilling og innovasjon? 

Vi er urolig for hvordan regjeringens budsjettkonferanse har gått med tanke på å trygge velferdssamfunnet vårt.

En ny studie fra Centre for International Economics and Business ved universitetet i Basel i Sveits viser at en stadig større andel av nye innovasjoner bygger på forskning enn det de gjorde tidligere. Studien kan forstås dit hen at i dagens samfunn blir forskning en stadig viktigere premiss for å realisere innovasjon og omstilling. Dette understøttes også av at resultater fra den nysgjerrighetsdrevene grunnforskningen i ERC prosjekter gir store innovasjoner, som igjen er årsaken til et tettere samarbeid mellom ERC og EIC i rammeprogrammet. I tillegg kan studien fra Sveits tyde på at stadig mer av forskningen som gjøres i dag faktisk omsettes til innovasjoner.

Store samfunnsutfordringer som for eksempel «eldrebølge» og omstilling til nullutslippssamfunn må derfor møtes med ny kunnskap, ny teknologi og at folk jobber smartere. Vi kan ikke bare være selvforsynte med egg, potet og norsk fagspråk, vi må også ha egen spisskompetanse for å løse de store utfordringene norsk konkurranseutsatt næringsliv har. Utgifter til å bygge kunnskapssamfunnet i de årlige budsjettene er investeringer i en bedre framtid, evne til omstilling og innovasjon for å opprettholde og utvikle et godt og trygt velferdssamfunn.

Skal vi leve av kunnskap og evne å omstille og innovere, må vi også investere i kunnskap.

Hernes, Hannås, Sandset og Greve

Regjeringens eksportstrategi legger stor vekt på kunnskapsbehov og forskning som grunnlag for å styrke Norges eksportevne. Målet er å øke eksport med 50 prosent utenom olje og gass innen 2030. På de fem satsingsområdene som er utpekt er det stort behov forskning og innovasjon for å møte internasjonal konkurranse og globale markedsmuligheter.

Skal vi klare å omstille oss til en kunnskapsnasjon som igjen vil øke vår innovasjonsevne må regjeringen gjøre investeringene i kunnskap nå. Forskning og innovasjon er åpenbart en viktig del av medisinen og regnestykket. Skal vi leve av kunnskap og evne å omstille og innovere, må vi også investere i kunnskap.

De spisskompetente hodene vi trenger blir ikke tilgjengelige over natta. I Norge har vi utfordringer med å rekruttere til realfag i videregående skole, og den urolige verdenssituasjonen gjør at vi ikke lenger har det samme rekrutteringsgrunnlaget til høykompetanse stillinger. Vi er bekymret for om vi på sikt klarer å utdanne nok folk med spisskompetanse som dekker kunnskapsbehovet til det norske samfunnet. Arbeidstakere med doktorgrad er blitt helt sentralt for innovasjonsevnen i arbeidslivet. 

Alle trenger ikke å ha doktorgrad, men det må være tilstrekkelig mange for å kunne omsette kunnskap som utvikles i et rasende tempo internasjonalt, til teknologi, og praktiske løsninger i norske virksomheter, både i offentlig og privat sektor.

Arbeidstakere med doktorgrad er blitt helt sentralt for innovasjonsevnen i arbeidslivet.

Hernes, Hannås, Sandset og Greve

I UH-sektoren merker vi at det er stor rift om doktorgradskandidatene etter endt utdanning. Det skyldes at de besitter endringskompetanse og spesialistkompetanse som er høyt ettertraktet i arbeidsmarkedet. Uavhengig av om våre kandidater fortsetter karrieren i akademia eller går videre til en jobb i næringslivet eller offentlig sektor, så ligger det store gevinster i at kunnskap deles på tvers av sektorene. Ikke bare er det positivt i seg selv, men det er helt nødvendig for å få mer av kunnskapen i bruk ut i verden.

Regjeringen, utdanningsinstitusjonene og ikke minst arbeidslivet har et felles ansvar for å snakke opp betydningen av spisskompetent arbeidskraft. I den første langtidsplanen for forskning og høyere utdanning som ble lagt fram i 2014 var det en forpliktende opptrappingsplan for å øke antall rekrutteringsstillinger med 500. Begrunnelsen den gang er den samme som nå, men behovene er blitt mer prekære. 

Vi mener nå at dette bør trappes ytterligere opp. Regjeringen har forstått behovet for arbeidstakere med spisskompetanse på doktorgradsnivå, noe som er tydeliggjort i «Strategi for å øke næringslivets investering i forskning og utvikling». Selv om norske næringer nylig fikk støtte fra forskningsrådet til 49 doktorgradsprosjekter for å øke konkurransekraft, kompetanse og kapasitet blir det for smått i forhold til behovet. 

Regjeringen bør se nærmere på Finlands nyeste satsing på ph.d.-utdanninger. De neste tre årene skal nabolandet vårt finansiere om lag 1000 nye doktorgradsstillinger med et mål om styrke landets omstillingskompetanse. Ambisjonen er å øke dette ytterligere de kommende årene. Dette er også et grep som bør sees i sammenheng med at Finland jobber målrettet med å øke forsknings- og innovasjonstakten for hele landet.

Hvis statsråden planlegger en ny studietur og overordnet tema er kompetansepolitikk, kunnskapsoverføring og omstillingsevne, så er vår varmeste anbefaling å ta en nærmere kikk på det de gjør i Finland. Vi tror de er inne på noe.

økonomi universitetet i agder toril nagelhus hernes per morten sandset ntnu meninger kunnskapspolitikk gøril hannås gottfried greve universitetet i oslo doktorgrader debatt universitetet i bergen
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Powered by Labrador CMS