Debatt ● Oddgeir Osland

Marknadsministeriet

No begynner vi å sjå mønsteret i Støre-regjeringa sin politikk for omstrukturering av høgare utdanning: konkurranseutsetjing og nedprioritering av byane.

To hovudgrep: — Det er to hovudgrep i Støre-regjeringas politikk for UH-sektoren, meiner OsloMet-dekan Oddgeir Osland.
Oddgeir Osland
Dekan, Fakultet for samfunnsvitenskap Oddgeir Osland
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Med Khronos reportasjeserie og undersøkingar, og dessutan bidrag frå ein del av oss andre, begynner vi no å sjå mønsteret i Støre-regjeringa si økonomiske omstrukturering av høgare utdanning.

Eit hovudgrep er auka konkurranseutsetting. Mekanismen er å redusere basisløyvingane gjennom å dra inn midlar til det regjeringa kallar inndekking til satsingar. Starten på dette var Solberg-regjeringa sine ABE-kutt på 0.5—0.8 prosent årleg, men dette er blitt ytterlegare skjerpa av Støre-regjeringa, siste åra med kutt på 0.9 prosent. 

Konsekvensen er at universitet og høgskular vert meir avhengige av resultatbaserte inntekter, dvs. inntekter frå rekruttering og uteksaminering av studentar, eller alternative inntektskjelder som NFR og EU.

Det er sjølvsagt mogleg å argumentere for at auka konkurranseutsetting medfører effektivisering og kostnadsreduksjon, slik dette ofte vert framført frå parti som Høgre og Venstre. Men sitjande regjering har hatt ein heilt annan profil, og det er merkverdig å sjå slike omstruktureringar støtta av Sosialistisk Venstreparti. 

Like merkverdig er mangelen på opposisjon frå universitetstilsette og fagorganisasjonar som elles har vore svært kritiske til marknadsorientering. Til dømes har den tidvis utskjelte og no avslutta forskingspubliseringsindikatoren vore eit insentiv med langt mindre effekt for styringa av universitet og høgskular enn den marknadseksponeringa vi no er vitne til.

Det andre hovudgrepet er omfordeling. Her trengst det grundigare analysar i møte med den mangelen på transparens som pregar regjeringa sine omprioriteringar, men eit underliggande mønster er tydeleg: Subsidieringa av distrikta. Statsråd Hoel forklarer omfordelinga med at kompetansemangelen er størst i distrikta, så regjeringa styrkar fleircampusinstitusjonar og utdanningstilboda som treff der behova er størst.

Fleire av oss ville funne det meir intellektuelt og politisk stimulerande om han gjekk inn i dei reelle dilemma vi som sektor står ovanfor.

Oddgeir Osland

Den diagnosen er litt forenkla, for å seie det forsiktig. Vi har våre arbeidskraftbehov i sårbare sektorar i byområda også, og ein del andre utfordringar, til dømes knytt til levekår og segregering. Verre er det at medisinen er forfeila. Ekstra løyvingar og stillingar til campus der studenttalet er fallande, har ingen sysselsettingseffekt utover nye statlege arbeidsplassar til akkurat den campusen. 

Noko seier meg at det også er det som er føremålet. Dei generelle kutta og auka konkurranseutsetting i sektoren skal gje rom for å skjerme distrikt-campus frå demografiens og marknadens dom.

Konkurranseutsetjing og nedprioritering av byane. Slik er Støre-regjeringa sin politikk. You can see how all the pieces fit, as you watch them fall apart, som det heiter hos Willie Nelson.

Forteljinga til statsråd Hoel er at dette er naudsynte omprioriteringar for å møte den nye forsvars- og tryggleikspolitiske situasjonen og andre store samfunnsutfordringar. Framføringa er prega av at Hoel tek rolla som «tydeleg» og «bestemt» overfor sektoren, med ein litt sånn paternalistisk vri à la Borten Moe. 

Fleire av oss ville funne det meir intellektuelt og politisk stimulerande om han gjekk inn i dei reelle dilemma vi som sektor står ovanfor, kva dette krev av omprioriteringar, men også kor det krev stabilitet og stø kurs. Med heile landet som utgangspunkt. 

Det ville nok også medføre at regjeringa og støttepartia måtte kaste eit kritisk blikk på den kursen dei no er inne på.

meninger debatt økonomi oslomet uh-sektoren oddgeir osland
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Powered by Labrador CMS