Debatt ● Åsmund Hermansen

Kan KI motvirke en uthuling av høyere utdanning og frigjøre tid til studentaktiv læring?

Kanskje kan kunstig intelligens gi oss enda mer tid til gode møter med studentene, slik at de står mer robust i balansen mellom motgang og medgang.

Reduser antallet fysiske forelesninger og la kunstig intelligens ta seg av tilbakemeldinger på arbeidskrav og mye av sensuren, skriver kronikkforfatteren. — Den frigjorte tiden kan brukes på seminarer som hovedsakelig er studentdrevne.
Åsmund Hermansen
Professor Åsmund Hermansen
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

En av de største truslene mot høyere utdanning er at vi som undervisere sakte, men sikkert senker kravene til ferdighetene og kunnskapen som skal til for å oppnå en bachelor- eller mastergrad i møte med frustrerte studenter. 

Det er ikke gøy som underviser å møte studenter som mener kravene i emnet du underviser er helt urimelige og gir uttrykk for frustrasjonen det medfører. Fordelen er at de ikke er mange, ulempen er at de potensielt kan lage mye støy og over tid er med på å redefinere kravene til høyere utdanning gjennom endringer som skal «bøte på». 

Kjernen i denne utfordringen er ikke bare en forventning om at vi som undervisere skal formidle relativt krevende og «knusk tørt» faglig innhold på en underholdende og engasjerende måte, og gi undervisning som er så god, tilrettelagt og tilpasset at det krever minimalt med innsats å gjennomføre emnet. Jeg møter også flere og flere studenter som mener det bør være fullt mulig å gjennomføre studier ved siden av full jobb — og blir svært frustrert når det viser seg å være vanskelig. 

Det er kravene de møter i høyere utdanning som er problemet, ikke det at døgnet kun har tjuefire timer.

En av våre studenter skrev følgende fritekstsvar i Studiebarometeret i 2022: «Alt er tilrettelagt, og det blir sydd puter under armene på oss. Det hemmer utvikling og vekst. Vi blir apatiske og skjøre og lærer ikke å takle motstand, å tenke kritisk eller å stå i det som er komplisert … Det aller verste med det er at det gjør studiet og utdanningen ekstremt kjedelig og primitivt … Jeg håper at denne kommentaren gjør noen i staben sinte og deretter modige, til å tenke 'Herregud! Jeg kan ikke fortsette å bidra til en fordummelse av fremtidige generasjoner! Jeg skal gjøre noe!'»

«Jeg håper at denne kommentaren gjør noen i staben sinte og deretter modige, til å tenke 'Herregud! Jeg kan ikke fortsette å bidra til en fordummelse av fremtidige generasjoner!'»

Tilbakemelding fra student

Høyere utdanning krever evne og lyst til fordypelse, basert på en tørst etter kunnskap og et ønske om å utfordre seg selv. Eller slik jeg sier til mine studenter: «Plunder og heft» er søsken av «lykke og fremgang» — de går hånd i hånd. 

I møte med de som tilhører «klikk-generasjonen» og hvis fremste mål er «å stå» for å få en bachelor eller master på CV-en, bidrar vi til en uthuling av høyere utdanning hvis vi sakte, men sikkert senker kravene og skrur opp underholdningsfaktoren. Det hjelper heller neppe å slenge seg på trenden med «mikro-emner», «mikro-mastere» og fleksible utdanningstilbud som skal skreddersys for alle tenkelige behov. 

Høyere utdanning koster masse innsats, det skal koste masse innsats og vi kan ikke «fleksibilisere» oss bort fra at «plunder og heft» er søsken av «lykke og fremgang».

Det kan heller ikke underslås at store studentkull og knapphet på tid dedikert til pedagogisk og faglig utvikling i de enkelte emner, gjør det enda mer utfordrende å holde kravene til ferdigheter og faglighet høyt hevet. 

For mange studenter er det at vi som undervisere kan møte dem og utfordre dem der de er i sin læring — selve nøkkelen til mestringsopplevelser og kunnskapstørst. Pedagogikk basert på omvendt klasserom — hvor studentene blir de fremste pådriverne for sin egen læring er ikke bare effektive og stimulerende — det går rett til kjernen av høyere utdanning, nemlig å stimulere til fri, kritisk og analytisk tenkning som utfordrer etablerte sannheter basert på et solid faglig fundament. 

Den faglige diskusjonen krever tid, helst i mindre seminargrupper hvor studentene møter forberedt for å diskutere faglige temaer. Utfordringen er å finne denne tiden i allerede knappe timebudsjetter, hvor det meste av tiden går med til forelesninger, tilbakemeldinger på arbeidskrav og sensur. 

Mitt forslag er å redusere antallet fysiske forelesninger og la kunstig intelligens ta seg av tilbakemeldinger på arbeidskrav og mye av sensuren. Den frigjorte tiden kan brukes på seminarer som hovedsakelig er studentdrevne.

Dette kan virke som en enkel løsning og en løsning som til alt overmål gjør oss undervisere overflødige ved å gi fullstendig overhånd til bruk av ny teknologi. Kunnskapsrike og engasjerte undervisere vil aldri bli overflødige, men verdien av vår innsats blir tydeligere når vi bruker tiden på å møte studenter der de er i sin læring og utfordre dem til å nå nye mål. Min erfaring er at slike møter skjer i seminarer hvor alle deltar i diskusjonen rundt en faglig problemstilling, og hvor hver enkelt student kan motta veiledning fra medstudenter eller undervisere på oppgaver de opplever som utfordrende. 

Sakte, men sikkert får studentene eierskap til det faglige prosjektet de er en del av; emnet blir ikke bare en boks som skal hukes av for å komme videre, og kanskje aller viktigst — det dannes et fellesskap som løfter den enkelte frem, og mestringsopplevelser deles på tvers av studentfellesskapet.

Tiden til slike møter kan vi frigjøre ved å spille inn de mer monologpregede teoriforelesningene som e-forelesninger, som studentene kan bruke som forberedelse til seminarene. Tilbakemeldinger på arbeidskrav kan overlates til kunstig intelligens, og arbeidskrav som er kun skrevet med kunstig intelligens vil ikke bli godkjent hvis KI-detektoren gir utslag. 

Tiden som brukes på tilbakemeldinger på arbeidskrav kan dermed heller brukes på seminarer hvor studentene må være forberedt, da alle på et eller annet tidspunkt skal presentere arbeidskravet og tilbakemeldingen de fikk, men hvem som presenterer på hvert seminar er helt tilfeldig. Videre kan mye av sensuren på ulike skoleeksamener gjøres av kunstig intelligens som er trent på pensum, eksamensoppgaven og sensorveiledningen. Dette vil igjen frigjøre tid til seminarbaserte læringsformer.

Kanskje kan kunstig intelligens gi oss enda mer tid til gode møter med studentene, slik at de står mer robust i balansen mellom motgang og medgang.

Åsmund Hermansen

Denne kronikken kan virke provoserende på flere nivåer, og til deg som lar deg provosere — for meg er det et pedagogisk grep. Provokasjon stimulerer debatt og tankevirksomhet. Jeg hevder på ingen måte å sitte på svaret, men sett fra mitt ståsted er det svært problematisk om vi senker kravene til høyere utdanning over tid. 

Kunstig intelligens har også kommet for å bli — og ulike «mottiltak» som innføring av skoleeksamener på bred front virker kortsiktige. La oss heller utforske hvordan vi kan bruke denne teknologien til å føre den faglige diskusjonen tilbake til møte med studentene og utfordre dem i deres læring. 

Hvert semester møter jeg studenter som etter undervisningen er over, gir uttrykk for gleden over at emnet utfordret dem, og mestringsopplevelsene det ga. Jeg prøver å tenke på disse hver gang jeg kjenner på lysten til å «bøte på» når noen få, men høylytte studenter mener emnet er altfor krevende. «Plunder og heft» er søsken av «lykke og fremgang»- slik må det også være i høyere utdanning i tiden som kommer. 

Kanskje kan kunstig intelligens gi oss enda mer tid til gode møter med studentene, slik at de står mer robust i balansen mellom motgang og medgang. Da får vi også ta del i gleden ved mestringsopplevelser — og det er få ting som er så givende som å se studenter mestre og vokse faglig.

student undervisning åsmund hermansen debatt oslomet meninger kunstig intelligens studentaktiv læring
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Vil ha sjukepleie frå hausten 2025

    Hilde Kristin Strand

    Styret ved Høgskulen i Volda vedtok 11. desember at dei ønskjer oppstart av sjukepleieutdanning frå august 2025. I vedtaket heiter det at ein går vidare med planane, men at ein i januar både skal handsama søknad om akkreditering og få ei sak om finansieringsplan.

    Som Khrono har skrive, var både rektor og høgskuledirektør uroa for at prosessen går for fort. I styremøtet understreka begge at dei meiner at det er viktig at ein likevel satsar på august 2025. Dette var styret, etter ein lang debatt, samde om. Det var spørsmål knytt til finansiering og særleg til flytting av studieplassar, som gjorde at styret hadde ein del spørsmål. Høgskulen har ikkje fått eigne studieplassar frå Kunnskapsdepartementet til sjukepleie- og etterkvart vernepleieutdanning, så ein må sjølve finna rom for dette. Det er i første omgang snakk om tjue studieplassar i sjukepleie, i eit deltidsløp.

    — Det er eit sterkt ønske om og stor entusiasme kring, desse studieplassane i samfunnet rundt oss. Me vil få eit forklaringsproblem dersom me utset oppstart, sa Jorunn Sem Fure.

    Ho er dekan ved Avdeling for samfunnsfag og historie, som er dei som skal husa ei eventuell helseutdanning.

    Fure sa i si orientering at både øvingslab og avtalar om praksisplassar er godt i rute.

  • SiN har fått nytt styre

    Joar Hystad

    Stipendiatorganisasjonene i Norge (SiN) har fått nytt styre, som skal tiltre 1. januar 2025.

    Det fremkommer i en pressemelding.

    Karl Henrik Storhaug Reinås ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo er valgt som ny leder, og overtar dermed roret etter Ingvild Bergom Lunde.

    Resten av det nye styret ser slik ut:

    • Nestleder: Claire Degail, TODOS
    • Myndighetsansvarlig: Kamil Piotr Szura, UiSDc
    • Kommunikasjonsansvarlig: Davit Gigilashvili, DION
    • Økonomiansvarlig: Fei Song, DION
    • EuroDoc Liaison officer: Naheeda Hamza, UiODoc

    Med fornyet fokus fortsetter SiN å fremme interessene til midlertidige vitenskapelige ansatte i Norge, skriver organisasjonen i en pressmelding.

    Ingvild Bergom Lunde er strålende fornøy med at det er nettopp Karl Henrik Storhaug Reinås som overtar stafettpinnen etter henne.

    — Karl Henrik har politisk erfaring og teft, og forstår også viktigheten av å bygge gode relasjoner med medlemsorganisasjonene, melder den avtroppende lederen.

    Her er det nye styret i Stipendiatorganisasjonene i Norge.

  • 34-åring blir NHH-professor

    Elise Lystad

    Ingar Kyrkjebø Haaland (34) blir professor ved NHH, melder høgskolen.

    — Fantastisk gøy. Jeg har jobbet med kolleger i en helt fantastisk forskergruppe på Fair. Og det skal jeg fortsette med. Ingenting stopper opp når du blir professor. Tvert imot. Jeg har mange nye prosjekter som er i gang, sier Haaland.

    Den ferske professoren leverte doktorgraden sin for fem år siden ved NHH, og har siden 2022 jobbet ved NHH. Han er del av forskergruppen Fair ved Institutt for samfunnsøkonomi.

    — Vi har hatt den store gleden av å samarbeide med Ingar siden vi møtte han som student i bachelorkurset økonomi og psykologi for mer enn ti år siden, og er utrolig imponerte over alt han har fått til. Hans forskning er banebrytende for å forstå den økende polariseringen i samfunnet, professor Bertil Tungodden ved Fair.

    I 2023 fikk Haaland 8 millioner kroner fra Forskningsrådet som et av årets unge forskningstalenter. Han ble nylig intervjuet i Khrono og ga sine råd om hvordan man bør bruke ChatGPT.

    Ingar Haaland syns det er fantastisk å bli professor. Tidligere i år ga han Khrono sine tips til god bruk av ChatGPT.

  • Ny direktør ved Arkeologisk museum

    Elise Lystad

    Universitetet i Stavanger (UiS) har ansatt Kristin Armstrong-Oma som ny museumsdirektør ved Arkeologisk museum. hun tiltrer 17. mars 2025.

    — Jeg gleder meg stort til å gå løs på oppgaven. Særlig fordi jeg får med meg et lag med eksepsjonelt flinke folk, blant annet forskere i verdensklasse, sier Armstrong-Oma i en pressemelding.

    Armstrong-Oma er professor i arkeologi og blir den første kvinnelige direktøren på museet siden det åpnet i 1975. Hun har ambisjoner om at museet skal levere høy kvalitet og være relevant for samfunnet rundt oss. Hun har jobbet ved Arkeologisk museum siden 2013.

    — Vi gleder oss til å få Kristin Armstrong-Oma med på laget. Arkeologisk museum skal være en samfunnsaktuell arena, og jeg er sikker på at Armstrong-Oma kommer til å ivareta dette på best mulig måte, sier Mohn.

  • Fastrentene på studielånet går opp

    Elise Lystad

    Fastrentene hos Lånekassen stiger fra 1. januar.

    Dette er fastrentene som gjelder fra 1. januar:

    • 3 års bindingstid: 4,717 prosent (opp med 0,346 prosentpoeng)
    • 5 års bindingstid: 4,611 prosent (opp med 0,403 prosentpoeng)
    • 10 års bindingstid: 4,583 prosent opp med 0,308 prosentpoeng)

    Flytende rente fra nyttår vil være på 5,214 prosent.

    Nye tilbakebetalere får automatisk flytende rente, de som vil ha fastrente må må søke. Det kan gjøres mellom 10.-17.desember for å få den nye fastrenten fra 1. januar. Det er 812.000 personer som betaler tilbake lån til Lånekassen.

  • Sa opp — fikk 4 millioner kroner med seg ut døren

    Joar Hystad

    I oktober 2023 sa rektor ved University of Leeds, Simone Buitendijk (66), opp stillingen sin og forlot universitetet med umiddelbar virkning.

    Med seg ut dørene fikk hun en ekstra kompensasjon på 4 millioner kroner, skriver Times Higher Education (THE).

    I Storbritannia lønnes ledere oftest per studieår, så for studieåret 2023—2024 mottok Buitendijk godt over 6 millioner kroner, selv om hun kun jobbet tre måneder i starten av studieåret.

    Universitys of Leeds' regnskap viser at den tidligere rektoren fikk 2 millioner i ordinær lønn, 2,5 millioner kroner i kontraktfestet sluttpakke og 1,6 millioner kroner som følge av tap av verv, skriver THE, som omtaler den totale utbetalingen som en av de største kjente sluttpakkene i britisk universitets- og høgskolesektor de siste årene.

    Simone Buitendijk har nå fått ny jobb som rektor ved University of Salford. Det er ikke kjent hvorfor hun sa opp, men den nederlandske 66-åringen skal ha vært kontroversiell, og blant annet ha uttalt at hun ønsket å avskaffe tradisjonelle forelesninger i UH-sektoren.

  • «Gutter til helsefag» blir nasjonalt prosjekt

    Joar Hystad

    Ved UiT Norges arktiske universitet har det de siste to årene blitt jobbet ekstra med å rekruttere flere gutter til å velge helsefagutdanninger.

    Pilotprosjektet har hatt navnet «Gutter til helsefag», og har sitt utspring i et oppdrag som UiT fikk fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) tilbake i 2022.

    Før helgen la kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffera (Ap) frem regjeringens nye likestillingsstrategi, og der kom det fram at «Gutter til helsefag» nå skal bli et nasjonalt og flerårig prosjekt, skriver iTromsø.

  • Gjennomførte sitt største arrangement noensinne

    Joar Hystad

    I helgen var 1700 internasjonale studenter, vitenskapelige ansatte og bedriftspartnere samlet i Bergen da Norges Handelshøyskole (NHH) arrangerte «CEMS annual events og graduation».

    CEMS-skoler kapret blant annet to av de seks topplasseringene på Financial Times’ ferske rangering over de beste handelshøyskolene i Europa. Under CEMS-paraplyen tilbys to grader som kan kombineres med et masterprogram ved den enkelte skole.

    Lørdag ble samlingen rundet av med en høytidelig avslutningsseremoni for nesten 600 masterstudenter i Grieghallen, skriver NHH i en pressemelding.

    Akademisk direktør ved NHH, Jan I. Haaland, uttaler at det er stort å få være vertskap for samlingen i Bergen.

    — Dette har gitt oss en mulighet til å ønske CEMS-kolleger og kandidater fra hele verden velkommen til NHH og Bergen, og å vise frem hva vi har å tilby, både som skole og som by, sier Haaland.

    Det er i 2024 23 år siden sist tilsvarende arrangement ble arrangert av og ved NHH. Årets arrangement er det største som er blitt arrangert ved NHH noensinne.

    Lørdag var det full fest i Grieghallen i Bergen.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS