Debatt ● Carina Johansson Nyvoll

Coaching av nye studenter styrker trivsel og gjennom­føring

I næringslivet brukes mentorer og coacher for å løfte, se og motivere ansatte. Kan høyskoler og videregående skoler benytte lignende metoder, slik at flere kommer seg gjennom studiene?

Mens noen studenter finner seg godt til rette i sin nye tilværelse, vet vi at andre sliter. Mellom 15 og 20 % av studentene faller fra før andre studieår., skriver kronikkforfatteren. — Kan vi lære noe av metodene som brukes i næringslivet? Illustrasjonsfoto.
Carina Johansson Nyvoll
Høyskolelektor ved Institutt for markedsføring Carina Johansson Nyvoll
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Hver høst kommer nye studenter til universitetene og høyskolene. Mange er usikre på både seg selv og på hvordan de skal håndtere livet som student. De er ulike individer med ulike behov. Utover høsten skjer det noe med dem. Mens noen finner seg godt til rette i sin nye tilværelse, vet vi at andre sliter. Mellom 15 og 20 % av studentene faller fra før andre studieår.

Har samfunnet — og den enkelte student — råd til det? Kan vi lære noe av metodene som brukes i næringslivet?

I en kronikk i Khrono 11. januar peker Stian Orm, Marita Andreassen og Ulrika Håkansson på viktigheten av student-lærer relasjonen og anmoder politikere og ledere til å bevilge midler til tiltak. Et slikt tiltak kan være coaching.

Alle studenter får faglig veiledning. Men coaching har en form som forplikter studenten mer. Den gjør at hen tar mer eierskap til stegene i egen faglig og personlig utvikling. Derfor gjennomførte jeg høsten 2021 en pilotstudie ved Kristiania høsten 2021 der nettopp coaching som metode ble utprøvd. Piloten viste at studenter som fikk coaching:

  • Følte mer trygghet i læringssituasjonen
  • Tok kontroll over sin egen læring og utvikling
  • Ble mer bevisste hvilke arbeidsmåter som fungerer best for dem
  • Ble mer bevisste hvordan de samarbeider med andre

De ble rett og slett flinkere å lære. Vi så at en slik tett oppfølging minsket frafallet og skapte mer engasjerte studenter og større ansvar hos den enkelte. Selvregulert læring og følelse av mestring gir bedre resultater, og coaching i starten av studiene kan ha stor effekt.

Som førsteårsstudent er det viktig å bli sett. Det skaper den tryggheten som er nødvendig for læring og utvikling. Korte, individuelle samtaler i starten av studietiden oppleves som positivt og motiverende.

Iblant hører man historier om hvordan noen har lykkes på grunn av den ene personen som hjalp dem opp og frem. Den som så dem. En lærer, en trener, en nabo. Noen som representerte trygghet og oppmerksomhet.

Coaching kan ha denne effekten på studenter som behøver det.

For at det skal skje, må coachen skape den psykologiske tryggheten som gjør at studenter kan være åpne og sårbare om sine utfordringer og svakheter og søke tilbakemeldinger for vekst.

En positiv langtidsvirkning er at studentene ble mer bevisst sin egen læringsprosess.

Carina Johansson Nyvoll

Flere studenter i vårt pilotprosjekt meldte seg på coachingprosjektet for å få mer tilknytning til foreleseren og faget.

Coaching forutsetter at underviseren har kompetanse på hvordan samtalene bør gjennomføres. At det er studentens lærer eller underviser som er coach, skaper ekstra verdi fordi undervisningen da kan tilpasses den enkelte.

Alle studentene som ble intervjuet i etterkant av pilotprosjektet, oppga at utbyttet av coachingen inkluderte selvinnsikt, bevisstgjøring av hvordan de oppfattes av andre og at coachingen stimulerte til aktivitet.

Mange uttrykte også at de følte seg tryggere og turte å stille kritiske spørsmål eller be om hjelp.

— Det er ikke sikkert at jeg hadde turt å være like aktiv som jeg har vært i høst hvis det ikke hadde vært for coachingen. Det ga meg trygghet i klasserommet, sa en student.

— I arbeidslivet kommer jeg til å måtte snakke høyt foran mange mennesker, og nå har jeg erfart at det ikke er så farlig.

En positiv langtidsvirkning er at studentene ble mer bevisst sin egen læringsprosess. Flere fikk bedre forståelse av preferanser med hensyn til kommunikasjon, læring, beslutninger og arbeidsmetodikk både hos seg selv og andre.

Vi får altså mer fornøyde og engasjerte studenter — som fullfører studiene.

De uttrykte at det ville gjøre dem flinkere å bidra til bedre gruppearbeid. De så hvordan forskjellene mellom individer er en styrke som kan skape god dynamikk i grupper.

Studien viser at coaching skaper mer forpliktelser enn vanlig faglig veiledning. Studenten føler mer ansvar. Hen blir mer bevisste hva som skal til for å utvikle seg faglig og personlig og tar selv de nødvendige grepene. Slik kan coaching gjøre at færre faller fra. Vi får altså mer fornøyde og engasjerte studenter — som fullfører studiene.

psykisk helse høyskolen kristiania trivsel debatt coaching carina johansson nyvoll meninger
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS