Debatt ● hermansen, saltkjel, bakkeli

Omvendt under­visning snur frykten for å feile til gleden ved å mestre

Det er helt essensielt at universiteter og høgskoler investerer i utdanning i form av tid som gjør det mulig å legge om til ny pedagogikk.

Tre undervisere ved OsloMet skriver om gode erfaringer med å gå fra tradisjonell til omvendt undervisning.
Åsmund Hermansen
Førsteamanuensis, Institutt for sosialfag Åsmund Hermansen
Nan Zou Bakkeli
Forsker II, Sifo Nan Zou Bakkeli
Therese Saltkjel
Førsteamanuensis, Institutt for sosialfag Therese Saltkjel
Publisert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Fungerende prorektor for utdanning Silje Fekjær, fremhever i debattinnlegget «Førstegenerasjonsstudenter: Fremmede i paradis?» at følelsen av å ikke passe inn, er en av årsakene til at mange studenter velger å forlate høyere utdanning. Fekjær er inne på noe vi mener er helt sentralt, og som legger viktige rammer for hvordan vi møter studentene i undervisningssituasjonen.

Vår opplevelse er at mange studenter bærer på en frykt for å feile og at vår viktigste rolle som undervisere er å snu den frykten til gleden ved å mestre. Som en formålserklæring kan dette virke banalt åpenbart. I praktisk gjennomføring kan det være langt vanskeligere, men ikke på langt nær umulig.

Hvert eneste høstsemester møter vi en gruppe studenter som nok helst ikke skulle tatt vårt emne – og vi forstår dem virkelig – for vi har vært der selv. De færreste som studerer samfunnsvitenskapelige fag, nærer et amorøst forhold til statistisk analyse. De færreste vil nok måle sin lykke i forklart varians eller kjenne blodet boble i takt med koding, tilrettelegging og statistisk modellering.

Likefullt er det hvert år en stor inspirasjon å oppleve at studentens frykt for å feile endres til gleden ved å mestre. Og «trylleformularet» er bruk av omvendt undervisning, eller som Hattie (2009) utrykker det: «When teachers see learning through the eyes of the student. When students see themselves as their own teachers».

Gjennom teoriforelesninger på YouTube, masse studentaktivitet gjennom hele kurset i form av praktiske analyseoppgaver og full åpenhet om «målet i det fjerne», nemlig hjemmeeksamen i form av et analyseprosjekt – legger vi ut på «en reise inn i ukjent land» sammen med studentene. Vår opplevelse er at vi må bruke mye tid i løpet av de innledende forelesningen på å bygge mestringstro og få studentene til å tenke «dette kan faktisk gå bra».

De færreste vil nok måle sin lykke i forklart varians eller kjenne blodet boble i takt med koding, tilrettelegging og statistisk modellering.

Innleggsforfatterne

Vi understreker igjen og igjen at all erfaring tilsier at det vil gå veldig bra om de bare tar i bruk alle undervisningsressursene og jobber jevnt og trutt med oppgavene i analyseporteføljen – i tillegg til å stille spørsmål om alt de måtte lure på.

Fekjær skriver i sitt innlegg: «Så hva kan vi gjøre for å motvirke følelsen av fremmedhet blant de som starter i høyere utdanning? Et første steg er å vurdere hvordan vi ordlegger oss. Et avansert språk brukes i noen tilfeller som et forsøk på å markere faglig nivå eller distanse.»

Som mange andre fag gir statistisk analyse et stort mulighetsrom for hersketeknikker gjennom «uforståelige» begreper og «ubegripelige» likninger. I en brottsjø av X’er og Y’er føler studentene seg ofte «små», og det skal svært lite til før de føler at motstrømmen blir for sterk. Ved bruk av omvendt klasserom er det vår erfaring at studentene opplever små steg med mestring – oppgave for oppgave – og dermed står tryggere og tryggere i at dette er faktisk noe de kan og får til.

Nyeste artikler

Mest lest

Det har krevd at vi som foreleser må gi slipp på en «lærerstyrt» tilnærming til undervisning og dermed også må adressere mye av metodefrykten som kommer til overflaten når studentene skal lære gjennom «å gjøre og ikke bare høre». Hvert år er det endel «turbulens» de to til tre første forelesningene – før studentene virkelig er innforstått med X`ene og Y`ene og ikke minst får troen på at dette faktisk kan gå bra. Reisen fra ulike mål på sentraltendens til multippel regresjon er en ekstrem reise, men vår opplevelse er at når vi møter studentene der de er og med de nødvendige ressursene for å drive omvendt undervisning – så er den fullt mulig.

I den legendariske artikkelen «Teaching Statistics without Sadistics» drøfter Forte (1994) ulike sider ved det å undervise i statistisk analyse for sosial arbeidere. Vår erfaring er at omvendt undervisning underbygger gleden ved «statistics» og demper frykten for «sadistics». Dette fikk vi i særdeleshet erfare nå i 2021 under COVID-19 pandemien med overgang til heldigital undervisning på Zoom.

Basert på erfaringene som hadde kommet frem i media og ikke minst ulike studentundersøkelser, var vår frykt at dette nærmest ville være et «tapt» semester med studenter som opplevde alt annet en mestringsglede. Vi tok til vår store glede fullstendig feil – kurset ble vurdert like godt som tidligere år – på tross av at læringssituasjonen var langt fra optimal. Vi hoppet fra break-out room til break-out room – studentene analyserte, spurte og diskuterte – vi svarte og motiverte.

Det skal ikke underslås at å lage et undervisningsopplegg basert på omvendt undervisning er en krevende øvelse – som med dagens timefaktor og ordninger for utviklingsstøtte krever en målrettet innsats over flere år. Det krever også en villighet til å legge ned mange timer med fritid – som forhåpentligvis betaler seg over år.

Stipendiat Hannah Løke Kjos reiser en svært viktig debatt i Klassekampen med innlegget «Hvor mye skal jeg jobbe gratis?». Å utvikle gode ressurser som understøtter god undervisning tar tid, mye tid. Derfor er det også helt essensielt at universiteter og høgskoler investerer i utdanning i form av tid som reelt sett gjør det mulig å legge om til ny pedagogikk.

Ordninger som gjør det mulig å søke om utviklingsstøtte (uten tungrodde byråkratiske prosesser), arenaer for motivasjon og inspirasjon undervisere imellom, og ikke minst deling av undervisningsressurser er gode virkemiddel. Det viktigste er å få tid. Tid til å gi studentene den undervisningen de fortjener – og med ekstra tid bør det følge en forpliktelse til å dele.

Ved å gi undervisere tid som reelt sett dekker det meste av «investeringskostnaden» i nye pedagogiske opplegg og en utbredt delingskultur tror vi at det er mulig å komme langt – vi har viljen – dessverre ikke alltid tiden.

Les også:

Les flere debattinnlegg på Khronos debattside

hannah løke kjos therese saltkjel student silje bringsrud fekjær åsmund hermansen pedagogikk omvendt undervisning nan zou bakkeli meninger undervisning debatt undervisningskvalitet
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS