Siste fra forsiden:
Nyeste artikler
Debatt ● hermansen, saltkjel, bakkeli
Omvendt undervisning snur frykten for å feile til gleden ved å mestre
Det er helt essensielt at universiteter og høgskoler investerer i utdanning i form av tid som gjør det mulig å legge om til ny pedagogikk.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Fungerende prorektor for utdanning Silje Fekjær, fremhever i debattinnlegget «Førstegenerasjonsstudenter: Fremmede i paradis?» at følelsen av å ikke passe inn, er en av årsakene til at mange studenter velger å forlate høyere utdanning. Fekjær er inne på noe vi mener er helt sentralt, og som legger viktige rammer for hvordan vi møter studentene i undervisningssituasjonen.
Vår opplevelse er at mange studenter bærer på en frykt for å feile og at vår viktigste rolle som undervisere er å snu den frykten til gleden ved å mestre. Som en formålserklæring kan dette virke banalt åpenbart. I praktisk gjennomføring kan det være langt vanskeligere, men ikke på langt nær umulig.
Hvert eneste høstsemester møter vi en gruppe studenter som nok helst ikke skulle tatt vårt emne – og vi forstår dem virkelig – for vi har vært der selv. De færreste som studerer samfunnsvitenskapelige fag, nærer et amorøst forhold til statistisk analyse. De færreste vil nok måle sin lykke i forklart varians eller kjenne blodet boble i takt med koding, tilrettelegging og statistisk modellering.
Likefullt er det hvert år en stor inspirasjon å oppleve at studentens frykt for å feile endres til gleden ved å mestre. Og «trylleformularet» er bruk av omvendt undervisning, eller som Hattie (2009) utrykker det: «When teachers see learning through the eyes of the student. When students see themselves as their own teachers».
Gjennom teoriforelesninger på YouTube, masse studentaktivitet gjennom hele kurset i form av praktiske analyseoppgaver og full åpenhet om «målet i det fjerne», nemlig hjemmeeksamen i form av et analyseprosjekt – legger vi ut på «en reise inn i ukjent land» sammen med studentene. Vår opplevelse er at vi må bruke mye tid i løpet av de innledende forelesningen på å bygge mestringstro og få studentene til å tenke «dette kan faktisk gå bra».
De færreste vil nok måle sin lykke i forklart varians eller kjenne blodet boble i takt med koding, tilrettelegging og statistisk modellering.
Innleggsforfatterne
Vi understreker igjen og igjen at all erfaring tilsier at det vil gå veldig bra om de bare tar i bruk alle undervisningsressursene og jobber jevnt og trutt med oppgavene i analyseporteføljen – i tillegg til å stille spørsmål om alt de måtte lure på.
Fekjær skriver i sitt innlegg: «Så hva kan vi gjøre for å motvirke følelsen av fremmedhet blant de som starter i høyere utdanning? Et første steg er å vurdere hvordan vi ordlegger oss. Et avansert språk brukes i noen tilfeller som et forsøk på å markere faglig nivå eller distanse.»
Som mange andre fag gir statistisk analyse et stort mulighetsrom for hersketeknikker gjennom «uforståelige» begreper og «ubegripelige» likninger. I en brottsjø av X’er og Y’er føler studentene seg ofte «små», og det skal svært lite til før de føler at motstrømmen blir for sterk. Ved bruk av omvendt klasserom er det vår erfaring at studentene opplever små steg med mestring – oppgave for oppgave – og dermed står tryggere og tryggere i at dette er faktisk noe de kan og får til.
Det har krevd at vi som foreleser må gi slipp på en «lærerstyrt» tilnærming til undervisning og dermed også må adressere mye av metodefrykten som kommer til overflaten når studentene skal lære gjennom «å gjøre og ikke bare høre». Hvert år er det endel «turbulens» de to til tre første forelesningene – før studentene virkelig er innforstått med X`ene og Y`ene og ikke minst får troen på at dette faktisk kan gå bra. Reisen fra ulike mål på sentraltendens til multippel regresjon er en ekstrem reise, men vår opplevelse er at når vi møter studentene der de er og med de nødvendige ressursene for å drive omvendt undervisning – så er den fullt mulig.
I den legendariske artikkelen «Teaching Statistics without Sadistics» drøfter Forte (1994) ulike sider ved det å undervise i statistisk analyse for sosial arbeidere. Vår erfaring er at omvendt undervisning underbygger gleden ved «statistics» og demper frykten for «sadistics». Dette fikk vi i særdeleshet erfare nå i 2021 under COVID-19 pandemien med overgang til heldigital undervisning på Zoom.
Basert på erfaringene som hadde kommet frem i media og ikke minst ulike studentundersøkelser, var vår frykt at dette nærmest ville være et «tapt» semester med studenter som opplevde alt annet en mestringsglede. Vi tok til vår store glede fullstendig feil – kurset ble vurdert like godt som tidligere år – på tross av at læringssituasjonen var langt fra optimal. Vi hoppet fra break-out room til break-out room – studentene analyserte, spurte og diskuterte – vi svarte og motiverte.
Det skal ikke underslås at å lage et undervisningsopplegg basert på omvendt undervisning er en krevende øvelse – som med dagens timefaktor og ordninger for utviklingsstøtte krever en målrettet innsats over flere år. Det krever også en villighet til å legge ned mange timer med fritid – som forhåpentligvis betaler seg over år.
Stipendiat Hannah Løke Kjos reiser en svært viktig debatt i Klassekampen med innlegget «Hvor mye skal jeg jobbe gratis?». Å utvikle gode ressurser som understøtter god undervisning tar tid, mye tid. Derfor er det også helt essensielt at universiteter og høgskoler investerer i utdanning i form av tid som reelt sett gjør det mulig å legge om til ny pedagogikk.
Ordninger som gjør det mulig å søke om utviklingsstøtte (uten tungrodde byråkratiske prosesser), arenaer for motivasjon og inspirasjon undervisere imellom, og ikke minst deling av undervisningsressurser er gode virkemiddel. Det viktigste er å få tid. Tid til å gi studentene den undervisningen de fortjener – og med ekstra tid bør det følge en forpliktelse til å dele.
Ved å gi undervisere tid som reelt sett dekker det meste av «investeringskostnaden» i nye pedagogiske opplegg og en utbredt delingskultur tror vi at det er mulig å komme langt – vi har viljen – dessverre ikke alltid tiden.
Les også:
Les flere debattinnlegg på Khronos debattside
Nyeste artikler
Innovasjon i lærerutdanningen — mer enn didaktiske grep
Færre vil bli lærer, flere søker sykepleie
Kritiserer regjeringen for å bruke for lite penger på næringsrettet forskning
Avlyser fire mastere på grunn av økonomisk svikt
NTNU og hovedtillitsvalgte drøfter bruk av sluttpakker
Mest lest
Professor ber dekan om å gå av: — Null tillit
Litt tyngre å få jobb med master
Her får ansatte lønnsbonus for å publisere: — En god anerkjennelse
Student ble tatt for fusk og saksøkte Kunnskapsdepartementet. Nå har hun tapt i to rettsinstanser.
Takk og farvel, masteroppgaven