Debatt ● Ketil Are Lund

ChatGPT er bare starten

Vi må jobbe enda mer tverrfaglig, og inkludere digital kompetanse tidligere og mer i utvikling av forskning og utdanning.

— Vi må forberede oss på at det vil komme en bølge til, og rigge oss slik at vi er enda bedre rustet til å møte tsunamien når den treffer, skriver kronikkforfatteren.
Ketil Are Lund
IT-direktør, OsloMet Ketil Are Lund
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I 2023 kom kunstig intelligens (deriblant) ChatGPT som en storm over universitetene. Plutselig skulle «alle» ha tilgang og forstå hvordan dette kunne brukes. 

Det interessante er at dette bare er et steg på en utvikling som har pågått i mange år, og KI er et ledd i denne utviklingen. KI kommer til å endre måten vi jobber på, måten vi organiserer oss på og hvordan universitetene (og sektoren) bruker de samlede ressursene vi har. Teknologi vil ikke bare være et verktøy, men også en pådriver for endring. 

Den digitale omstillingen i Norge har kommet lenger enn i mange andre land, og norske universiteter bør som en følge av dette ha en ambisjon om å ligge langt framme i den digitale omstillingen, også internasjonalt.

Teknologien gir allerede i dag en rekke muligheter for å hente ut gevinster ved universitetene. Administrasjonen kan forenkles og automatiseres slik at effektiviteten og kvaliteten bedres. Innen utdanning kan nye og mer varierte og fleksible pedagogiske metoder utvikles med bruk av teknologi samtidig som utviklingen vil utfordre nåværende organisering og innhold i studieprogrammene, for eksempel ved at kravene til studentenes digitale kompetanse på individ og systemnivå øker. For forskningen gir teknologien muligheter for bedre tilgang til data og bruk av nye verktøy og metoder. 

Tilgang til data, teknologi og digitalisering vil mer og mer trenge inn i og sette premissene for videre utvikling av universitetene, og ikke minst for tempoet dette skjer i. Data og kunstig intelligens vil påvirke beslutningene vi alle tar.

Skal vi greie å utnytte noen av de mulighetene digitalisering gir, så må vi tørre å se med nye øyne på både campusutvikling, klasserom, læringsmetoder, arbeidsrutiner, rekruttering og utvikling av ansatte, og organisering. Vi må også sikre at vi som universitet utdanner studenter som har en grunnleggende forståelse av digitalisering — helt uavhengig av hva slags emner de har i sin faglige ryggsekk.

Skal vi greie å utnytte noen av de mulighetene digitalisering gir, så må vi tørre å se med nye øyne på både campusutvikling, klasserom, læringsmetoder, arbeidsrutiner, rekruttering og utvikling av ansatte, og organisering.

Ketil Are Lund

Teknologi vil kreve at styring og samhandling mellom ulike fagmiljøer styrkes. Digital kompetanse må samhandle med ulike fagkompetanser for å sikre helhet og forståelse av behov og løsninger. Mer bruk av teknologi vil dreie ressursbruken, og gi muligheter for bedre ressursbruk i virksomhetene. For å få til dette må forståelsen for endring og den totale ressursbruken videreutvikles. For eksempel vil økt bruk av teknologi kunne medføre redusert ressursbruk på administrative oppgaver.

Stordata og evnene til analyser av stadig større datamengder vil kreve ny og annerledes kunnskap og kompetanse enn i dag. Mulighetene for datadrevne beslutninger på mange andre områder enn i dag, vil utfordre universitetenes og fagmiljøenes autonomi. Samtidig vil det være mulig å ta fram mer objektive beslutningsunderlag på flere og flere områder. Dette vil utfordre eksisterende prosesser og måter å jobbe på, og vil kreve endring.

Tema som personvern, informasjonssikkerhet og sikkerhet vil kreve at universitetene utvikler studentene og egen organisasjon, og utvikler seg innenfor de rammer som myndighetene setter — samtidig som den faglige integriteten og friheten ivaretas. På den ene siden vil utviklingen kreve at hver og en av oss henger med på å forstå teknologi og bruk av denne, samtidig som vil må og skal beskytte verdier og kunnskap som samfunnet krever at vi beskytter.

Allerede i dag brukes kunstig intelligens på områder som ingen har helt oversikt over. KI brukes i utvikling av teknologiløsninger og verktøy som alle bruker i dag; Microsoft Office, Google for bare å nevne noen av de mest synlige. KI integreres inn i e-post, Word og andre verktøy, og vi brukerne tar dette i bruk, uten helt å reflektere over hva dette medfører. Vi bruker løsninger som er laget slik at de skal ivareta for eksempel personvern for hver og en av oss. 

Samtidig bruker vi teknologi på privat basis som henter inn og bruker mye mere data om hver og en av oss, enn hva vi egentlig er klar over. Dilemmaene står i kø.

Det vi har sett av kunstig intelligens er bare første bølge, i en kommende bølge. Hva de neste bølgene vil bringe med seg, er det mange meninger om. Det vi kan gjøre er å forberede oss på at det vil komme en bølge til, og rigge oss slik at vi er enda bedre rustet til å møte tsunamien når den treffer!

Dilemmaene står i kø.

Ketil Are Lund

Skal vi lykkes i å henge med i utviklingen videre må vi å jobbe enda mer tverrfaglig, og inkludere digital kompetanse tidligere og mer i utvikling av forskning og utdanning. (En kirurg sa en gang «I framtiden forventer jeg ikke flere kirurger på operasjonsstuen, men flere ingeniører.»). 

Vi må definere et ambisjonsnivå, og utvikle kompetanse hos alle ansatte, samtidig som vi tar i bruk teknologiske løsninger som ikke driver kostnadsnivået og ressursbruken til himmels. Vi må jobbe bedre sammen på tvers i sektoren, bygge på fellesløsninger og utvikle en teknologisk infrastruktur som gir forskermiljøer og utdanningsmiljøer muligheter for utvikling videre.

meninger oslomet debatt teknologi kunstig intelligens ketil are lund digitalisering
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS