Debatt ● Ketil Are Lund
ChatGPT er bare starten
Vi må jobbe enda mer tverrfaglig, og inkludere digital kompetanse tidligere og mer i utvikling av forskning og utdanning.
Publisert
Sist oppdatert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
I 2023 kom kunstig intelligens (deriblant) ChatGPT som en storm over universitetene. Plutselig skulle «alle» ha tilgang og forstå hvordan dette kunne brukes.
Det interessante er at dette bare er et steg på en utvikling som har pågått i mange år, og KI er et ledd i denne utviklingen. KI kommer til å endre måten vi jobber på, måten vi organiserer oss på og hvordan universitetene (og sektoren) bruker de samlede ressursene vi har. Teknologi vil ikke bare være et verktøy, men også en pådriver for endring.
Den digitale omstillingen i Norge har kommet lenger enn i mange andre land, og norske universiteter bør som en følge av dette ha en ambisjon om å ligge langt framme i den digitale omstillingen, også internasjonalt.
Teknologien gir allerede i dag en rekke muligheter for å hente ut gevinster ved universitetene. Administrasjonen kan forenkles og automatiseres slik at effektiviteten og kvaliteten bedres. Innen utdanning kan nye og mer varierte og fleksible pedagogiske metoder utvikles med bruk av teknologi samtidig som utviklingen vil utfordre nåværende organisering og innhold i studieprogrammene, for eksempel ved at kravene til studentenes digitale kompetanse på individ og systemnivå øker. For forskningen gir teknologien muligheter for bedre tilgang til data og bruk av nye verktøy og metoder.
Tilgang til data, teknologi og digitalisering vil mer og mer trenge inn i og sette premissene for videre utvikling av universitetene, og ikke minst for tempoet dette skjer i. Data og kunstig intelligens vil påvirke beslutningene vi alle tar.
Skal vi greie å utnytte noen av de mulighetene digitalisering gir, så må vi tørre å se med nye øyne på både campusutvikling, klasserom, læringsmetoder, arbeidsrutiner, rekruttering og utvikling av ansatte, og organisering. Vi må også sikre at vi som universitet utdanner studenter som har en grunnleggende forståelse av digitalisering — helt uavhengig av hva slags emner de har i sin faglige ryggsekk.
Skal vi greie å utnytte noen av de mulighetene digitalisering gir, så må vi tørre å se med nye øyne på både campusutvikling, klasserom, læringsmetoder, arbeidsrutiner, rekruttering og utvikling av ansatte, og organisering.
Ketil Are Lund
Teknologi vil kreve at styring og samhandling mellom ulike fagmiljøer styrkes. Digital kompetanse må samhandle med ulike fagkompetanser for å sikre helhet og forståelse av behov og løsninger. Mer bruk av teknologi vil dreie ressursbruken, og gi muligheter for bedre ressursbruk i virksomhetene. For å få til dette må forståelsen for endring og den totale ressursbruken videreutvikles. For eksempel vil økt bruk av teknologi kunne medføre redusert ressursbruk på administrative oppgaver.
Stordata og evnene til analyser av stadig større datamengder vil kreve ny og annerledes kunnskap og kompetanse enn i dag. Mulighetene for datadrevne beslutninger på mange andre områder enn i dag, vil utfordre universitetenes og fagmiljøenes autonomi. Samtidig vil det være mulig å ta fram mer objektive beslutningsunderlag på flere og flere områder. Dette vil utfordre eksisterende prosesser og måter å jobbe på, og vil kreve endring.
Tema som personvern, informasjonssikkerhet og sikkerhet vil kreve at universitetene utvikler studentene og egen organisasjon, og utvikler seg innenfor de rammer som myndighetene setter — samtidig som den faglige integriteten og friheten ivaretas. På den ene siden vil utviklingen kreve at hver og en av oss henger med på å forstå teknologi og bruk av denne, samtidig som vil må og skal beskytte verdier og kunnskap som samfunnet krever at vi beskytter.
Allerede i dag brukes kunstig intelligens på områder som ingen har helt oversikt over. KI brukes i utvikling av teknologiløsninger og verktøy som alle bruker i dag; Microsoft Office, Google for bare å nevne noen av de mest synlige. KI integreres inn i e-post, Word og andre verktøy, og vi brukerne tar dette i bruk, uten helt å reflektere over hva dette medfører. Vi bruker løsninger som er laget slik at de skal ivareta for eksempel personvern for hver og en av oss.
Samtidig bruker vi teknologi på privat basis som henter inn og bruker mye mere data om hver og en av oss, enn hva vi egentlig er klar over. Dilemmaene står i kø.
Det vi har sett av kunstig intelligens er bare første bølge, i en kommende bølge. Hva de neste bølgene vil bringe med seg, er det mange meninger om. Det vi kan gjøre er å forberede oss på at det vil komme en bølge til, og rigge oss slik at vi er enda bedre rustet til å møte tsunamien når den treffer!
Dilemmaene står i kø.
Ketil Are Lund
Skal vi lykkes i å henge med i utviklingen videre må vi å jobbe enda mer tverrfaglig, og inkludere digital kompetanse tidligere og mer i utvikling av forskning og utdanning. (En kirurg sa en gang «I framtiden forventer jeg ikke flere kirurger på operasjonsstuen, men flere ingeniører.»).
Vi må definere et ambisjonsnivå, og utvikle kompetanse hos alle ansatte, samtidig som vi tar i bruk teknologiske løsninger som ikke driver kostnadsnivået og ressursbruken til himmels. Vi må jobbe bedre sammen på tvers i sektoren, bygge på fellesløsninger og utvikle en teknologisk infrastruktur som gir forskermiljøer og utdanningsmiljøer muligheter for utvikling videre.
