Emne: kunstig intelligens

Mine 370 studentar har fått bruke KI til akademisk skriving. Skrivepedagogisk er det ikkje ei drøymereise

Hvordan lykkes med digital omstilling?

Kunstig intelligens, vurdering og utdanningens formål

KI som sparringpartner i sensur

Selv når vi skal bruke KI, er menneskelig kunnskap uunnværlig

Fremtidens samfunn vil trenge mennesker som kan tenke uavhengig av KI, og slik bøye den etter sin vilje.

Chatboter og læring

Det meste i diskusjonene om chatboter går ut på at det er de som er problemet, og man stiller ikke spørsmål ved utdanningssystemet og hvordan det læres der.

Vi må tenke nytt om forsknings­søknader når KI blir en del av prosessen

De nasjonale forskningsfinansiørerne i Norden og NordForsk har en unik mulighet til å samarbeide om utprøving av nye metoder for evaluering av søknader i KI-tidsalderen.

Er KI på hjemmeeksamen det egentlige problemet?

Spørsmålet handler ikke først og fremst om hvorvidt studenter bruker KI — men om dagens vurderingsformer faktisk måler det vi ønsker at de skal måle.

Malthe-Sørensen-utvalget slår inn åpne dører. Likevel tar de ikke i hardt nok.

Vil KI undergrave høyere utdanning? Et innovasjons­faglig perspektiv

Å lære å lære med KI er viktigere enn å skrive uten KI

Debatten om kunstig intelligens i høyere utdanning har i for stor grad handlet om fusk, forbud, kontroll og hvem som egentlig har skrevet teksten. Det er på tide å våkne!

Slutter vi å skrive, slutter vi å lære

Ja, KI er her, men vi må ikke la teknologien komme i veien for selve kjernen i akademisk læring: evnen til å skrive, tenke og forstå selv.

KI har kommet for å bli, men på hvilke premisser?

Er KI til hjelp eller hinder for læring? Nylig gjennomførte vi en pilotundersøkelse av studenters erfaringer med og holdninger til bruk av KI i forbindelse med studiene. Dette viser resultatene.

KI-utvalget: Skal teknologien få overta vurderings­arbeidet?

Det er ikke åpenbart at Malthe-Sørenssen-utvalget tar rett om forvaltningsretten når de anbefaler forsøk med KI i sensurarbeidet i høyere utdanning.

Fra kontroll til utforskning

Malthe-Sørensen-utvalget beskriver interessante hypoteser og gode refleksjoner. Men høyere utdanning må våge å fokusere på mer enn kontroll, skriver Rikke Gürgens Gjærum og Julia Holte Sempler.

Muntlig eksamen: KI og quick fix

Mange fagmiljøer innfører nå muntlige eksamener for å møte KI-juks. Muntlig eksamen kan gi verdifull innsikt i studenters forståelse. Men den passer ikke i alle fag eller for alle studenter. Vi trenger kloke, kontekstuelle valg.

Kunnskap er ikke det samme i morgen

Akademia må ta ansvar for å forme den nye kunnskapsøkologien før andre gjør det for oss. Vi kan ikke gå baklengs inn i KI-fremtiden.

Nei, vi bør ikke stoppe KI i kunnskapsarbeidet

Når det hevdes at «språkmodeller ikke hører hjemme i kunnskapsarbeid», blir man nesten slått i bakken.

Vi trenger mer forskning på språkmodeller i Norge

Den akademiske forskningen på språkmodeller representerer på mange måter en motvekt til de store kommersielle selskapene.

Mens KI-verdenen beveger seg i ukesykluser, opererer universiteter og høgskoler fortsatt i årssykluser

Når pensum er utdatert før trykk, lærere står uten praksis og eksamen er basert på gårsdagens verktøy, kan nyutdannede raskt bli teknologiske analfabeter i morgendagens arbeidsmarked.

Fra lærebok til chatbot — hva skjer med fagkunn­skapen?

Hvordan skal fremtidens lærere og sykepleiere lære faget sitt? Konsekvensene kan bli alvorlige for oss alle om vi ikke lenger har læremidler på norsk.

Neste kapittel i læringen

Utdanningssektoren trenger en eksperimenteringskultur — ikke et forsvar for papir. Karl Philip Lund svarer Marte Blikstad-Balas og Trine Skei Grande.

Keiseren i Orwells speil: KI og vurderingens dobbelttenk

Kunstig intelligens har blåst litt liv i diskusjonen om vurdering. Frykten for å miste kontroll har vokst frem som den styrende kraft — i stedet for å spørre hvordan teknologien kan berike læringen, spør vi hvordan vi kan beskytte vurderingen mot den.

Hvorfor frykter akademia fornyelse mer enn frafall?

Midt i en digital revolusjon velger mange fagmiljøer fortsatt å undervise som om vi befinner oss på et universitet anno 1995.

Salzmann og Wasson sover i timen

Det er åpenbart behov for et KI-sikkerhetsinstitutt.

Et forsvar av papirboken — ikke læringen

Det å lese mange sider er ikke det samme som å forstå. Karl Philip Lund svarer Marte Blikstad-Balas og Trine Skei Grande.

KI-forskere svarer: Akademia i Norge har ikke sovet i timen

Silvjia Seres burde ha litt mer tillit til arbeidet og forståelsen av KI i norske forskningsmiljøer.

Bør vi bruke KI mye mer eller mye bedre?

Nå som KI-tannkremen er ute av tuben, må vi hver og en prøve å gjøre vårt beste i å bruke den på en måte som er til fordel for oss alle.

Skriftlige, lange tekster er fremdeles viktig for læring

Vi blir bekymret når det foreslås å bare slutte med langlesing og det kognitive arbeidet det medfører — å faktisk sette bort hele det kognitive arbeidet til kunstig intelligens som baserer seg på avansert sannsynlighetsregning.

Total kapitulasjon om opphavsrett skjer ikke av hensyn til læring

Sammenblanding av juridiske og læringsmessige spørsmål tåkelegger begge deler, uten å ta hensyn til en av de sentrale utfordringene med KI som læringsverktøy: I studentenes kognitive avlasting er det ofte selve læringen som avlastes.

KI: Studentenes tekstlige identitetskrise?

Hva skjer egentlig når man styrer unna den langtekkelige lesingen mange nok ganger?

KI-utvalget må ta tak i forskernes opphavsrett

Åndsverkene til forskere piratkopieres for å trene tech-selskapenes språkmodeller. Å forsvare forskernes opphavsrett i møte med KI, må bli en oppgave for det regjeringsoppnevnte Malthe-Sørenssen-utvalget.

Det er ikke stjeling å lære

Det handler ikke om å velge mellom papir og KI, men om å møte studentene der de faktisk lærer. Nekter vi dem det, risikerer vi å gjøre norsk faglitteratur irrelevant, skriver høyskolelektor Karl Philip Lund.

Akademia er ikke en KI-skjermet sone

Kunstig intelligens (KI) utfordrer både undervisning, forskning og formidling. Skal universiteter og høyskoler forbli relevante, må vi bruke KI til å øke effektivitet, forskningsproduktivitet og læringskvalitet — ikke bare til plagiatkontroll.

Du må bruke KI mye mer

Hver gang jeg leser en skuffende oppgave, tenker jeg: «Skulle ønske du hadde kjørt dette noen runder i en KI-modell først».

KI: Retts­sikkerheten til studentene står på spill

Vi trenger et nasjonalt rammeverk som gjør at lignende fag på tvers av utdanningsinstitusjoner har lik praksis for bruk av KI.

Når 1 av 4 dropper ut: Et univers av muligheter

Kronikk fra vinnerne av Utdanningskvalitetsprisen: Frafall i høyere utdanning er ikke en naturlov — det er en utfordring vi kan håndtere hvis vi tør tenke nytt om hvordan teknologi kan styrke læringsprosessen fremfor å true den.

Evaluering uten KI er vurdering uten virkelighet

Det gir liten mening å holde fast på vurderingsformer som forutsetter at studentene jobber uten moderne verktøy. I stedet bør vi utvikle vurderingsformer som avdekker hvor gode studentene er til å bruke KI i løsning av faglige oppgaver.

Kunstig intelligens gjør hjemme­eksamen ubrukelig

Effektivisering har lenge presset vurderingsformene i retning av store kostnadseffektive hjemmeeksamener. Nå ser vi at pendelen må svinge tilbake.

Raske KI-svar gir passive studenter

Bruk av standardiserte, kommersielle KI-løsninger som ikke er innlemmet i en pedagogisk plan, kan skape distanse snarere enn forståelse. Men KI kan også bli en medspiller for studentene.

Slik er studentenes refleksjoner om hvordan bruk av KI påvirker deres tenkning og læring

Vi har undersøkt studenters refleksjoner om hvordan bruk av KI påvirker deres tenkning og læring.

Ukritisk bruk av KI svekker kvaliteten i høyere utdanning

Som studenter etterlyser vi at høyere utdanning går i seg selv og er proaktive i møte med kunstig intelligens. Her er tre konkrete tiltak vi tror at kan hjelpe.

Universitetets død og gjenoppstandelse i KI-alderen

Universitetene står ved et veiskille. Enten reduseres de til portvakter for et system på vei ut, eller så blir de navigatører i et nytt kunnskapslandskap. Fortsetter vi å sile, taper vi kraft. Velger vi å navigere, kan vi gjenoppstå sterkere enn noen gang.

Vi trenger en ny måte å vurdere masteroppgaver på

Tiden er inne for nasjonale retningslinjer for forsvarlig bruk av kunstig intelligens i høyere utdanning, spesielt knyttet til masteroppgaver.

Stargate Norway: Nasjonal grunnmur eller digital koloni?

Hvis du i fremtiden stiller spørsmål til ChatGPT vil svaret antakelig komme fra et sted like utenfor Narvik. Posisjonerer vi oss som en spesialisert, grønn underleverandør som selger billig kraft til Silicon Valley?

Opphavsrett er nøkkelen, ikke problemet

Forlagene mangler kultur for å samle kundedata, og organisasjonene er litt for store til å kunne snu seg raskt, mener Elin Ørjasæter.

Kunstig intelligens kan aldri erstatte læreboka

Å donere åndsverk til Google og OpenAI undergraver videre utvikling av det norske kunnskapssamfunnet, skriver fire forlagsledere.

Nei, denne metaanalysen viser ikke bedre læring med ChatGPT

En mye omtalt metaanalyse, også i Khrono, hevder at ChatGPT gir stor læringsgevinst. Men resultatene blir misforstått, og flere sentrale opplysninger i analysen stemmer ikke overens med originalstudiene.

Publisering: Dårlige svar på gode spørsmål. Et svar til Lund

Skal norske forlag være relevante og konkurransedyktige må forlagene selv være den mest attraktive og innovative tilbyderen av digitale akademiske boktjenester, skriver daglig leder i tjenesten Allvit.

Ikkje sel KI-skinnet før bjørnen er skoten

Når det offentlege gjer bruk av kunstig intelligens må ein tora å gjera feil og vera ærleg om det. Her er eit forslag til fire hugsereglar for smart bruk av KI i offentlege tenester.

Hvor var KI-ekspertene før det smalt?

Skoler og universiteter ble tatt på sengen og famler i møtet med kunstig intelligens. Hvorfor ble vi ikke varslet av et akademia som i tiår har sittet med innsikten?

Farvel til hjemmeeksamen

Det nye med inntoget av ChatGPT, er at et velkjent problem ikke lenger kunne holdes skjult. Da kan praksisen med hjemmeeksamen kort og godt legges ned.

KI: Illusjonen om den «enkle vennen»

Kunstig intelligens er forførende enkel. Men denne lettheten fører til ukritisk avhengighet. Vi blir stadig flinkere til å overse baksiden: potensialet for feil, skjevheter og utilsiktede konsekvenser.

Vi kan slå KI i dens eget spill

Det er snart slutt på at KI-modeller hallusinerer og presenterer falsk informasjon, skal en tro KI-eksperter. Vil vi da ikke lenger kunne skille mellom genuine studenttekster og KI-generert juks? Jeg er mer optimistisk.

Gigafabrikker og jakten på teknologisk suverenitet

Etter mange år med fokus på regulering og halvhjertet innovasjonsarbeid har EU-kommisjonen endelig lagt frem en ambisiøs plan som kanskje kan redde Europa fra å bli teknologisk irrelevant.

Kunstig intelligens krever samarbeid og deling i UH-sektoren

Kunstig intelligens (KI) gir store muligheter for innovasjon i undervisning, utdanning og forskning. Samtidig stiller KI nye krav til brukerne og institusjonene, spesielt når det gjelder digital kompetanse. Hvordan håndterer vi dette?

KI, universitetene og avhengighets­fellen

Selskapet bak den nye KI-tjenesten Claude for Education har en integrerings­avtale for Canvas, den største læringsplattformen i Norge. Hva kan det bety om tjenesten integreres for norske studenter?

Revolusjonen venter ikke på KI-utvalgets anbefalinger

Nok en gang er UH-sektoren på hælen, og det går utover studentene. Vi trenger tiltak og løsninger nå, ikke anbefalinger om halvannet år.