Debatt ● sigve næss røtvold

Lider akademia av teknofobi?

En del av det å tenke selv og å være kritisk er nettopp å stille seg spørsmålet: «Hvorfor må jeg lære dette?». Hvorfor må man lære å transkribere, når transkriberingsverktøy kan gjøre det for deg?

Kanskje er tiden moden for en debatt om hva læring burde være, hva studentene burde lære og hvorfor, spør innleggsforfatteren.
Sigve Næss Røtvold
Ansvarlig for studier og læringsmiljø, Studentparlamentet ved UiO Sigve Næss Røtvold
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

På lik linje med motstanden kalkulatoren i sin tid møtte, har kunstig intelligens, transkriberingverktøy og andre digitale læringsmidler blitt møtt med sterk skepsis i akademia. Kritikken går på at verktøyene kan gjøre studentene ute av stand til å tenke selv, gjøre studentene sløve og uinteresserte.

Da legger man for det første feil premiss for debatten; studentene er på universitetet for å lære.

Og det er også det studentene bruker de nye digitale verktøyene til. Læring.

I Studiebarmometeret, som ble presentert i februar, var det tydelig at de aller fleste studenter som bruker kunstig intelligens, bruker det til læringsfremmende aktiviteter eller til å effektivisere læring. Studentene bruker den som diskusjonspartner, til å kvalitetssikre eller redigere tekst, og til å oppsummere eller forklare pensum eller spesifikke tema. Dette står i klar opposisjon til frykten mange forelesere har om at man bruker KI til å jukse eller til å gi seg selv en uforholdsmessig fordel.

Kanskje er tiden moden for en debatt om hva læring burde være, hva studentene burde lære og hvorfor. En del av det å tenke selv og å være kritisk er nettopp å stille seg spørsmålet: «Hvorfor må jeg lære dette?». Hvorfor må man lære å transkribere, når transkriberingsverktøy kan gjøre det for deg?

Hvordan vi ser på læring er avgjørende for ikke å spore av denne debatten. Det viktige er altså ikke bare hva vi lærer, men også hvorfor vi lærer det. Hva vi lærer og hvorfor vi lærer det bør gi svar på hvordan vi skal vurdere det.

Det er et faktum at den nye teknologiens inntog har ført til reaksjonære tendenser i akademia. Når semesteroppgaver og hjemmeeksamener omgjøres til skoleeksamener i frykt for at studentene skal jukse ved bruk av kunstig intelligens, sier det seg selv at mye av den universitetspedagogiske tilnærmingen til formativ og summativ vurdering, har blitt rullet tilbake i forsvar mot teknologiske nyvinninger.

Akademia kommer ikke teknologien i forkjøpet, man dras trassig etter som et slep. Uten en tydelig strategi, en plan for å utnytte læringspotensialet til studentene, og ved å til stadighet unnlate å fornye sin pedagogiske praksis, venter det et illevarslende varsko i fremtiden.

Slik jeg oppfattet professor i universitetspedagogikk ved UiB Arild Raaheim på Digitaliseringskonferansen ved UiB i fjor, så er universitetenes posisjon truet på bakgrunn av utdatert universitetspedagogisk praksis. «Som læringsinstitusjoner står vi i fare for å gjøre oss selv irrelevante […]» sa han i sitt innlegg. «Vi kan fortsette å være institusjoner som uteksaminerer kandidater». Men da er spørsmålet: Hvilket læringsutbytte har studentene fått på veien dit?

Vi er truet på bakgrunn av frykt for, eller uvilje til, å ta i bruk nye læringsmetoder og nye digitale verktøy. Akademia lider av teknofobi.

Vi må dyrke flere av de klassiske akademiske grunnferdighetene som kritisk tenking, kildefortolkning, analyse og ikke minst, bruk av nye verktøy. Først da forbereder vi studentene på det arbeidslivet de skal inn i etter endte studier. Først da vil vi også kunne betraktelig effektivisere utvikling av kunnskap, og sannsynligvis også øke læringspotensialet til studentene.

Vi kan ikke la frykt styre utviklingen i akademia. Det er et poeng at akademia alltid skal være et steg foran, og skal ruste samfunnet til å være i stand til å svare på de utfordringene samfunnet møter på i fremtiden.

Kjære undervisere, bruk teknologien for hva den er verdt, det er en framtidsinvestering.

meninger teknologi student kunstig intelligens debatt
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS