Debatt ● Are Bøe Pedersen

ChatGPT gjør deg dummere

Å la studenter bruke språkmodeller som ChatGPT i akademisk arbeid senker prestasjonene deres, trener dem å prokrastinere, og fører til kognitiv svikt. Kanskje vi ikke skal skynde oss med å integrere det i studier og arbeid?

Vi har nok alle kjent på det: frykten for å fremstå utrangert og gammeldags, skriver kronikkforfatteren. — Alle husker selvfølgelig den ene foreleseren som hardnakket fortsatte å bruke forrige generasjons undervisningsteknologi lenge etter at den fremstod komisk utdatert. Her representert ved den gode, gamle overheaden.
Are Bøe Pedersen
Førsteamanuensis Are Bøe Pedersen
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I fjor vår holdt jeg et foredrag for nordisk-studenter på Universitetet i Bergen om den digitale fremtiden i norskfaget. Innledningsvis spøkte jeg med at dersom spådommene om ChatGPT skulle slå til — at det skulle brukes både av elever til å skrive og av lærere til å rette — ville fremtidens norskfag bestå av tekster som ingen hadde skrevet, og ingen hadde lest. 

Det var ment som en spøk, men det blir stadig nærmere virkeligheten. 

I dag kan for eksempel Advokatbladet fortelle at en arbeidsgruppe for KI ved juridisk fakultet på samme universitet anbefaler å «i størst mulig grad åpne opp for at studentene kan ta i bruk KI-verktøy i forbindelse med avsluttende vurdering på de senere studieårene.» 

For en måned siden ble det publisert en artikkel med tittelen «Is it harmful or helpful? Examining the causes and consequences of generative AI usage among university students». Hovedfunnene som redegjøres for i artikkelen burde være interessante for alle som forholder seg til elever eller studenter. For eksempel hvorfor studenter i det hele tatt velger å bruke ChatGPT: Det er ikke først og fremst fordi de er overbevist om dens kvalitet eller fordi de tror den gjør deres eget arbeid bedre, men primært som en respons på stress og arbeidspress. 

Derfor er det kanskje ikke overraskende når et annet funn er at bruk av ChatGPT henger sammen med synkende akademiske prestasjoner og en tendens til å prokrastinere. 

Mine egne utprøvinger i skolesystemet og på lærerutdanningen har vist ganske entydig at å bevisstgjøre elever og studenter om språkmodellers svakheter og begrensninger er det lureste man kan gjøre, hvis man som underviser ikke har lyst til å lese metervis med GPT-vrøvl. La dem oppdage selv, gjennom å prøve, at ChatGPT ikke kan tolke en tekst, reflektere, også videre. Dette er en av de praktiske løsningene som artikkelforfatterne også foreslår: «Furthermore, educators can create awareness among students about the potential pitfalls of excessive ChatGPT usage.» (s. 18) 

Det andre, og kanskje mer alarmerende funnet, er at å løse oppgaver med ChatGPT svekker kognitive evner som hukommelse, blant annet fordi automatiseringen av oppgaveløsning fjerner muligheten for kritisk tenking. Utfordringen med det burde være åpenbar, også på juridisk fakultet. Dette har også opplagte praktiske løsninger, som artikkelforfatterne igjen selv skisserer. De handler ikke om å «bruke KI på fornuftige måter», det handler om å sørge for at det fremdeles er menneskehjernen som øves opp når man studerer: Legg til rette for utvikling, læring og kritisk tenking gjennom aktiviteter, oppgaver og prosjekter som ikke kan løses av ChatGPT. 

Ingen har i mellomtiden hevet hånden og sagt at de mener det er verdt å ofre noen kenyanere for lett tilgang på morsomme konfirmasjonssanger. 

Are Bøe Pedersen

Så med dette på bordet, hvorfor later enkelte fremdeles som om det «haster» å omfavne KI i skolen? Linda Hofstad Helleland fra Høyre beskriver seg som en teknologi-optimist, men det er lite ved teknologien som gir grunn til optimisme, snarere fremstår en slik holdning som naiv og ukritisk. 

Jeg har allerede skrevet (litt humoristisk) om svakhetene ved en språkmodell som både dikter opp ting om og nekter å forholde seg til virkeligheten, og (mer alvorlig) om de etiske skyggesidene ved ulike KI-modeller. Ingen har i mellomtiden hevet hånden og sagt at de mener det er verdt å ofre noen kenyanere for lett tilgang på morsomme konfirmasjonssanger. 

Samtidig har ingen av disse problemene faktisk blitt løst — alle premissene beskrevet der kaster fremdeles skygger over enhver KI-bruk. Det er ting som haster med KI, men det er ikke de tingene Hofstad Helleland insisterer på. I profittorienterte sektorer, er nyvinningene fra den første bølgen av KI-løsninger allerede på vei ut igjen. Den revolusjonerende fastfood-KI-en viste seg for eksempel å være avhengig av menneskelig overoppsyn for å fungere — så hva er da vitsen? 

Etter hvert som flere og flere KI-løsninger viser seg å være lite annet enn det 21. århundrets mekaniske tyrkere — påståtte automatoner hvor et skjult menneske egentlig gjør maskinens jobb — så er det kanskje mer relevant å snakke om hva vi egentlig ser for oss å oppnå ved å implementere KI-løsninger på kryss og tvers. 

Hva vil vi egentlig, hvis målet ikke er uselvstendige studenter med sviktende hukommelse? 

For å forlate vitenskapen og bevege oss inn i spekulasjonen, så virker det frenetiske behovet for å omfavne KI-teknologier som en psykologisk respons på frykten for å være akterutseilt. 

Vi har nok alle kjent på det: Dypt i underviserens psyke lurer alltid frykten for å fremstå utrangert og gammeldags. Alle husker selvfølgelig den ene læreren eller foreleseren som hardnakket fortsatte å bruke forrige generasjons undervisningsteknologi lenge etter at den fremstod komisk utdatert, enten teknologien var TV og VHS-spiller på hjul, lysbilder eller overhead. 

Det tok 20 år før pendelen svingte tilbake og vi fikk en offentlig og politisk reaksjon på den storstilte digitaliseringen av skoleverket — kanskje vi ikke skal gjenta det mønsteret med implementeringen av KI-verktøy?

Are Bøe Pedersen

Selvfølgelig vil ingen være den stereotype læreren som ikke får til å skru på projektoren eller ikke vet forskjellen på en HDMI- og VGA-kabel. 

Vi kan likevel ikke helgardere oss mot å potensielt fremstå akterutseilte en gang i fremtiden ved å ukritisk omfavne all ny teknologi. Da risikerer vi i stedet at uinformerte og forhastede valg på vegne av dem vi skal undervise. 

Ved å begynne med konklusjonen om at språkmodeller ikke bare må inn i skole og studier, men at det haster — og så jobbe oss bakover for å rettferdiggjøre det etterpå, risikerer vi i stedet å gjøre en generasjon med elever og studenter en enorm bjørnetjeneste. Det tok 20 år før pendelen svingte tilbake og vi fikk en offentlig og politisk reaksjon på den storstilte digitaliseringen av skoleverket — kanskje vi ikke skal gjenta det mønsteret med implementeringen av KI-verktøy?

nla høgskolen meninger are bøe pedersen digitalisering debatt kunstig intelligens chatgpt
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS