Debatt henrik skaug sætra

Jakten på bærekraft i universitets- og høgskolesektoren

Bærekraftig utvikling er sentralt for alle UH-institusjonenes interessenter, noe som forklarer hvorfor vi ser et økt oppmerksomhet på dette i sektoren, skriver innleggsforfatteren.

I tillegg til behovet for å tilfredsstille krav i lover og forskrifter kommer behovet for å tilfredsstille uformelle krav fra samfunnet, samarbeidspartnere, studenter og ansatte, skriver Henrik Skaug Sætra.
I tillegg til behovet for å tilfredsstille krav i lover og forskrifter kommer behovet for å tilfredsstille uformelle krav fra samfunnet, samarbeidspartnere, studenter og ansatte, skriver Henrik Skaug Sætra.
Publisert Oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Landets universiteter og statlige høgskoler skal være spydspisser på forskning og utdanning knyttet til klima og miljø, økonomi og sosiale forhold og utviklingspolitikk. Derfor er det noe paradoksalt at UH-sektoren samlet sett ikke er spesielt langt fremme når det gjelder bærekraft. I alle fall om vi antar at bærekraft handler om mer enn å omtale bærekraftsmålene i vage vendinger og vise til at man har forskningsmiljøer som kan være relevante for å nå målene. Vår pågående kartlegging viser at det er stort spenn i feltet, og mens noen foregangsinstitusjoner har kommet langt, har mange en lang vei igjen å gå. Vi har blant annet sett på tildelingsbrev og utviklingsavtaler, strategier og årsrapporter, klimabudsjetter og annen frivillig rapportering, samtid studietilbud og strategiske satsninger og innsatsområder.

Norges regjering har forpliktet seg til FNs agenda 2030 og innsatsen for å nå bærekraftsmålene. Dette gjenspeiles i tildelingsbrevene til institusjonene, som i 2021 har en felles del om «Kunnskap og kompetanse for et bærekraftig Norge». UH-sektorens bidrag til bærekraftsmålene kobles her til den rollen kunnskap har i kampen for å sikre en bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling innebærer at vi i dag kan tilfredsstille våre behov uten at dette går ut over kommende generasjoners muligheter til å gjøre det samme, og for å oppnå dette må fremtidens studenter få utdanninger der dette innarbeides.

I tillegg skal regjeringen denne våren presentere sin nasjonale handlingsplan som beskriver hvordan Norge skal bidra til at bærekraftsmålene nås. Dette nevnes også i visse tildelingsbrev, og for eksempel Universitetet i Oslo skriver at de i 2021 skal rapportere for relevant innsats mot bærekraftsmålene i 2021, inkludert innsats for å redusere eget klima- og miljøavtrykk. UHR sendte inn innspill i høringsrunden, og det samme gjorde flere institusjoner, blant annet ved flere miljøer fra Universitetet i Bergen, NMBU og OsloMet.

Flere universiteter har bærekraft som et sentralt element i sine utviklingsmål og avtaler (3 inst.), i andre tildelingsbrev og avtaler brukes begrepet bærekraft i forbindelse med eksisterende satsninger og generell aktivitet (2 inst.), mens bærekraft i tildelingsbrevet for flere institusjoner er begrenset til de generelle delene som treffer alle (5 inst.). NTNU, Universitetet i Bergen, Universitetet i Stavanger har for eksempel som utviklingsmål å innarbeide bærekraft i flere studier. Også bærekraft i forsking og innovasjon er tungt representert i flere tildelingsbrev.

Enn så lenge er ikke institusjonene underlagt tydelige krav til standardisert rapportering på klima og miljø eller sosiale forhold knyttet til ESG (environmental, social, governance) og bærekraft. De aller fleste velger allikevel å rapportere på deler av disse temaene, og det gjøres i forskjellige former. I vår gjennomgang av årsrapportene for 2019 har vi avdekket svært store forskjeller i hvordan det rapporteres, og hvor stor oppmerksomhet bærekraft får. Det er videre ingen enhetlig bruk av begrepet bærekraft. Noen omtaler primært miljø- og ressursspørsmål, mens andre fokuserer på økonomisk bærekraft og levedyktige studier. De fleste nevner imidlertid nå også FNs bærekraftsmål, og en rekke institusjoner gjør disse til kjernen i sitt bærekraftsarbeid.

Universitet i Oslo, NTNU, NMBU og UiB er blant institusjonene som har produsert klimaregnskap eller andre begrensede rapporter på klimaavtrykk. Flere omtaler dette som en del av deres deltakelse i klimakonkurransen kunnskapsminister Nybø lanserte i 2020. En ny sak i Khrono viser imidlertid at arbeidet med klimaregnskap er utfordrende, og at 4 av 10 ikke har oversikt over egne utslipp.

Flere institusjoner omtaler både i årsrapporter og øvrige dokumenter at de forventer strengere krav til rapportering, noe utkastet til den nye stortingsmeldinger også indikerer, samt arbeidet med grønne indikatorer for sektoren. Krav til bærekraft i anskaffelser er også innført, og det kan forventes større fokus på hvordan dette etterleves og håndheves.

I tillegg til behovet for å tilfredsstille krav i lover og forskrifter kommer behovet for å tilfredsstille uformelle krav fra samfunnet, samarbeidspartnere, studenter og ansatte. I vurderingen av fremtidsutsiktene omtaler flere institusjoner i sine årsrapporter at bærekraft vil være avgjørende for å lykkes i fremtiden, og det fremkommer også i flere dokumenter at universiteter har økt fokus på bærekraft som en direkte respons på krav og forventninger fra studenter.

Institusjonene som scorer høyt i vår kartlegging har i all hovedsak gått et steg videre fra å inkludere festtaleaktige momenter om bærekraft i rapporter og strategier. Ved å integrere bærekraft i virksomhetene har vurdert hvordan de skal jobbe med og bidra til bærekraft, og de har funnet eller skapt nisjer og komparative fortrinn.

Universitetet i Bergen har for eksempel valgt en eksplisitt kritisk tilnærming til bærekraftsmålene. Dette har de imidlertid kombinert med å ta en aktiv og konstruktiv rolle i både den faglige debatten og den bredere samfunnsdebatten om bærekraftig utvikling, blant annet gjennom deres årlige bærekraftskonferanse. NTNU fokuserer sterkt på innovasjon og rollen teknologi og vitenskap har for bærekraft. I denne kronikken fokuserer vi primært på universitetene, mens statlige høgskoler også omfattes av kartleggingen, og for eksempel NHH er også tydelige i sin satsning på bærekraft.

NMBU ønsker å posisjonere seg som bærekraftsuniversitet, og omtaler i årsrapporten for 2019 at dette vil kreve strategisk merkevarebygging og økt fokus på kommunikasjon og formidling av relevant forskning. Dokumentene deres omtaler ofte bærekraft i tradisjonell forstand, og sosial bærekraft og bærekraftsmålene får noe mindre oppmerksomhet enn hos nykommerne som vil markere seg på bærekraftsfeltet. Universitet i Sørøst-Norge, for eksempel, fokuserer i sin strategi relativt tydelig på sosiale aspekter ved bærekraft og vektlegger muligheten for regionalt forankret bærekraftsarbeid. Hos flere institusjoner har man også etablert bærekraft som tydelige satsningsområder, som for eksempel UiB (med SDG Bergen, og internasjonalt ansvar for oppfølging av SDG 14) og NTNU (med NTNU Bærekraft). UiB er for øvrig den eneste norske institusjonen blant verdens 100 beste i Times Higher Education Impact Rankings (nummer 53 i 2019 og nummer 87 i 2020).

Det er stort spenn i feltet, og foregangsinstitusjonen viser tydelig hvordan bærekraft kan integreres i en institusjons DNA og bidra til å samle institusjonen rundt en innsats for bærekraft. Agenda 2030 og bærekraftsmålene skal nås innen år 2030, og vi er nå inne i handlingens tiår, der kraftig og rask innsats må til dersom vi skal lykkes.

Utdanning, forskning og innovasjon er helt avgjørende for at bærekraftsmålene skal nås. Derfor må også UH-sektoren i større grad fokuserer på bærekraft. Til tross for at det finnes gode foregangsinstitusjoner er det mange som har en lang vei å gå, og det fremstår som nødvendig å innføre tydelige føringer og forventinger til institusjonene. Ikke til hva de skal fokusere på, og hvordan de skal tilnærme seg bærekraft. Den spesialiseringen og posisjoneringen vi har avdekket fremstår nemlig som svært hensiktsmessig med tanke på en bred innsats basert på spesialisering og arbeidsdeling. Men dette er kompatibelt med strengere og standardiserte krav til rapportering, kartlegging og strategisk arbeid med bærekraft. I andre land har føringene fra nasjonalt hold vært enda tydeligere, og det svenske motsvaret til Nokut evaluerte for eksempel bærekraft i utdanningene i 2018, og i Norge har vi ikke sett tilsvarende undersøkelser av bærekraftsarbeidet i høyere utdanning.

Bærekraftig utvikling er sentralt for alle UH-institusjonenes interessenter, noe som forklarer hvorfor vi ser et økt oppmerksomhet på dette i sektoren. Det er imidlertid ofte forskjell på ord og handling. Presset ovenfra blir sterkere. Presset fra andre hold, i kampen for å tiltrekke seg studenter, forskere og samarbeidspartnere, må forventes å bli vel så sterkt. Vår pågående kartlegging viser at de store og tunge institusjonene i stor grad går foran på dette feltet, og det er dermed svært viktig at mindre universiteter og statlige høgskoler i større grad kommer på banen og integrerer bærekraft i kjernen av sin virksomhet. Ikke fordi de må, men fordi det er slik man kommer til å lykkes som institusjon frem mot år 2030.

Powered by Labrador CMS