KLIMAavtrykk
Hevder hjemmekontor er skalkeskjul for innsparing
At hjemmekontor er et viktig klimatiltak tror ikke UiB-professor Karin Pittman noe på. — Et par flyreiser fra rektor Olsen, så er vel gevinsten brukt opp, sier hun.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Universitetet i Bergen har satt ned ut utvalg som skal utrede rammer for bruk av hjemmekontor som en del av en permanent løsning for de teknisk/administrativt ansatte. Argumentasjonen er at hjemmekontor skal kunne redusere klimaavtrykket for universitetet.
Må bevise
— Dette er et skalkeskjul for å spare penger i eiendomsmassen og ikke et viktig klimatiltak. En flyreise eller to fra rektor Olsen vil fjerne det meste av gevinsten ved å ha ansatte på kontor hjemme, sier professor Karin Pittman ved Universitetet i Bergen.
Hun mener i tilfelle at universitetsledelsen må bevise at hjemmekontor for ansatte bidrar positivt til klimaregnskapet for UiB.
— Jeg tror det er mange andre tiltak som vil hjelpe langt mer. Her må eventuelle gevinster veies opp mot ulempene som redusert tilstedeværelse fører med seg blant annet energikostnadene med lagring av enda mer digitale data , sier Karin Pittman.
Finne på noe bedre
Forskerforbundet ved UiB er skeptiske til at hjemmekontor-planene som skal utredes knyttes opp mot klimatiltakene ved UiB.
— Vi tenker at dersom det handler om å spare areal, både når det gjelder kostnader og i forhold til klimaavtrykk, er det å be folk være hjemme en dårlig idé. Jeg tenker at her burde UiB finne på noe mer effektfullt, sier nestleder i Forskerforbundet ved UiB, Toril Ivarsøy.
Hun sitter i utvalget som skal se på hjemmekontor for teknisk/administrativt ansatte som en mer permanent løsning.
— Det er også slik at hjemmekontor går ut over det psykososiale arbeidsmiljøet. Samtidig snakker ledelsen om at de ansatte må være tilstede for å bevare et fagmiljø på arbeidsplassen. Vi synes det er litt kryssende argumentasjon her, sier Toril Ivarsøy.
Hun er også redd for at mange vil føle et press på at de bør være hjemme, dersom hjemmekontor blir et klimatiltak.
— Dette kan også påvirke folks samvittighet med tanke på klima og miljø. Her må det være frivillighet som gjelder, og ikke noe press, sier Ivarsøy.
Usikkert tiltak
Professor i bærekraftig utvikling og klimaforsker ved Vestlandsforskning, Carlo Aall, mener det er mange faktorer som må spille på lag for at hjemmekontor i praksis blir et godt klimatiltak.
— Den store gevinsten ved hjemmekontor er selvsagt knyttet til mindre transport og utslipp som følge av det. Men dersom ansatte normalt henter og bringer i barnehagen til og fra jobb, eller kjører innom butikken på vegen, er det ikke sikkert dette regnskapet går særlig i pluss, sier Aall.
Professoren viser også til at den andre- men litt mindre viktige hovedposten er energibruk knyttet til oppvarming. Det kan være vanskelig å redusere oppvarming i kontorlokaler selv om ansatte er hjemme.
Kan bli klima-alibi
— Risikoen er faktisk at det varmes opp begge steder, og følgelig får man heller en negativ effekt. De fleste har muligens dagsenking hjemme, mens det trolig ikke vil være redusert temperatur i kontorlokaler på jobben, sier Carlo Aall.
Han advarer også mot at hjemmekontor som klimatiltak kan føre til legitimering av andre, mer forurensende aktiviteter.
— Hjemmekontor må i tilfelle være en del av en større tiltakspakke. Dersom de ansatte sitter på hjemmekontor, samtidig som institusjonen opprettholder flyreiser og konferanser med lengre transport, blir dette bare en symbolhandling som egentlig ikke har noen effekt, sier Aall.
To dager i uken
Seniorforsker i Cicero, Tom Erik Julsrud, har studert effekter av hjemmekontor i en årrekke. Han trekker frem at hjemmekontor kan være et relevant klimatiltak men at det krever en klar strategi for at det skal virke effektivt.
— Hjemmekontor og utslippseffekter har vært studert siden 70-tallet. Funnene viser at det som oftest reduserer på bilkjøring og utslipp av klimagasser, men at det også kan være tilbakeslagseffekter man kanskje ikke tenker på. Eksempelvis vil transport til og fra jobb kunne redusere utslipp, men det kan godt hende de som er på hjemmekontoret heller da kjører til kjøpesenteret i løpet av dagen, eller at en partner bruker bilen i stedet, sier Julsrud.
Han poengterer at hjemmekontor kan fungere, men da helst bare et par dager i uken.
— Men det bør være som en del av en pakke av flere tiltak rettet mot å redusere utslipp av klimagasser fra arbeidsreiser, sier Julsrud.
— Vil ikke flyreiser raskt kunne nulle ut effekten av hjemmekontor?
— En argumentasjon med å sette ting opp mot hverandre synes jeg blir ufruktbar. Det handler om å gjøre flere ting samtidig for å få en effekt, sier Julsrud.
Vil koste mer
Direktør Kjell Bernstrøm ved Universitetet i Bergen forklarer at de i forbindelse med Korona-nedstengningen i vår, fikk mange henvendelser fra ansatte som satte pris på fleksibiliteten som hjemmekontor ga.
— Nå skal utvalget levere sin rapport i oktober. Men jeg tror en ordning med permanente hjemmekontorløsninger heller vil øke kostnadene våre. Hjemmekontorer skal utstyres teknisk og ergonomisk. Samtidig som det er lite å spare i vår eksisterende bygningsmasse, sier Kjell Bernstrøm.
— Hva vil være gevinstene ved hjemmekontor?
— Det åpenbare er at jo at vi som institusjon forhåpentlig bidrar til å redusere transport og utslipp knyttet til arbeidsreiser. Samtidig kan det tenkes at fleksibiliteten som mange ansatte er ute etter vil øke produktiviteten totalt sett, sier Kjell Bernstrøm.
Universitetet i Oslo svarer at de så langt ikke har besluttet å foreta en utredning om hjemmekontor som et klimatiltak i en normalsitusjon. Men de utelukker ikke at det kan bli aktuelt. UiT Norges arktiske universitet og NTNU melder at de ikke har vurdert permanent hjemmekontor som et klimatiltak.
