Debatt ● kaja wendt og hebe gunnes

Internasjonalisering har gitt økt likestilling i akademia

Norske universiteter og høgskoler rekrutterer en økende andel professorer som er født utenfor Norge, og mange av disse er kvinner, skriver Kaja Wendt og Hebe Gunnes.

I tillegg til økt kvinneandel med førstestillingskompetanse har internasjonaliseringen gitt høy rekruttering av utenlandskfødte stipendiater og postdoktorer, skriver Kaja Wendt (bildet) og Hebe Gunnes.

Kaja Wendt
Seniorrådgiver Kaja Wendt
Hebe Gunnes
Seniorrådgiver Hebe Gunnes
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I dag er nærmere 40 prosent av forskerne i norsk akademia internasjonalt mobile forskere eller akademiske migranter. Det har påvirket forskningen på mange områder, også kjønnsbalansen, men i hvilken retning?

Nifu deltar i Forskningsrådets Balanse-program om kjønnsbalanse og mangfold blant forskerne i Norge. En av tingene vi har sett på er den sterke økningen i andel internasjonale forskere og innvirkningen på kjønnsbalansen for toppstillinger i akademia.

Vi må innrømme at vi forventet å finne en negativ innvirkning, men resultatet var faktisk motsatt.

I Norge har vi kunnet overvåke kjønnsbalansen i akademia (universiteter, høgskoler, forskningsinstitutter) siden 1960-tallet, da Forskerpersonalregisteret ble opprettet som del av FoU-statistikken i offentlig sektor.

Datakildene til individregisteret er i dag Database for statistikk om høyere utdanning, samt informasjon fra de forskingsutførende enhetene direkte. Få andre land har så lange tidsserier og de norske dataene er derfor ganske unike. I Balanseprosjektet er disse dataene koblet til befolkningsstatistikk fra SSB.

Blant forskere i Norge er det i dag nær 40 prosent som ikke er født i Norge. Særlig i rekrutteringsstillinger som stipendiat og postdoktor er andelen utenlandsfødte høy, henholdsvis 40 og 70 prosent (2018-tall).

På toppnivå ved universitetene og høgskolene, det vil si blant professorene og førsteamanuensene, utgjorde de internasjonale forskerne 30 prosent. Andelen nye professorer født utenfor Norge har økt klart; fra 20 prosent i 2007–2010 til 31 prosent i perioden 2015–2018.

Norske universiteter og høgskoler rekrutterer dermed en økende andel internasjonale professorer.

I 2007 var 28 prosent av de nye professorene kvinner, i 2018 hadde kvinneandelen økt til 42 prosent.

Innleggsforfatterne

Mange av de nye professorene rekrutteres til matematiske, naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT-fag). Dette er fagfelt med lav kvinneandel også internasjonalt, og mange av de akademiske migrantene som kommer til Norge er derfor menn. Dette var bakgrunnen for at vi hadde som hypotese at den økte internasjonaliseringen av forskningen ikke bidro positivt til kjønnsbalansen på toppnivå.

Nyeste artikler

Mest lest

Samtidig observerte vi i Mangfoldstatistikken at fagområder med skjev kjønnsbalanse, spesielt der det var overvekt av menn (først og fremst MNT-fagene) rekrutterte flere forskere fra utlandet og at innslaget av forskere med innvandrerbakgrunn her var høyere blant kvinnene enn blant mennene.

I enkelte fag er det få søkere fra Norge til utlyste stillinger og de utkonkurreres i mange tilfeller av forskere fra andre land. Dette gjør det utfordrende å rekruttere norskfødte forskere.

Analysen vår i Balanseprosjektet viser at den internasjonale rekrutteringen til norsk forskning har økt betydelig de siste 15 årene, samtidig er kjønnsforskjellene redusert. I 2007 var 28 prosent av de nye professorene kvinner, i 2018 hadde kvinneandelen økt til 42 prosent.

Andelen nye professorer født utenfor Norge har økt betydelig frem til 2018. Norske universiteter og høgskoler rekrutterer dermed en økende andel professorer som er født utenfor Norge, og mange av disse er kvinner.

Blant nye professorer innenfor MNT-fag og samfunnsvitenskap er kvinneandelen høyest blant de ikke-norskfødte professorene. Dette tyder på at den internasjonale rekrutteringen faktisk har bidratt positivt til kjønnsbalansen på toppnivå innenfor flere fagområder.

Den økte internasjonaliseringen har mange konsekvenser for norsk akademia, og vi viser her til ett klart positivt trekk. Våre funn viser at den har virket positivt på kjønnsbalanse, særlig der den var skjevest.

Les mer om kjønnsbalansen i denne artikkelen

Les også:

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside

kaja wendt internasjonalisering hebe gunnes debatt akademia rekruttering utenlandske forskere likestilling meninger
Siste fra forsiden:

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS