Innovasjon — hva må forbedres ved Universitetet i Oslo?

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Innovasjon handler om mye mer enn å kommersialisere. «Innovasjon består av prosesser som leder til et nytt eller forbedret produkt eller tiltak som vil forbedre tjenester eller løse samfunnsmessige behov. Det handler om å tilføre samfunnet verdi» for å sitere UiO sin handlingsplan for innovasjon mot 2030. Det handler om å ta den anvendte og den nysgjerrighetsdrevne forskningen i bruk.

Og begrepene vi bruker har en betydning for om vi lykkes å skape en felles samfunnskontrakt mellom akademia, næringslivet og det offentlige. På den nordiske UIIN-konferansen Veksthuset for verdiskaping, UiO, organiserte denne måneden, lærte vi at 9 av 10 forskere bryr seg om at forskningen skal utnyttes og ha en samfunnseffekt (impact). 

Debatt ● Team Ursin

Samhandling, satsing og finansiering ved UiO

Videre var halvparten (5 av 10) av de 10.836 europeiske akademikerne som svarte på undersøkelsen positive til å engasjere seg utenfor institusjonen (external engagement). Totalt 3 av 10 bryr seg om samarbeid med industrien (university-industry cooperation) mens kun 1 av 10 stiller seg positive til akademisk entreprenørskap og kommersialisering. 

Så skal man tolke svarene, ser det ut til at forskere ønsker at forskningen skal tas i bruk, men ønsker i mindre grad selv å være delaktige i denne translasjonen av forskning.

Man kan spørre seg om dette skyldes mangel på kontakt med næringslivet og verdiskapingen som oppstår der næringsliv og akademia jobber sammen, om det skyldes en sub-optimal verdikjede i å omdanne forskning til produkter, tjenester og samfunnsforbedringer, eller om det skyldes manglende tilgang på kapital. Virkeligheten er sikkert en god kombinasjon.

rektorvalg

Stor demonstrasjon uten­for rektordebatt ved UiO

Fakta er at evnen til å ta kunnskap i bruk er lavere i Norge enn de land vi ønsker å sammenligne oss med. I Global Innovation Index (GII) 2024 sin rangering av lands innovasjonsevne, kommer Norge dårlig ut i evnen til å omdanne forskning til samfunnsnytte.

I denne undersøkelsen som utføres hvert år av World Intellectual Property Organisation (WIPO) i samarbeid med Cornell og Insead, ligger Norge totalt sett på 21. plass, mens Sverige er på 2., Finland på 7. og Danmark på 10. plass. Undersøkelsen er basert på ca. 80 indikatorer som gir grunnlag for å vurdere 133 økonomiers innovasjonsevne. Som grunnlag for et lands posisjon i GII, vurderer rapporten et lands innovasjonsinput og innovasjonsresultater (innovation outputs).

Norges innovasjonsinput rankes som nr. 16. Vi er gode er på institusjonell og statlig stabilitet og respekt for loven. Vi scorer høyt på ulike utdanningsparametere, bortsett fra innen ingeniørfag og PISA, og høyt på infrastruktur, human kapital og økologisk bærekraft.

Vårt innovasjonsresultat derimot, rankes som nr. 26. Innovasjonsresultat beskriver et lands evne til innovasjon og skape produkter og løsninger for markedet, d.v.s vår omstillingsevne i å ta kunnskap i bruk. Norge er nr. 18 i kunnskapsdannelse (knowledge creation), nr. 27 i kunnskapseffekt (knowledge impact) og nr. 59 i kunnskapsdiffusjon. 

Sistnevnte beskriver når kunnskap «diffunderer» ut og blir en integrert del av samfunnet. For hvert trinn i prosessen fra å skape kunnskap til å anvende kunnskap har vi et høyere tall og plassering lenger ned på rankinglista. Dette beskriver vår manglende evne til å ta kunnskap helt ut til verdi for samfunnet.

Tilsvarende rangeringsscore kan vi lese i «European Innovation Scoreboard 2024 Country profile Norway», en rapport som EFIS Centre, Technopolis Group and OldContinent har laget for EU-kommisjonen. Denne rapporten refererer også til vår styrke i innovasjonsinput, og trekker bl.a. fram vår høye score innen internasjonale sampublikasjoner og sterk forskning foruten om STEM-fagene.

seniorpolitikk

Uenighet om pensjonister bør ha stemmerett i valg ved UiO

Men sistnevnte rapport peker også på vår manglende evne til å effektivt omsette investeringer i innovasjon til innovasjonsresultater. Norge rangerer under gjennomsnittet i EU i rettighetssikring av immaterielle eiendeler. Dessuten er de fleste av disse eiendelene knyttet til inkrementelle innovasjoner innen olje og gass, og representerer derfor ikke dynamisk IP-aktivitet innen banebrytende innovasjoner. Det meste av investeringene i Norge er innen olje og gass, og rapporten peker på behovet for å diversifisere norsk industri.

Videre beskriver rapporten lav grad av samarbeid mellom akademia og næringslivet. Dette resulterer i en lav aktivitet på sikring av immaterielle eiendeler, som igjen fører til en veldig lav score på andelen av kunnskap som blir omsatt til produkter på markedet, nytt næringsliv og eksport.

Draghi-rapporten The Future of European Competitiveness tar for seg Europas dalende konkurransekraft vis-à-vis USA og Kina. Rapporten oppfordrer sterkt til å kollektivt sette søkelyset på å lukke innovasjonsgapet. Som Draghi påpeker, er universitetene sentrale aktører i tidligfase innovasjon med sin nysgjerrighetsdrevne forskning. Draghi peker også på universitetenes rolle i innovasjonsøkosystemet og viktigheten av å ha nærhet til klynger og inkubatorer.

rektorvalg

Harald Eia vil gi tilbake: — Jeg har vært en parasitt

Tilbake til forskerne som ønsker samfunnseffekt, men har varierende erfaring med, og interesse for, næringslivssamarbeid. Hvorfor plukkes da ikke bare forskningen opp og brukes av andre?

Så enkelt er det ikke. Norge har også utfordringer med samfunnets og næringslivets «absorpsjonsevne» (evnen til å forstå ny teknologi og forskning, «oversette» den til å dekke egne behov og til å ta den i bruk). Vi må altså ikke bare lukke innovasjonsgapet med USA og Kina som Draghi oppfordrer til, men vi må også lukke det store gapet mellom akademia og samfunnet ellers, inkludert næringslivet.

Her må akademia ta sin del av ansvaret. Vi må trygge denne omstillingsprosessen, og sørge for et velutrustet innovasjonsapparat som tar innovasjonsprosessen så langt på vei at den kan forstås og overtas av andre eller «oversettes» av forskerne selv. 

Det er også av kritisk betydning at akademia bygger kompetanse på hva som gjør forskningen verdifull for næringslivet, inkludert rettighetssikring av eierskap til nye oppfinnelser (immaterielle eiendeler) samt interesse for å identifisere mulige utnyttelser av egen forskning.

rektorvalg

Mener UiO må bli mer synlige: — Mange av de samme ansiktene som går igjen

Man må sørge for at forskere får den støtten de trenger for å manøvrere dette landskapet. Dette krever en styrket satsing på teknisk administrativt ansattes fagkompetanse parallelt med utviklingen på forskningsfronten. En robust verdiskapingsprosess trenger dyktige fagpersoner med relevant kompetanse i alle nøkkelfunksjoner som kan støtte forskere og instituttledere.

Som Draghi påpeker i sin rapport, er også universitetenes integrering i det lokale innovasjonsøkosystemet en kritisk faktor for å lykkes. UiO har Forskningsparken med aktører, Oslo Cancer Cluster Incubator og Oslo Science City som sitt lokale økosystem, og de lokale inkubatorene er viktige medspillere med høy absorpsjonsevne som kan bidra til omsetting av kunnskap. 

Samtidig må økt interaksjon med det etablerte næringslivet til for å sikre at UiO skal være en relevant samarbeidspartner og leverandør av kunnskap.

Rektorvalg

Uenige om økonomi: — Jeg har ikke troen på at dere legger sjelen deres i det

Universitetene har fire samfunnsoppdrag; undervisning, forskning, formidling inkludert bruk av vitenskapelige metoder og resultater bl.a. i offentlig forvaltning og næringsliv, samt å bidra til en miljømessig, sosialt og bærekraftig utvikling.

Rektorteam Ursin/Krauss vil ta tak i og gjøre noe med elementene de to rapportene peker på, som hindrer oss i å oppnå tilfredsstillende innovasjonsresultat inkludert økt kunnskapseffekt og kunnskapsdiffusjon, samt sørge for at UiO bygger struktur og kultur for innovasjon og innfrir sin del av samfunnskontrakten.

rektorvalgkamp

Rektorteam sikter mot verdens­toppen — om 30 år