Debatt ● Team Ursin
Samhandling, satsing og finansiering ved UiO
Etter 11 rektorvalgdebatter er det klart for oss at alle tre rektorteamene mener at samhandling og samarbeid er viktig. Forskjellen er at vi har en bredere involvering i vårt team, med viserektorer på tvers av stillingskategorier og karrierestige.
Publisert
Sist oppdatert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Et universitets øverste ledelse er helt avhengig av at samhandling og samarbeid fungerer både på tvers av fagmiljøer og i linjen. Etter 11 rektorvalgdebatter er det klart for oss at alle tre rektorteamene mener slik samhandling og samarbeid er viktig. Det er derfor ikke her forskjellene mellom rektorteamene ligger.
Derimot ligger en av forskjellene i at vi i team Ursin har en bredere involvering i vårt team, med viserektorer på tvers av stillingskategorier og karrierestige.
Videre har vårt team vektlagt sterk satsing på finansering, slik at samarbeid ved Universitetet i Oslo i større grad kan finansieres, enten det er breddeforskning eller spissforskning, studieprogrammer eller studentenes velvære, støttefunksjoner, infrastruktur, og campus utvikling.
Slik kan vi bli et verdensledende universitet.
Her kommer fem punkter om hvorfor samarbeid og samhandling er så selvsagt for et rektorteam, og hva kreves.
1. Forankring av avgjørelser
Alle erfarne ledere vet at avgjørelser på øverste nivå må støttes og aksepteres av de involverte partene for å kunne implementeres. Som ledere jobber vi mye med både å få løftet opp forslag og innspill som kommer nedenfra, men også å skape en felles forståelse og eierskap til avgjørelser som til slutt tas, basert på innspill og diskusjoner.
Erfaringsmessig er det krevende for de ulike leddene i linjen å sørge for god kommunikasjon både opp- og nedover, og at alle affiserte ledd involveres tilstrekkelig. Ledelsen må lytte, og være villig til å modifisere forslag før noe vedtas. Dette er ikke en enveiskommunikasjon. Skal forankring gjøres skikkelig, tar det mye tid.
Forankring av avgjørelser tatt i et universitetsstyre, rektorat eller dekanat, krever altså at samarbeidet i linjen fungerer godt. Vi oppfatter på tilbakemeldingene vi får at samarbeidet i linjen ved UiO generelt er bra, men kan bli bedre. Noen steder klages det mer enn andre steder. Enkelte mellomledere mener de har for liten tid avsatt til ledelse, og at de trenger mer tid for å styrke samarbeidet og forankringen av avgjørelser.
Har du noen andre forslag til hvordan samarbeidet i linjen kan bedres ved UiO? Kom med dem. Vi lytter.
2. De gode forslagene kommer ofte nedenfra
De beste, mest innovative forslagene kommer ofte fra de som arbeider med problemet daglig. Ledelsen må derfor ha gode prosesser for å fange opp og videreutvikle slike forslag. Dette krever samhandling og samarbeid både i linjen, og på tvers av fagmiljøene, samt nye finansieringskilder.
Kommunikasjonen på tvers av fagmiljøene fungerer ofte, men møter også utfordringer ved UiO, hører vi.
3. Hvordan redusere silotenkningen ved UiO?
I flere rektorvalgdebatter har nettopp utfordringer med silotenkning ved UiO kommet opp. Hvorfor er det sånn? Og hva sier fagmiljøene?
Tilbakemeldinger vi får er at en del mener forskningsprosjekter på tvers av fagmiljøer går bra, mens andre peker på administrative utfordringer, tungvinte systemer, mangel på forståelse eller til og med mangel på felles språk. Det siste kjenner vi som har arbeidet mye interdisiplinært, godt til.
For å lykkes, kreves det at miljøene kjenner og stoler på hverandre. Universitetsledelsen kan bidra her, blant annet ved å legge til rette for gode møteplasser, fjerne byråkratiske hindringer og finne finansiering til nye tversgående samarbeid og programmer.
4. Undervisningsprogrammer på tvers
Vi hører om tverrfaglige programmer som fungerer bra. Samtidig hører vi at det er for mange byråkratiske hindringer for å sette opp tverrfaglig undervisning, og at en gjennomgang og en forenkling av støttesystemer må til. Det må gjøres i tett samarbeid med teknisk-administrativ ekspertise.
Det er også noe duplisering av tilbud, sies det, og et ønske om bedre samordning. Her tenker vi at en del studiedekaner, undervisningsansvarlige, undervisere og studentrepresentanter har kloke tanker om hva som kan forbedres. UiO må forenkle systemene for å tilpasse seg ansattes, men også samfunnets behov. Vi kan lære av utenlandske universiteter, også på dette området.
Vi i Team Ursin har påpekt potensialet for mer tankegang rundt «liberal arts» («dannelse»). Vår oppgave er å utdanne kritiske tenkere, og dette krever mer enn spesialisering innen ett fag. Vi bør kunne gi enda bedre tilbud til studenter og utnytte mulighetene med flere interfakultære programmer og en forenkling av oppbygningen. UiO har større muligheter her enn mange andre norske universiteter.
5. Samhandling med eksterne
En stor forskjell mellom vårt team og de andre to ligger i at vi ønsker mer samhandling med eksterne aktører, akkurat slik Tildelingsbrevet for 2025 til UiO påpeker at vi skal utvikle. Dette krever en dedikert jobb mot næringslivet, samfunnstopper, finansverden, stiftelser og andre universiteter/institutter internasjonalt og nasjonalt. Dette igjen krever faglig tyngde, møteplasser, at man snakker samme språk.
Videre at man forstår at tiltak, programmer, forsknings- og campus infrastruktur krever tilstrekkelig og vel strukturert finansering.
Oppsummert ser man at samhandling/samarbeid er sentralt for alle tre rektorteam. I team Ursin er vi særdeles opptatt av at stemmene nedenfra blir hørt, at mellomlederne støttes, og at teknisk administrative og studenter blir hørt. Derfor har vi med oss både erfarne ledere, en teknisk administrativ ansatt, og en studentrepresentant i teamet vårt.
Videre er vi opptatt av at samhandling og satsinger støttes med økt finansiering, og vi vil derfor jobbe knallhardt for å øke UiOs finansielle rammer.
Dette er nok det som skiller oss mest fra de to andre rektorteamene.
