LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Politikk
Høyre-topp hardt ut mot Borten Moe: — Respektløs retorikk
Høyres Kari-Anne Jønnes oppsummerer halvannet år med Ola Borten Moe (Sp) som statsråd. — Sektoren føler seg oversett, overkjørt og nedprioritert, sier hun.
Publisert
— Det preges mer av mistillit, og mer av lysten til å styre og markere seg, enn det å ta kunnskapsbaserte beslutninger, sier Kari-Anne Jønnes, som er Høyres talsperson for forskning og høyere utdanning på Stortinget.
Det er snart halvannet år siden Støre-regjeringen tiltrådte og Ola Borten Moe (Sp) uventet ble forsknings- og høyere utdanningsminister. Borten Moe har ikke gått stille i dørene, men har blant annet kastet styret i Forskningsrådet, blitt erklært uønsket av studentene i Oslo og Bergen og kunngjort at «festen er over» når det gjelder offentlige byggeprosjekter.
Når Jønnes oppsummerer tiden hans som statsråd så langt, legger hun ikke fingrende imellom.
— Føler seg dårlig behandlet
Hun beskriver en statsråd som ikke lytter til sektoren, men som overstyrer den, for eksempel i Nesna-saken. Nord universitets styre hadde vedtatt å legge ned studiestedet, men Borten Moe tvang dem til å reversere vedtaket.
— Når hele sektoren kommer med tydelige innspill og råd og fatter beslutninger på egne vegne som overstyres, så vitner det om veldig liten respekt for kunnskapsbaserte beslutninger. De snakker om tillitsreform, men det preges av noe annet, sier Jønnes, som sitter i utdannings og forskningskomiteen på Stortinget. Partiet hennes fikk på en måling før påske en oppslutning på 34,2 prosent.
Hun sier hun får reist mye rundt og besøkt mange universiteter, høgskoler, forskninsinstiutter og bedrifter. I sektoren får hun tilbakemeldinger på at de føler seg overkjørt, sier hun.
— Oppsummert kan jeg si at vi er veldig bekymret. For det er en sektor som føler seg oversett, overkjørt og nedprioritert.
— Det vitner om en kunnskapssektor som føler seg dårlig behandlet.
Hun viser til hvordan hovedsammenslutningen Akademikerne omtalte forslaget til langtidsplan for forskning og høyere utdanning i høringen.
— Det sier ganske mye når noen av våre fremste kunnskapsmiljøer omtaler den som mindre fremragende, mindre miljøvennlig og mer introvert.
Jønnes mener Borten Moe skaper unødvendige motsetninger mellom seg selv og de som jobber på institusjonene.
— Det er jo ikke klokt. Man bør heller spille på lag, sier hun.
Dette er hun kritisk til
Til intervjuet med Khrono har Jønnes med seg en fyldig liste med ting Borten Moe har gjort, som hun er kritisk til.
Blant annet:
- Kasting av styret Forskningsrådet, samt grep for at departementet skal få økt politisk kontroll over Forskningsrådet.
- Kutt, eller ønsker om å kutte, i NTNU-campus, livsvitenskapsbygget til Universitetet i Oslo, Vikingtidsmuseet, Ocean Space Center i Trondheim, samt senkede forventninger om framtidige utviklingsprosjekter.
- Kutt i stipend for norske studenter som drar utenlands.
- At nye studieplassene i medisin ble lagt til Universitetet i Tromsø, selv om studentene ville ha dem andre steder på grunn av dårlig kapasitet i Tromsø.
- Krav om mer norsk fagspråk, eller det Jønnes kaller en kamp mot internasjonalisering og engelsk i akademia.
Ola Borten Moe er blitt forelagt uttalelsene til Jønnes, men han ønsker ikke å kommentere dem.
«Ekstrem oppussing» av sektoren
Mye av kritikken hennes handler også om Ola Borten Moes retorikk.
— En respektløs retorikk. Det betyr noe hvordan man oppfører seg og hva man sier, uttaler Jønnes.
Da sikter hun blant annet til at han omtalte studentene som ikke ville møte ham, for «pubertale». Og for at han vil ha «ekstrem oppussing» av sektoren.
— Når vi har en sektor som leverer gode resultater og henter hjem mye midler fra EU, mener jeg det er uklokt å kalle det «ekstrem oppussing». Det er jo et amerikansk TV-konsept der en tar rønner og forvandler dem til normale bolighus. Men norsk forsknings- og utdanningssektor er ingen rønne. Tvert imot mener jeg det er en velfungerende sektor som fortjener respekt.
Om omtalen av studentene, sier hun:
— De er framtida vår, og da mener jeg at det minste vi kan gjøre er å omtale dem med respekt og svare skikkelig på deres utfordringer. Jeg blir rett og slett litt lei meg når en statsråd, som har ansvar for studentenes trivsel, helse og utdanning, omtaler dem som pubertale.
Distriktspolitikk
Mens hun snakker om Nesna-saken, advarer hun mot å redusere kunnskapspolitikk til distriktspolitikk.
— Kvaliteten i tilbudet må være det viktigste. Derfor er det bekymringsfullt når en regjering overstyrer institusjoner, som har gjort vanskelige valg i sine styrer.
— Men distriktspolitikk og kunnskapspolitikk er vel overlappende? Man skal levere sykepleiere og lærere til distriktene, og de skal kunne ta utdanning der de bor?
— Ja, tilgang på kunnskap og kompetanse gjennom hele livet er viktig, uavhengig av du bor, hvem du er og hvor du er i livet. Men vi kan uansett ikke levere sykepleierutdanninger og lærerutdanninger i hver lille bygd. Vi må sørge for at kunnskapen og kompetansen er tilgjengelig. Da må det være en blanding av campus og digitalt, at du kan bo et sted og ta utdanningen et annet. Jeg tror kvaliteten og innholdet i utdanningen er viktigere enn hvor de er.
«Kamp» mot engelsk
Jønnes trekker også fram Borten Moes «kamp» mot engelsk.
— Språk er et virkemiddel, resultatet av forskningen, og løsningene den skal bidra til, er viktigere enn språk. Vi har tillit til at institusjonene styrer på en slik måte at norsk språk blir godt ivaretatt, sier hun.
Nær halvparten av de norske masteroppgavene er skrevet på engelsk.
— De fleste studentene skal jobbe i et norsk arbeidsliv der de snakker norsk. Er det ikke et poeng at de får inn norsk fagspråk?
— Ja, men jeg tror ikke de mister norsk fagspråk fordi de skriver masteroppgavene på engelsk. De fleste skal kanskje jobbe herfra, men Norge er et lite land i en stor verden. Jeg mener vi åpner dører for både Norge og studentene ved å gi å la dem skrive masteroppgavene sine på engelsk. Jeg mener de skal få velge det selv, og jeg mener institusjonene klarer å styre dette på en fornuftig måte.
Opptatt av å spare penger
Så går hun over til å snakke om bygg.
— Det kan virke som om Borten Moe liker å sole seg i glansen av å redusere bruk av folks skattepenger. Han er veldig opptatt av å fortelle om det, og mindre opptatt av hva byggene skal brukes til. Når NTNU forteller om hvordan de skal samle kompetansemiljøene, er det viktig at de kreative fagene får lov til å komme sammen med helse og teknologi. Fordi det er når ulike miljøer møtes at det geniale oppstår.
— Er det ikke god Høyre-politikk å holde offentlige byggekostnader nede?
— Jo, det er alltid god Høyre-politikk å bruke folks skattepenger på en god måte. Men det er ikke god Høyre-politikk å glemme hvorfor vi bygger. Sektoren trenger gode løsninger for framtiden. Og den har også en del gamle bygg som ikke nødvendigvis er formålstjenlige.
— Er kritikken din knyttet spesielt til Borten Moe og er personavhengig, eller er det regjeringens politikk generelt?
— Det er hans ansvar. Men jeg kan ikke se for meg at Jonas Gahr Støre hadde omtalt studentene som pubertale, eller at Anniken Huitfeldt skulle hatt en «total makeover» av norsk forskningssektor. Så deler av det er personavhengig.
— Vi ville spilt på lag med sektoren
Jønnes er redd for at regjeringen «tråkker så hardt på bremsen at vi mister omstillingskraft og evne til å håndtere det grønne skiftet».
— Bevilgningene til forskning og utvikling flatet under deres regjering, fra rundt 2018?
— Ja. Men fra 2013-2014, da vi kom i regjering, var den på et stabilt høyt nivå. Og så er det riktig at det flatet ut fra rundt 2018-2019. Men det flatet ut på et stabilt høyt nivå, vi kom på et nivå der norsk forskning hevdet seg veldig godt internasjonalt. Og i de siste årene med Solberg-regjeringen var det pandemi. Jeg kan ikke uttale meg om hvordan budsjettene hadde sett ut uten en pandemi.
— Hva er det viktigste Høyre ville gjort annerledes hvis dere hadde hatt forsknings- og høyere utdanningsministeren?
— Jeg tror det viktigste er at vi ville spilt på lag med sektoren. Vi hadde lyttet og vi hadde hatt en helt annen måte å omtale dem på. For det betyr noe hva du sier og hvordan du gjør ting.
