kontaktkonferansen

Slik skal Ola Borten Moe gjennomføre ekstrem oppussing av sektoren

Forsknings- og høyere utdanningsministerens liste for ekstrem oppussing av universitets- og høgskolesektoren består av 15 punkter.

Her presenterer Ola Borten Moe sin liste for oppussingsarbeidet.
Eva Tønnessen
Tekst: Eva Tønnessen
Hege Larsen
Tekst: Hege Larsen
Jørgen Svarstad
Tekst og foto: Jørgen Svarstad
Ragnhild Bjørge
Tekst: Ragnhild Bjørge
Publisert Sist oppdatert

Gardermoen (Khrono): I nyttårsintervjuet med Khrono sist uke varslet Ola Borten Moe en «total makeover» av universitets-, og høgskole- og instituttsektoren i 2023. På årets kontaktkonferanse med sektoren tirsdag utdypet han oppussingsplanene.

FAKTA

Ekstrem oppussing med Ola Borten Moe

På kontaktkonferansen var hovedtema for forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe utdypingen av hvordan universitets- og høgskolesektoren skal utsettes for ekstrem oppussing.

  1. Finansieringen av sektoren.
  2. Byggekostnader.
  3. Tilgang på utdanninger.
  4. Stortingsmelding om forskningssystemet
  5. Instituttsektoren.
  6. Forskningsrådet.
  7. Tillitsreform.
  8. Utenlandsstudenter.
  9. Akkrediteringsutvalget (2024).
  10. Ny UH-lov. (Kommer før sommeren 2023.)
  11. Akademisk ytringsfrihet
  12. Opptaksutvalget.
  13. Utsynsmeldingen.(Før påske 2023)
  14. Profesjonsmeldingen. (Kommer i 2024.)
  15. Studentvelferd.

Kilde: Ola Borten Moe på Kontaktkonferansen

— Ett mål for oss er at det skal bli enklere, mindre byråkrati og mer ansvar for den enkelte institusjon, poengterte Borten Moe da han presenterte sin liste over elementene i den ekstreme oppussingen.

Ekstrem oppussing i 15 punkter

  1. Finansieringen av sektoren.
    Forslag til nye finansieringskategorier har vært på høring, fristen var 9. januar.
  2. Byggekostnader.
    Det skal bygges nøkternt, kun det man har behov for og byggekostnaden skal ned.
  3. Tilgang på utdanninger.
    Høyere utdanning skal nå folk der de er
  4. Stortingsmelding om forskningssystemet
  5. Instituttsektoren.
    Forskningsinstituttene skal settes i stand til å lykkes slik at målet om at FoU skal utgjøre 3 prosent av BNP kan nås.
  6. Forskningsrådet.
    Tilslagsprosenten skal opp til 25 prosent, noe som vil frigjøre ressurser både ved institusjonene og i Forskningsrådet.
  7. Tillitsreform.
    Institusjonene skal få mer ansvar
  8. Utenlandsstudenter.
    Saken er oppe og avgjort og studenter fra land utenfor EU/EØS må betale skolepenger.
  9. Akkrediteringsutvalget.
    Leverte rapport 9. januar, den skal ut på høring og regjeringen vil komme tilbake relativt raskt med hva den ønsker å gjennomføre, Kommer i 2024.
  10. Ny UH-lov.
    Her vil midlertidighet bli et av temaene, også hvem som skal bestemme hvor det skal være studiesteder. Kommer før sommeren 2023.
  11. Akademisk ytringsfrihet
  12. Opptaksutvalget la fram sine forslag i høst.
    Opptaket skal forenkles og avbyråkratiseres, ifølge statsråden har utvalget skissert en fascinerende og grei vei inn i høyere utdanning
  13. Utsynsmeldingen.
    Skal handle om hvilken kompetanse som trengs for fremtiden, legges fram før påske 2023.
  14. Profesjonsmeldingen.
    Arbeidet er satt i gang og vil handle om hvordan utdanne mer av de profesjonene samfunnet trenger. Kommer i 2024.
  15. Studentvelferd.
    Statsråden viser til økning i utdanningsstøtte på 9000 kr i 2023 og satsing på studentboliger.
NTNU-rektor Anne Borg var glad hun kjente igjen oppussingslista til Borten Moe.

Borg: Glad jeg kjente igjen punktene

Ola Borten Moe startet med en halv times foredrag om den økonomiske situasjonen i Norge og verden før han kom til kjernen for universiteter og høgskoler: Hvilke tiltak og nye forslag kan de forvente seg i tiden framover.

— Jeg er glad jeg gjenkjente alle punktene og jeg håper ikke statsråden skal legge til enda flere punkter i sitt oppussingsprosjekt, sa NTNU-rektor Anne Borg fra talerstolen i etterkant av statsrådens innlegg.

Utsynsmeldingen før påske

Et av punktene i oppussingsprosjektet er utsynsmeldingen som regjeringen har annonsert at skal komme, og Ola Borten Moe gjorde det i dag klart at den legges fram før påske.

Da arbeidet ble annonsert i mai 2022, ble det sagt at meldingen skal fortelle hva slags utdanninger som bør prioriteres og nedprioriteres.

— Vi kommer til å legge fram forskriften for egenbetaling for etter- og videreutdanning som en del av denne meldingen, kvitterte Borten Moe ut, etter at regjeringen tett opp under jul, nok en gang utsatte denne forskriften.

Vil ansvarliggjøre institusjonene

Ola Borten Moe har lenge vært opptatt utfordringene med overskridelser og forsinkelser for bygg i universitets- og høgskolesektoren.

Han nevnte veterinærbygget i Ås, Livstidsbygget i Oslo, Vikingtidsmuseet og campussamlingen i Trondheim som prosjekter med store kostnadsoverskidelser.

Samtidig trakk han fram prosjekter i Kristiansund og på Øya i Trondheim der man har klart å bygge undervisningsbygg til en langt lavere kostnad.

— Det er behov for se på både kostnadsnivå og gjennomføringsevne, endre systemene slik at de blir mer effektive, og ansvarliggjøre institusjonene mer, sa statsråden.

— Oppussing er krevende

Ola Borten Moe hadde en times innledning, og deretter var det en time med åpen mikrofon med innspill fra sektoren. Mange kommentere oppussingsbegrepet til statsråden.

— Jeg håper hans ekstreme oppussing bygger på de prioriteringene vi finner i langtidsplanen og i regjeringserklæringen, startet Guro Lind, leder i Forskerforbundet.

— Alle vi som har drevet oppussing, vet at det er vanskelig å si hvor lang tid det vil ta, hva det vil koste og hva som blir resultatet. Og når man skal bedrive ekstrem oppussing, blir utfordringene mange, sa Sunniva Whittaker, leder av Universitets- og høgskolerådet.

Fikk påpakk for å be om omkamp

Både Whittaker og Norsk studentorganisasjon (NSO) ved leder Maika Marie Godal Dam brukte tid i sine innlegg på å påpeke de uheldige konsekvensene av at regjeringen vil ha skolepenger fra internasjonale studenter med bakgrunn fra land utenfor EØS.

Ola Borten Moe var ikke fornøyd med at de brukte tid på et slag som er tapt.

— Her er vedtak er fattet, regjeringen og SV, FrP er for dette, dette blir gjennomført. Det er ikke fruktbart å ta opp denne debatten. Men hvis sektoren selv ikke klarer å finne ut av hvordan de skal sette pris, så kan jeg og departementet gjøre den jobben for dem i første omgang, sa Ola Borten Moe.

Flere ba om at det må på plass en stipendordning slik at man er sikret et visst tilsig av internasjonale studenter fra denne kategorien.

— Det er det ikke satt av penger til i 2023, så det må eventuelt være noe som kommer inn i 2024, eventuelt på bekostning av andre tiltak, sa Ola Borten Moe.

nyheter ekstrem oppussing kontaktkonferansen ola borten moe
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Powered by Labrador CMS