Slik skal Ola Borten Moe gjennomføre ekstrem oppussing av sektoren

Gardermoen (Khrono): I nyttårsintervjuet med Khrono sist uke varslet Ola Borten Moe en «total makeover» av universitets-, og høgskole- og instituttsektoren i 2023. På årets kontaktkonferanse med sektoren tirsdag utdypet han oppussingsplanene.

— Ett mål for oss er at det skal bli enklere, mindre byråkrati og mer ansvar for den enkelte institusjon, poengterte Borten Moe da han presenterte sin liste over elementene i den ekstreme oppussingen.

Ekstrem oppussing i 15 punkter

1. Finansieringen av sektoren.
   Forslag til nye finansieringskategorier har vært på høring, fristen var 9. januar.
2. Byggekostnader.
   Det skal bygges nøkternt, kun det man har behov for og byggekostnaden skal ned.
3. Tilgang på utdanninger.
   Høyere utdanning skal nå folk der de er
4. Stortingsmelding om forskningssystemet
5. Instituttsektoren.
   Forskningsinstituttene skal settes i stand til å lykkes slik at målet om at FoU skal utgjøre 3 prosent av BNP kan nås.
6. Forskningsrådet.
   Tilslagsprosenten skal opp til 25 prosent, noe som vil frigjøre ressurser både ved institusjonene og i Forskningsrådet.
7. Tillitsreform.
   Institusjonene skal få mer ansvar
8. Utenlandsstudenter.
   Saken er oppe og avgjort og studenter fra land utenfor EU/EØS må betale skolepenger.
9. Akkrediteringsutvalget.
   Leverte rapport 9. januar, den skal ut på høring og regjeringen vil komme tilbake relativt raskt med hva den ønsker å gjennomføre, Kommer i 2024.
10. Ny UH-lov.
    Her vil midlertidighet bli et av temaene, også hvem som skal bestemme hvor det skal være studiesteder. Kommer før sommeren 2023.
11. Akademisk ytringsfrihet
12. Opptaksutvalget la fram sine forslag i høst.
    Opptaket skal forenkles og avbyråkratiseres, ifølge statsråden har utvalget skissert en fascinerende og grei vei inn i høyere utdanning
13. Utsynsmeldingen.
    Skal handle om hvilken kompetanse som trengs for fremtiden, legges fram før påske 2023.
14. Profesjonsmeldingen.
    Arbeidet er satt i gang og vil handle om hvordan utdanne mer av de profesjonene samfunnet trenger. Kommer i 2024.
15. Studentvelferd.
    Statsråden viser til økning i utdanningsstøtte på 9000 kr i 2023 og satsing på studentboliger.

Borg: Glad jeg kjente igjen punktene

Ola Borten Moe startet med en halv times foredrag om den økonomiske situasjonen i Norge og verden før han kom til kjernen for universiteter og høgskoler: Hvilke tiltak og nye forslag kan de forvente seg i tiden framover.

— Jeg er glad jeg gjenkjente alle punktene og jeg håper ikke statsråden skal legge til enda flere punkter i sitt oppussingsprosjekt, sa NTNU-rektor Anne Borg fra talerstolen i etterkant av statsrådens innlegg.

Utsynsmeldingen før påske

Et av punktene i oppussingsprosjektet er utsynsmeldingen som regjeringen har annonsert at skal komme, og Ola Borten Moe gjorde det i dag klart at den legges fram før påske.

Da arbeidet ble annonsert i mai 2022, ble det sagt at meldingen skal fortelle hva slags utdanninger som bør prioriteres og nedprioriteres.

— Vi kommer til å legge fram forskriften for egenbetaling for etter- og videreutdanning som en del av denne meldingen, kvitterte Borten Moe ut, etter at regjeringen tett opp under jul, nok en gang utsatte denne forskriften.

betaling

Nye regler for egenbetaling utsettes for andre gang

Vil ansvarliggjøre institusjonene

Ola Borten Moe har lenge vært opptatt utfordringene med overskridelser og forsinkelser for bygg i universitets- og høgskolesektoren.

Han nevnte veterinærbygget i Ås, Livstidsbygget i Oslo, Vikingtidsmuseet og campussamlingen i Trondheim som prosjekter med store kostnadsoverskidelser.

Samtidig trakk han fram prosjekter i Kristiansund og på Øya i Trondheim der man har klart å bygge undervisningsbygg til en langt lavere kostnad.

— Det er behov for se på både kostnadsnivå og gjennomføringsevne, endre systemene slik at de blir mer effektive, og ansvarliggjøre institusjonene mer, sa statsråden.

Intervju

Ola Borten Moe lover en «total makeover» i 2023

— Oppussing er krevende

Ola Borten Moe hadde en times innledning, og deretter var det en time med åpen mikrofon med innspill fra sektoren. Mange kommentere oppussingsbegrepet til statsråden.

— Jeg håper hans ekstreme oppussing bygger på de prioriteringene vi finner i langtidsplanen og i regjeringserklæringen, startet Guro Lind, leder i Forskerforbundet.

— Alle vi som har drevet oppussing, vet at det er vanskelig å si hvor lang tid det vil ta, hva det vil koste og hva som blir resultatet. Og når man skal bedrive ekstrem oppussing, blir utfordringene mange, sa Sunniva Whittaker, leder av Universitets- og høgskolerådet.

Fikk påpakk for å be om omkamp

Både Whittaker og Norsk studentorganisasjon (NSO) ved leder Maika Marie Godal Dam brukte tid i sine innlegg på å påpeke de uheldige konsekvensene av at regjeringen vil ha skolepenger fra internasjonale studenter med bakgrunn fra land utenfor EØS.

Ola Borten Moe var ikke fornøyd med at de brukte tid på et slag som er tapt.

— Her er vedtak er fattet, regjeringen og SV, FrP er for dette, dette blir gjennomført. Det er ikke fruktbart å ta opp denne debatten. Men hvis sektoren selv ikke klarer å finne ut av hvordan de skal sette pris, så kan jeg og departementet gjøre den jobben for dem i første omgang, sa Ola Borten Moe.

Flere ba om at det må på plass en stipendordning slik at man er sikret et visst tilsig av internasjonale studenter fra denne kategorien.

— Det er det ikke satt av penger til i 2023, så det må eventuelt være noe som kommer inn i 2024, eventuelt på bekostning av andre tiltak, sa Ola Borten Moe.