Retorikkeksperter gir Borten Moe det glatte lag: ­
— Aggressiv og provoserende

I TV 2-programmet Ærlig talt forrige uke spurte programleder Yvonne Fondenes forsknings- og høyere utdsanningsminister Ola Borten Moe om han er en norsk Donald Trump. Noe konkret svar på det fikk hun ikke av ministeren, som ikke ville snakke om kommunikasjonsformen sin.

— Borten Moe liker å bruke såkalte hyperboler, kanskje bedre kjent som overdrivelser. Det kan være provoserende, uttalte retorikkekspert David Erland Isaksen i Khronos sak om statsrådens TV-opptreden.

— Som en kynisk politiker ser han hvordan samfunnet blir mer splittet mellom de med og uten høyere utdanning, var en annen av Isaksens kommentarer.

kommunikasjon

Borten Moe ble grillet om retorikken: — Er du en Trump?

Khrono har snakket med flere retorikkeksperter om Borten Moes kommunikasjonsform.

Berit von der Lippe er språkforsker og professor emerita ved Institutt for kommunikasjon og kultur ved Handelshøyskolen BI. Hun minnes tilbake til 2020 da Ola Borten Moe, i en kronikk på NRK.no, meldte at norske medier ikke maktet å forklare «oss» verken Donald Trump eller USA.

— Borten Moe er ingen norsk Donald Trump, men han snakket relativt varmt om Trump i 2020. Så allerede da signaliserte han på mange måter at han ikke er en politiker som velger å flørte med publikum.

— Og det har vi jo fått se noen eksempler på, sier von der Lippe til Khrono.

— Utaktisk og uheldig

Språk- og retorikkprofessoren mener at Borten Moe bryter litt med den politiske kommunikasjonsformen som vi ofte ser i dag, nemlig at ting og tang pakkes inn og derfor ofte ender opp med å bli ubegripelig, eller enda verre; lite tillitsvekkende.

— Men dessverre for Borten Moes del kommuniserer han ofte nokså utaktisk og uheldig, og mange ganger er det unødvendig konfronterende. Han kan også virke både aggressiv og provoserende, sier von der Lippe, og fortsetter:

— Ved å være slik, kan han risikere å ødelegge for seg selv og samtidig gjøre det vanskelig for folk å forstå hva han egentlig vil. Jeg vil karakterisere Ola Borten Moe som en lite vellykket retoriker.

— Men! Man vet hvor man har han. For enkelte kan det være befriende, understreker von der Lippe.

— Der andre politiker ofte prøver å pakke inn budskapet, når det kommer til for eksempel store nedskjæringer, sier Borten Moe det rett ut. Det er jo en god egenskap, men det kunne nok vært gjort med litt mer stil til hans fordel, konkluderer språkprofessoren.

Khrono har henvendt seg til Kunnskapsdepartementet og spurt om Ola Borten Moe vil svare på spørsmål relatert til denne artikkelen. Det har han takket nei til via departementets kommunikasjonsavdeling.

Bruker metaforer

Retorikkprofessor Jens Elmelund Kjeldsen ved Universitetet i Bergen mener at Borten Moe har en tendens til å skape uro og usikkerhet gjennom måten han kommuniserer på.

— Han bruker ofte sterke metaforer, og sender således ut sterke signaler som samtidig er litt uklare, sier Elmelund Kjeldsen.

Han trekker fram noen eksempler som ble referert til under forrige ukes Ærlig talt på TV 2, og som også Khrono har skrevet om.

— «Total makeover», hva er egentlig det? Eller hva med «festen er over»? Hvilken fest snakker han om? Har jeg vært med på en fest? «Det er slutt på å dra kredittkortet». Hvilket kredittkort mener han? Er det jeg som har brukt dette kredittkortet?

Lite konkret i meldingene

Elmelund Kjeldsen mener at ministeren ofte har en tendens til å være lite konkret i meldingene han sender ut, samtidig som han ofte er kortfattet og konstaterende.

— Sektoren han snakker til kan føle at dette er vanskelig å forholde seg til, og man kan til og med bli opprørt av å høre på det han sier, kommer det fra professoren.

Han understreker at han ikke har gjort en faglig analyse av Borten Moes måte å kommunisere på.

— Intervjuet forrige uke er et godt eksempel på noe som begynner å bli mer og mer vanlig i den politiske journalistikken. Man snakker lite om de politiske grepene som blir gjort det som skal gjøres. Istedenfor snakker man om personene og alt som har skjedd før, poengterer Elmelund Kjeldsen.

— Maktpolitiker

Leder for Institutt for kommunikasjon ved Høyskolen Kristiania, Ketil Raknes, har forsket på blant annet demokrati, strategisk kommunikasjon og lobbyisme. Som tidligere SV-politiker og statssekretær har han tydelige meninger rundt hvordan Ola Borten Moe opptrer som forsknings- og høyere utdanningsminister.

— Ministerposten hans var en av de siste som ble fordelt. Når denne posten går til et parti som aldri har interessert seg for denne sektoren, sier det seg selv at utgangspunktet er dårlig, sier Raknes.

— Hvorfor provoserer Borten Moe interessegrupper i sektoren? spør Raknes, før han svarer seg selv:

— Fordi han kan. Det får nemlig ingen konsekvenser for verken ham eller Senterpartiet. 1,7 prosent av samfunnsvitere i Norge stemte på Senterpartiet ved forrige stortingsvalg. Da kan man tillate seg å være tøff i retorikken.

Raknes poengterer at dersom Borten Moe hadde vært landbruksminister eller olje- og energiminister ville fremstått som en helt annen politiker.

— Han understreker stadig at han ikke er en tillitsmann for sektoren, men da han var olje- og energiminister var han både tillitsmann og lobbyist.

— Hadde vi hatt en minister fra Høyre, SV eller Venstre, så ville vedkommende gjort alt for å komme i dialog med de ulike interessegruppene. Det ville vært et ønske om å skape tillit og om å bli godt likt. Akkurat det kan vi ikke si at Borten Moe prøver på. For ham handler dette om å vise seg som en handlekraftig maktpolitiker, fortsetter Raknes.

Han mener UH-sektoren har seg selv å takke når det gjelder hvem som sitter som statsråd for forskning- og høyere utdanning.

— Når man ender opp med en minister som ikke bryr seg, må man innse at man har mislykkes totalt i å overbevise norske politikere om at sektoren er viktig. Lobbyvirksomheten har vært katastrofal i forkant. Politisk kan man si at sektoren vår aldri har blitt sett på som så uviktig som nå, sier Raknes.

Skaffer sektoren oppmerksomhet

Alf Tomas Tønnessen, førsteamanuensis ved Universitet i Agder, har forsket mye på både poltikk og generell politisk retorikk. Han tror mye av Ola Borten Moes kommunikasjonsstrategi handler om å skaffe oppmerksomhet til universitets- og høgskolesektoren.

— For helseministeren eller justisministeren vil ikke dette være noe man må jobbe like hardt for, men forskning- og høyere utdanning angår nok ikke like mange folk som det vi som er i denne sektoren ofte både tror og ønsker, sier Tønnessen til Khrono.

Han mener at Borten Moe minner han en del om tidligere politiker Torbjørn Røe Isaksen, som var kunnskapsminister for Høyre fra 2013 til 2018.

— De er begge markante menn og tydelige politikere med stor selvtillit, som ønsker å være handlekraftige og direkte, og da kan de kan nok ofte oppfattes som litt spissformulerte i kommunikasjonen, sier Tønnessen.

Forsvarer Borten Moe

Ola Borten Moe får ikke bare kritikk. I september 2021 gikk politisk redaktør i Klassekampen, Bjørgulv Braanen, ut og lanserte Ola Borten Moe som kandidat for en av de to ministerpostene i Kunnskapsdepartementet.

Et par uker senere ble Borten Moe den første forsknings- og høyere utdanningsministeren for Senterpartiet.

Da Khrono spør Braanen om hva han tenker om den sittende statsrådens innsats det siste halvannet året, svarer den politiske redaktøren rett ut at han er mektig imponert.

— Han har vært en dyktig minister og et friskt pust. Han snakker veldig klart og tydelig, og han er sikker på hvor og hva han vil, sier Braanen.

— Nærmest konspiratorisk

Braanen viser blant annet til spørretimen i Stortinget, og trekker frem Borten Moe som en av de aller dyktigste når det kommer til å svare på krevende spørsmål på sparket. I motsetning til retorikkekspertene Khrono har snakket med, mener Braanen at Borten Moe er en svært dyktig retoriker. At statsråden ofte bruker metaforer, ser han utelukkende positivt på.

— Han har en humoristisk snert og er blant de beste politikerne rent retorisk, sier Braanen, som mener kritikken statsråden har fått er veldig misforstått.

— Jeg registrere at noen fremstiller det som at Senterpartiet skulle ha interesse av å markere seg mot akademikere og studenter fordi disse gruppene liksom ikke eksisterer blant partiets velgere. Den innfallsvinkelen er misforstått og nærmest konspiratorisk.

— For meg er det helt tydelig at Borten Moe, som høyere utdanningsminister, er veldig opptatt av den akademiske sektoren, akademikerne og studentene. Han har et brennende ønske om at Norge skal være en ledende kunnskapsnasjon, sier Braanen.

Nesna-saken og Forksningsrådet

Han tror misnøyen med Ola Borten Moe handler om at de som sitter på de «høyeste sjefsstolene» i sektoren er på kollisjonskurs med den sittende regjeringens politikk og Hurdalsplattformen.

— Ta Nesna-saken som et eksempel. Menneskene som har ledet universitets- og høgskolesektoren i mange år nå, jeg sikter da til både rektorer og andre sjefer, har i stor grad vært for en sentralisering av sektoren. Flere av rektorene har også gått åpent ut og argumentert for sentralisering. Når Senterpartiet kommer inn og ønsker å motarbeide disse kreftene på bakgrunn av det som ble vedatt i Hurdalsplattformen, oppstår det en konfrontasjonslinje.

— Så kan vi gå videre til Forskningsrådet. Tror Ola Borten Moes kritikere virkelig på at han ønsker forskningssektoren vondt, og at han ønsker å ødelegge for forskere og akademikere som søker om stipender og om å få finansiert forskningen sin? undrer Braanen seg.

— Et utrolig viktig prosjekt

Han mener at det i alt for mange år har ligget en tradisjonell forventning i sektoren om at sektoren skal styre seg selv, og at regjeringen og den politiske ledelsen bare skal synge etter sektorens pipe.

— Dette har Ola Borten Moe stått opp mot. Han har sagt at dette går ikke lenger. Vi har faktisk en politisk ledelse og et storting her i landet, har han påpekt.

— Problemet er at de som styrer UH-sektoren i dette landet tror at de også skal styre sektoren rent politisk. Men slik skal det jo ikke være. Borten Moe har gjort det eneste riktige, og prøver å igjen ta politisk kontroll over sektoren. Det har tydeligvis skapt baluba. Forskere, akademikere og studenter prøver å fremstille det som at Borten Moe er ute etter dem. Men det han faktisk er ute etter er å gjenerobre politisk kontroll over sektoren, sier Braanen.

Han avslutter med at regjeringen, med Ola Borten Moe i spissen, har startet på et stort og viktig demokratisk prosjekt, der det er stortinget og politikerne som skal bestemme hva som skal skje og ikke skje.

— Det er et utrolig viktig prosjekt. Å fremstille Borten Moe som en norsk Donald Trump eller politisk bad boy, er rett og slett å grave jævla dypt i posen etter argumenter, spør du meg.