Budsjettenighet om mer studiestøtte til studentene

På en pressekonferanse tirsdag kveld presenterte statsminister Jonas Gahr Støre fra Arbeiderpartiet, finansminister og Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum, og SV-leder Audun Lysbakken det nye statsbudsjettet de har blitt enige om.

Blant punktene det er enighet om, er økt studiestøtte. Samtidig opprettholdes forslaget om å innføre studieavgift for studenter fra utenfor EØS og redusere stipendet til norske studenter i utlandet.

Heller ikke foreslåtte kutt i studentvelferd blir reversert.

— Seier med bismak

Norsk studentorganisasjon kaller budsjettforliket en studentseier med bismak.

— Studiestøtten ser nå et løft som er sårt etterlengtet. Vi er klare for å ta kampen for at dette ikke stopper her og at studiestøtta allerede ved neste års budsjettprosess når opp til 1.5 G, sier NSO-leder Maika Godal Dam.

Samtidig er hun ikke fornøyd med at forslaget om skolepenger for internasjonale studenter opprettholdes.

— Her bryter man med et viktig prinsipp om at høyere utdanning i Norge skal være gratis for alle. Det er takket være regjeringen og deres brudd på egen plattform at dette blir gjennomført, og at det kommer til å være lommeboken som avgjør hvem som får studere. Dette er ikke annet enn veldig skuffende, sier Godal Dam.

Det er leder Lise Lyngsnes Randeberg i Akademikerne helt enig i. At de foreslåtte kuttene i stipend til norske utenlandsstudenter opprettholdes, kommenterer hun slik:

— Vi stenger døren for verden, og skrur tiden tilbake. Dette gjør at en gruppe studenter med allerede høy studiegjeld vil få enda høyere gjeld. Faren er at færre tar en utdanning i utlandet.

Statsbudsjettet

Ola Borten Moe slo tilbake med hjemmelaget T-skjorte da han møtte studentlederne

Nådde ikke fram

Rektor Curt Rice ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet er først og fremst skuffet over at studieavgiften for utenlandsstudenter utenfor EØS og Sveits ikke ble reversert i budsjettforhandlingene.

— Dette gjelder de fattigste utenlandske studentene våre. De går bort fra gratisprinsippet og står og skryter av at de gir studentene et par hundre kroner ekstra i måneden. At studiestøtten øker kommer med tidenes bismak. Det er usolidarisk og uklokt for kunnskapsnasjonen Norge, sier Rice.

SV-leder Audun Lysbakken forklarer at partiet er motstandere av studieavgift for studenter og reverserte kuttet i sitt budsjettforslag.

— Denne budsjettavtalen er et kompromiss, hvor en må gi og ta. Og vi har prøvd å få til dette i forhandlingene, men ikke nådd fram med det. Vi har nådd fram på studiestøtten, men det var dessverre ikke mulig for oss å få til begge deler. Jeg synes det er synd fordi jeg mener vi bør opprettholde gratisprinsippet.

5400 kroner

I utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget er det økt studiestøtten som løftes fram.

SV sa tidligere i høst at de ønsket å gi studentene 2000 kroner mer per måned.

I forliket ble partene enige om å øke studiestøtten mer enn det regjeringen opprinnelig foreslo.

I utgangspunktet skulle studentene få 11.7171 kroner i måneden i basislån neste år, noe som tilsvarer 128.887 kroner i året. Dette innebar en økning på 85,3 millioner kroner fra i år, men økningen er lavere enn den ventede prisveksten. Nå har partiene tildelt studentene ytterligere 5400 kroner for studieåret 2023/24.

— Dette er et solid løft for studentene, som kommer veldig godt med i den tøffe økonomiske situasjonen vi lever i nå. Jeg er glad for studenter nå kan får mer penger å rutte med, sier utdanningspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet Elise Waagen.

Komitekollega Marit Knutsdatter Strand (Sp) sier hun gleder seg over økt støtte til en viktig gruppe studenter fra neste års studiestart.

— Sp, Ap og SV gjør sammen viktige grep for sårbare gruppe i dette forliket. Folk som har det tøft må vi gjøre mer for, og det bidrar vi til gjennom budsjettenigheten nå, sier hun.

Kanskje ikke så skadelig?

Høyres nestleder og tidligere statsråd for forsknings- og høyere utdanning, Henrik Asheim, er noe overrasket over budsjettet.

— Det er en del ting jeg trodde SV kom til å endre på, som ikke er der. De øker studiestøtte noe. Det skal SV ha ros for.

Høyre har tidligere tatt til orde for en studieavgift for utenlandske studenter.

— Den gang fikk vi mye kjeft av partiene som nå er for studieavgift. Det kan tyde på at skaden av en studieavgift kanskje ikke er så stor som noen har gitt inntrykk av. Å ha skolepenger på et moderat nivå, som alle andre land rundt oss, ja, tiden er inne for det i Norge og.

Som tidligere statsråd for sektoren har Asheim fått med seg diskusjonene om regjeringens stramme økonomiske styring av sektoren, og reaksjonene som har kommet mot forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp).

— Jeg tror noe av utfordringen til statsråden som sitter nå er han argumenterer med en stolthet over å ikke få bevilget mer penger til sektoren eller til studentene. Jeg har selv sittet i den stolen, jeg vet at det er tøft å finne penger til alt, men det er noe å glede seg over det, som jeg tror provoserer mange studenter.

statsbudsjettet

Her er de viktigste forslagene for høyere utdanning og forskning i statsbudsjettet

— Vil slite

Leder av Universitets- og høgskolerådet, Sunniva Whittaker, mener det er positivt at det kommer mer midler til studentene gjennom studiestøtte. Samtidig mener hun at de foreslåtte kuttene i internasjonale programmer redusere sektorens internasjonalisering.

Likevel endrer ikke budsjettenigheten de utfordringene sektoren står overfor.

— Det vil være krevende tider for sektoren i året som kommer, med høyere utgifter og lavere inndekning av pris- og kostnadsvekst. Store strømutgifter har også preget store deler av sektoren slik UHR har orientert utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget om.

— UHR mener at totaliteten med nysalderingen for forskningsrådet og økt studiestøtte gjør dette kunnskapsbudsjettet bedre enn det forslaget regjeringen la frem 6. oktober. Men universitetene og høyskolene vil slite gjennom 2023 med svært stramme budsjetter, nedskjæringer og færre studieplasser.

Gladmeldinger til Bergen

I budsjettforliket ber regjeringspartiene og SV regjeringen legge til rette for at arbeidet med forprosjekt for nytt bygg til Griegakademiet i Bergen fortsetter. Kunnskapsdepartementet skal fortsatt ha rollen som prosjektbestiller.

Universitet i Bergen (UiB) har jobbet lenge med, og brukt 32 millioner kroner på, nybygg for Griegakademiet. Men i oktober ringte statsråd Ola Borten Moe til rektor Margareth Hagen og sa stopp.

Etter budsjettforliket tirsdag kveld jubles det i Bergen.

— Nå ble jeg veldig glad, dette er vi superfornøyd med, sier rektor Margareth Hagen ved Universitetet i Bergen.

Det følger ikke penger med budsjettforliket, men det legger ikke noen demper på gleden vestpå.

— Det hadde vi heller ikke ventet. Det viktigste er at prosjektet ligger inne, at Kunnskapsdepartementet har ansvaret og at byggekranene kan rigges i Bergen, sier Hagen.

Forliket innebærer også at regjeringen får beskjed om å ikke skrinlegge prosjektet for samlokalisering av Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet på Dokken-området i Bergen.

Endringslogg: 30.11.22, kl. 09.01: lagt til kommentar fra UHR-leder Sunniva Whittaker.

Griegakademiet

Rasar mot kutt: Statsråden ringde rektor og avlyste nybygg i Bergen