Borten Moe vil stramme grepet om Forskningsrådet — møter motstand i høringsrunden

Khrono i flere saker fortalt om at Kunnskapsdepartementet foreslår å endre måten Forskningsrådet styres på. Departementet vurderer blant annet å krympe styret og ønsker å fjerne vedtektene til Forskningsrådet. Selv mener statsråd Ola Borten Moe at det primært er snakk om en forenkling og opprydning og at endringene er av «begrenset karakter». Men flere er uenige i det. Eksperter har tolket det som del av en større plan om å få mer makt over Forskningsrådet.

Forslaget er ute på en forkortet høring, med svarfrist fredag. I høringsuttalelsene som hadde kommet inn torsdag ettermiddag, møter Borten Moe stor motstand.

Forskningsrådets styre: — Uheldig

Forskningsrådets styre selv går også mot det som er hovedgrepet i departementets forslag, nemlig å nemlig å flytte Forskningsrådets vedtekter over i en ny virksomhets- og økonominstruks. Det vil være «uheldig» å gjøre dette nå, skriver det i sin høringsuttalelse.

Regjeringen har nemlig varslet en stortingsmelding om forskningssystemet våren 2025, der de blant annet skal se på Forskningsrådets rolle, oppgaver og funksjon.

— Vi mener at det er i en sånn gjennomgang at endringer i endringer i vedtekter og økonomi- og virksomhetsinstruks hører hjemme, sier styreleder Kristin Halvorsen til Khrono.

— For da kan det belyses i den prosessen hva dette betyr. Da tar man også utgangspunkt i hvilke oppgaver man mener Forskningsrådet skal løse i framtiden. Det mener vi er den ryddigste framgangsmåten, også fordi Forskningsrådet forholder seg til alle departementene, sier hun.

Dette går forslaget ut på

I dagens vedtekter står det i dag blant annet hva som er formålet og hovedoppgavene til Forskningsrådet, litt om hvordan det skal være organisert, om styret og administrerende direktør og om status og fullmakter. I tillegg styres Forskningsrådet etter en virksomhets- og økonominstruks, fastsatt av Kunnskapsdepartementet.

Det departementet foreslår er å samle alt i én ny instruks. De vil også at Kunnskapsdepartementet skal utnevne styret. I dag gjør Kongen i statsråd, altså regjeringen som kollegium, dette.

Kunnskapsdepartementet vurderer også å redusere antall styremedlemmer, og akkurat dette støtter Forskningsrådets styre. Vanligvis har styret 11 medlemmer, pluss to ansatterepresentanter. Dagens midlertidige styre har fem medlemmer, samt to fra de ansatte.

Forskningspolitikk

Raja om «total makeover»: — Kan ende opp med å gjøre mer skade enn godt

Foreslår mindre styre

Styret sier i sin høringsuttalelse at de forstår behovet for færre styremedlemmer. De foreslår selv å redusere til sju medlemmer, pluss to ansatterepresentanter, og at denne endringen skal gjøres allerede nå.

— Vi er fem styremedlemmer som har erfaring fra mange forskjellige styrer. Og vår samlede vurdering er at hvis styret blir for stort, er det lett at to ting skjer. Det ene er at ikke alle styremedlemmene tar et helhetlig ansvar. Det andre er at enkelte styremedlemmer opplever at de representerer noen bestemte interesser inn i styret. Det er uheldig, sier Kristin Halvorsen

I sin høringsuttalelse stiller styret flere spørsmål de mener bør belyses.

— Departementet sier at dette ikke har noen stor praktisk betydning. Hvis dette ikke har noen praktisk betydning, er det best å vente med dette, for å belyse det skikkelig og svare på de punktene vi trekker fram, og som flere enn oss har trukket fram, sier Kristin Halvorsen.

Forskningsrådet

— Mistenker at man er i ferd med å kveste Forskningsrådet

Hvilke konsekvenser vil det få?

Om å erstatte forskrift med instruks skriver de:

«Hvilke konsekvenser vil det få om forskrift erstattes av instruks, slik at oppnevnelse av Forskningsrådets styre og øvrige endringer i formål og oppgaver, ikke lenger blir gjenstand for høring og ikke lenger besluttes av regjeringen som helhet?»

Vedtektene har status som forskrift. Det innebærer at endringer i vedtektene må på høring, ifølge styret.

Styret viser også til sektorprinsippet, altså at Forskningsrådet mottar bevilgninger og styringssignaler fra samtlige departementer. Dette har også vært en begrunnelse for at styret oppnevnes av Kongen i statsråd og at forskriftsendringer skal på høring. Styret spør:

«Hvordan vil sektorprinsippet, Kunnskapsdepartementets koordinerende rolle, samt de øvrige departementenes styring av Forskningsrådet påvirkes av at vedtektene erstattes med en instruks?»

Til slutt trekker styret fram Forskningsrådets rolle som uavhengig rådgivningsorgan.

De minner om at prinsippet om faglig uavhengighet var sentralt ved opprettelsen av Forskningsrådet i 1993, og at de er en av få virksomheter der den faglige uavhengigheten er nedfelt i forskrift.

Universiteter frykter politisk kontroll

Torsdag ettermiddag hadde det kommet inn åtte høringsuttalelser som tar stilling til forslaget, deriblant fra de to største universitetene.

Alle er negative til forslaget. Flere mener, i likhet med Forskningsrådet, at endringene ikke bør gjøres før den varslede gjennomgangen av Forskningsrådet.

Og flere frykter sterkere politisk kontroll av Forskningsrådet.

NTNU skriver: «De foreslåtte endringene skaper usikkerhet om at det er et ønske om mulighet for mer politisk styring av forskning.»

«Vi er samlet sett bekymret for at endringene som foreslås vil sette Forskningsrådets uavhengighet og legitimitet i spill.»

Universitetet i Oslo (UiO) er særlig kritisk til at departementet foreslår å endre reglene som regulerer styrets sammensetning og oppgaver.

«Vi mener departementet griper urimelig inn når det foreslås å endre styrets størrelse og sammensetning, samt i tillegg fjerne oppnevningen av styret fra Kongen i statsråd til departementets eget bord», heter det i uttalelsen.

De frykter også at et «mindre, og mer administrativt sammensatt styre, vil svekke den vitenskapelige kompetansen» som styret tidligere har hatt. Og ved at Kunnskapsdepartementet skal oppnevne styret, er det en økt risiko for «politisk styring og potensielt dårligere koordinering av forskningspolitikken», skriver UiO.

Forskningsrådet

— Forskningsrådet skal ikke bare tjene interessene til ett departement

— Relativt stor endring

Universitetet i Sørøst-Norge mener «de foreslåtte endringene ikke er av begrenset karakter», slik departementet hevder.

«Forslaget om at det skal være Kunnskapsdepartementet som oppnevner styret og ikke regjeringen gjennom Kongen i statsråd, er for eksempel en relativ stor endring. Vi stiller spørsmål ved tidspunktet for å foreslå disse endringene og ber departementet utsette saken(...)», skriver universitetet.

Universitet i Agder er også mot å redusere antall medlemmer i styret, siden det «vil være egnet til å svekke den samlede kompetansen som Forskningsrådets styre skal ha.»

Helse- og omsorgsdepartementet er i sin høringsuttalelse også negative til å redusere styret.

Forskerforbundet er kritisk til å endre styringen og vedtektene før stortingsmeldingen, og mener forslagene innebærer «vesentlige endringer» av Forskningsrådets rolle, oppgaver og funksjon.

NHO er positive til at regjeringen vil forenkle styringen av underliggende etater, men skriver:

«Vi finner det allikevel uheldig og lite ryddig å gjøre endringer i forskrift om vedtekter for Forskningsrådet før den varslede stortingsmeldingen om forskningssystemet er lagt frem. NHO stiller spørsmål ved hva som er formålet med å gjøre det i den rekkefølgen.»

Debatt ● Stølen, Hagen og Borg

Forskningsrådets fagpolitiske rolle må ikke svekkes