Snakker ut om Nesna, selvstyring og bestefars hjemvendte Mercedes

— Du har en kjent dialekt?

Statsråden fra Trondheim har dratt kjensel på Melhus-dialekten til fotografen etter den obligatoriske albuehilsen en snøfylt fredag på Blindern ved Universitetet i Oslo.

Snart 100 dager har gått siden Ola Borten Moe (Sp) tok over jobben som forsknings- og høyere utdanningsminister.

På den tiden har han rukket å terge på seg begge sider i Nesna-konflikten, gitt tydelig instrukser til sektoren om strammere styring, mer bruk av norsk og utfordret alle akademikere til å være mer synlige i den offentlige debatten.

Khrono møter han ved landets eldste universitet for å snakke om hans tre første måneder i sjefsstolen, hva universiteter, høgskoler og fagskoler kan vente seg i 2022 og for å bli bedre kjent med den erfarne politikeren fra Trondheim.

På den nyoppussede kaféen Union371 er han aller mest interessert i å snakke om fremtidens arbeidsmarked i Norge, men det skal også bli tid til å snakke om internasjonalisering, autonomi og en hjemvendt gammelbil.

Fakta

Ola Borten Moe (Sp), forsknings- og høyere utdanningsminister

• Ola Borten Moe (45) er barnebarnet til tidligere statsminister Per Borten (Sp) og han var olje- og energiminister i Stoltenbergs andre regjering, og satt da i regjeringen blant annet med dagens statsminister Jonas Gahr Støre.
• Borten Moe kommer fra Trondheim og har vært bonde siden han var 16 år gammel og overtok slektsgården.
• Av utdanning har han blant annet agronomkurs samt mellomfag i statsvitenskap og historie fra NTNU.
• Fra 2013 til 2015 var han direktør for avdelingen for innovasjon i SIVA, med ansvar for eierskap i innovasjonsselskaper, forsknings- og kunnskapsparker samt utenlandsvirksomheten.
• Våren 2015 var han en av fire gründere i oljeselskapet OKEA i Trondheim.
• Under sine første perioder på Stortinget var Borten Moe medlem av Energi- og miljøkomiteen, leder i Næringskomiteen, medlem i Kommunal- og forvaltningskomiteen og første nestleder i Kontroll- og konstitusjonskomiteen, før han i 2011 ble statsråd.
• Borten Moe har vært ute av Stortinget en periode, men ble innvalgt på nytt høsten 2021.

Jobber med en sammenstilling

— Stadig flere blir eldre, og det gjør at vi kommer til å få et veldig stramt arbeidsmarked innenfor alle helse- og omsorgsfagene fremover. Det er den enkle framskrivinga. Vi ser også at tilflyttingen av utenlandsk arbeidskraft har blitt vanskeligere. Den overordnede analysen min er at penger er ikke hovedutfordringen i Norge, det er tilgang på kompetent arbeidskraft.

Han er forbauset over at ingen har sammenstilt alt vi vet om fremtidens arbeidsmarked. Han har derfor satt i gang et arbeid i Kunnskapsdepartementet som skal vise hva Norge vil trenge - og hvor - i fremtiden.

— Vi har mange delrapporter, men disse har aldri blitt sammenstilt. Det tror jeg at vi med fordel kan gjøre. Dette kommer til å ha mye å si for hvordan vi dimensjonerer utdanningssystemene våre fremover.

— Hvordan tenker du dette kan slå ut?

— Det skal vi komme tilbake til, men vi trenger framskrivinger. Vi vet allerede at vi trenger sykepleiere og intensivsykepleiere. Vi utdanner selv bare halvparten av de legene vi har. Vi vet at vi mangler folk innenfor programmering og kybernetikk. Det er mye vi vet at vi mangler. En sammenstilling vil være et godt utgangspunkt for diskusjon og refleksjon i hele kongeriket, sier Borten Moe.

Ola Borten moe

Forventer at forskere blir mer synlige og at universitetene klatrer på rangeringene

Sammenlignet med Hernes

Han beskriver seg selv som en praktisk anlagt politiker. En politiker som ser etter udekkede behov og korteste vei til en løsning.

Samtidig legger han ikke skjul på at korona, strømkrise og unntakstilstanden krever mye energi.

I sin korte tid i en av sjefsstolene i Kunnskapsdepartementet har han likevel klart å terge på seg flere i universitets- og høgskolesektoren med sine utspill om autonomi og selvstyring, særlig i saken om gjenopprettingen av Nord universitets studietilbud på Nesna.

Fremferden i Nesna-saken har gjort at han har blitt sammenlignet med tidligere arbeiderpartistatsråd Gudmund Hernes' styringsvilje på 90-tallet.

— I et historisk perspektiv er Ola Borten Moes inngripen i Nesna en vending tilbake til tiden før Kvalitetsreformen, sa OsloMet-professor, Kim Helsvig, nylig.

— Er du enig i påstanden, Borten Moe?

— Jeg har ikke en ambisjon eller et ønske om å gå inn og detaljstyre ulike institusjoner, men universitetene og høgskolene må akseptere at de er en del av samfunnet vi lever i, fordi vi tross alt betaler regningen for det som skjer. Det betyr også at institusjonene må svare på de utfordringene samfunnet til enhver har.

Han mener det er viktig å se fremover, ikke bakover i Nesna-saken.

— Arna Meisfjord kaller det å «returnere til den voldelige eksen». Er det sannsynlig at Nord universitet og fagmiljøet på Nesna klarer å lege sårene etter alt som har skjedd?

— Ja, det tror jeg. Vi ser det overalt. For 20 år siden var Senterpartiet og Arbeiderpartiet hovedmotstandere i norsk politikk, nå sitter vi i regjering sammen.

UiO og Nord-Norge?

Borten Moe er tydelig på at kunnskapssektoren må belage seg på mer styring i tiden fremover. Han peker på både pengemangel og distriktspolitikk som årsaken til det.

— Vi er nødt til å belage oss på sterkere styring av sektoren om vi skal vite at vi klarer å utdanne så mange som mulig av det vi trenger. Det er heller ikke sånn at man kan regne med at disse ekstrasatsingene vil bli finansiert i form av nye studieplasser. Vi vet at det økonomiske handlingsrommet minsker. I dag er det fire arbeidstakere som står bak en pensjonist, om 40 år er det to. Det vil ha konsekvenser.

Senterpartipolitikeren viser til Nord-Norge, som allerede opplever mangel på lærere og leger. Et viktig prosjekt for Borten Moe er å bygge opp Nord-Norge.

— UiT ble som kjent opprettet av Borten-regjeringen, og har vært viktig for Nord-Norge. Nå tror jeg at vi skal ta det et hakk videre og tenke bredere. Både rundt rollen UiT skal ha i en nasjonal kontekst, men også tenke på hvordan institusjonene vi nå sitter på kan være med å bidra til at vi styrker tilstedeværelsen i nordområdene.

– Hvilken rolle tenker du Universitetet i Oslo kan spille i Nord-Norge?

– UiO er landets eldste universitet og en uhyre viktig institusjon, med kjernekompetanse innenfor mange disipliner og har en nasjonal funksjon. Det er ikke åpenbart at man skal holde på hver sin plass. Hvordan det skal skje, får vi eventuelt komme tilbake til.

Nesna og Nord universitet

Beskylder Borten Moe for lovbrudd og populisme etter snuoperasjon for Nesna

Vil nå Gerd (33) fra Tynset

For senterpartipolitikeren er distriktene en åpenbar prioritering.

Da Ap/Sp-regjeringen presenterte sin nye høyere utdanningspolitikk i Hurdalsplattformen og tiltrådte 14.oktober 2021, ble distriktene behørig omtalt.

De to partiene i mindretallsregjeringen vil blant annet:

• Stille tydeligere nasjonale krav til universitet og høgskoler om regionalt nærvær for å styrke det desentraliserte tilbudet og møte regionale kompetansebehov, gjennom oppdragsbrev og utviklingsavtaler.
• Gjennomgå finansieringssystemet slik at det fremmer det breie samfunnsoppdraget til lærestedene, ivaretar en desentralisert struktur og bidrar til bedre studiekvalitet og livslang læring.

— Mange har tenkt på det typiske studieløpet fra du er 19 til 25 år, men vi kommer til å ha bruk for å nå nye grupper med utdanningstilbud. Det har to dimensjoner, den ene er geografisk og det andre er alder, sier Borten Moe.

Han mener den varslede reformen for desentraliserte utdanninger er langt mer enn et distriktspolitisk vedtak.

— Det er en nasjonal tilnærming. Vi må nå Gerd på 33 fra Tynset med tre barn og bikkje, i like stor grad som vi må opprettholde et godt tilbud i Oslo, Trondheim og Bergen. Både tilgang til studietilbudene i hele landet og etter- og videreutdanning kommer til å være kjempeviktig i årene fremover og drives fram av trendene jeg snakket om innledningsvis.

— Må ikke glemme målet

Debatten om internasjonalisering har i hele høst gått friskt i både Khrono og andre medier. Forsker og jurist Cecilie Hellestveit tente en gnist da hun gikk ut og mente at det kan blir for mange utenlandske forskere på enkelte områder.

Senterpartiet, ved tidligere stortingspolitiker Anne Thingelstad Wøien, har tidligere tatt til orde for å innføre det mange oppfattet som en kvoteringsordning av utenlandske forskere, samt skolepenger for utenlandske studenter.

Akkurat det ser ikke Borten Moe lenger for seg.

— Jeg ser derimot for meg at vi som en nasjon hele tiden må ha kontroll på hva som er mål og virkemiddel. I mitt hode er internasjonalisering et virkemiddel for å heve kvaliteten på norsk utdanning og norsk forskning. Vi kan ikke glemme at det er målet for å tjene det norske samfunnet, og ta vare på det som til enhver tid er norsk kontekst.

— Vi er nødt til å ha økonomer og jurister som forstår det norske samfunnet. Det hjelper ikke hvor gode karakterer du får på NTNU og NHH hvis du ikke forstår den norske modellen og hvordan norsk lønnsdannelse faktisk skjer. Da blir i hvert fall veien lenger for at du kan gjøre en god jobb i Norge.

— Det samme er gjeldende for en lang rekke fagfelt, som for eksempel norsk flora. Det er åpenbart at vi er nødt til å ha kontroll over egne naturverdier og hva som gror her. Det er ikke det samme som å si at vi ikke skal vite hva som vokser sør for Sahara, men vi kan ikke bare vite hva som skjer sør for Sahara.

Fakta

Fem kjappe med Borten Moe

— Ribbe eller pinnekjøtt?

— Vi spiser ribbe på julaften. Jeg synes pinnekjøtt er bedre, og aller helst lutefisk. Men familien er et slags demokrati og jeg blir nedstemt.

— Favorittbok?

— Jeg har lest en del bøker av Lars Mytting, senest «Vårofferet». En god bok, han skriver bra. Jeg ble først kjent med ham gjennom «Hel ved», den var kjempeartig.

— Favorittfilm?

— «Pulp fiction». Regissøren Quentin Tarantino må være en spesiell person. Det skal godt gjøres å komme på så mye rart. Men den siste filmen likte jeg ikke (Once Upon A Time in Hollywood, journ.anm.)

— Vin eller øl?

— Begge deler.

— Bensin- eller el-bil?

— Nå har jeg en hybrid-bil, så jeg har begge deler. Men jeg ville gått for diesel.

Varslet tillitsreform

Før jul ble det kjent at regjeringen foreslår å opprette 500 nye studieplasser i sykepleie. 300 av studieplassene skal finansieres med friske midler, mens de resterende 200 av plassene må utdanningsinstitusjonene finansiere selv.

Reaksjonene lot ikke vente på seg, og OsloMet-rektor Nina Waaler forstår ikke argumentasjonen.

— Hva er argumentasjonen for at de kan si at vi skal få bevilget 300 plasser, men må finansiere 200 på egen kjøl? Hva tenker de da? Vi har ikke en bank på universitetet. Vi skal gjøre jobben, men vi skal minimum ha finansiering for alle plassene, sa Waaler den gang.

Nyttårsforsetter

Studentene til Borten Moe: — Hør på oss, og ta tilbakemeldingene seriøst

Med andre saker, som manglende friske midler til Fellesløftet med Forskningsrådet og ny pensjonsordning som ikke kompenseres fullt ut, har det dannet seg et bilde av en mer sparsommelig regjering.

— Overordnet sett mener jeg at universitets- og høgskolesektoren er godt finansiert. Det kan være at vi skal bruke mer penger fremover, men sektoren må finne seg i at det kommer til å komme krav om å drive mer effektivt og utnytte ressursene bedre.

Støre-regjeringen har pekt på en tillitsreform i offentlig sektor som en av regjeringens viktigste prosjekter. Formålet er å minske målstyringen og rapporteringen som Borten Moe mener vil gi større frihet til institusjonene.

— Det handler om å prøve å ta bort unødvendig rapportering og byråkrati, alt som ligger rundt det man faktisk skal holde på med. Vi kan ikke underkjenne at vi har bygd et system rundt New Public Management de siste 20-30 årene, men vi har trukket det for langt. Det suger for mye ressurser både i sektoren, men også i departementene. Vi er nødt til å komme oss ut av denne negative sirkelen.

En hjemvendt bil

I tillegg til å ta fatt på statsrådgjerningen, har høsten gitt Borten Moe en annen overraskelse - en hjemvendt bil.

I 1994 tok Ola Borten Moe over en gammel Mercedes /8, på folkemunne kjent som Strek-åtte, etter bestefar og tidligere statsminister, Per Borten. Bilen ble senere tatt over av broren, før den ble solgt og forsvant fra familiens eie.

Mange år senere dukket plutselig bilen opp igjen.

— Nå har det seg sånn at naboen driver bilpressa i Trondheim, og han kjente igjen bilen. Vi fikk søke om å få frigjort Mercedesen og kjøpt den tilbake.

71-modellen var full av rust og langt unna kjørbar standard, men etter et omfattende arbeid med å restaurere bilen, var den i høst tilbake på gården til Borten Moe.

— Vi fikk hentet den ut i høst, og nå gleder jeg meg til våren. Da skal vi endelig få den ut på veien.

budsjettene

Krever mer av universitet og høgskoler på språk, midlertidighet og lærlinger