Debatt ● Peder Haug

Professor emeritus: «I dag ville eg ikkje valt å verte lærar»

Etter å ha følgt yrket på avstand som utdannar og forskar gjennom 50 år, ville eg i dag ikkje ha valt å verte lærar, skriv pedagogikknestor Peder Haug.

Sidan alle har gått på skule, er det mange som meiner mykje om kva årsakene er, og kva som skal vere løysinga, skriv Peder Haug. — Mitt bidrag er å peike på to hovudutfordringar: yrket og grunnskulelærarutdanninga.
Peder Haug
Professor emeritus Peder Haug
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Nokre kalla læraryrket det viktigaste i verda. Likevel er rekrutteringa til yrket svak, med store konsekvensar for korleis ein skal skape kompetanse for å møte ei komplisert framtid. 

Sidan alle har gått på skule, er det mange som meiner mykje om kva årsakene er, og kva som skal vere løysinga. Mitt bidrag er å peike på to hovudutfordringar: yrket og grunnskulelærarutdanninga.

Det handlar om korleis læraryrket i praksis er konstruert. Er det å vere lærar å leve med i eit yrkesliv som varer 40 — 50 år? Svaret varierer sjølvsagt, men tendensen er at fleire og fleire svarar negativt. Etter å ha følgt yrket på avstand som utdannar og forskar gjennom 50 år, ville eg i dag ikkje ha valt å verte lærar. 

Innhaldet i utfordringane i yrket er endra mykje, frå å vere folkeoppdragar og kunnskapsformidlar med status og tillit, til å måtte ta ansvaret for manglande foreldrekompetanse, følgjer av sosiale media, behov for psykiatrisk hjelp, redusert kunnskapsnivå, manglande politisk klokskap og mykje meir. 

Elevane reagerer med auka mistrivnad, meir skulk, meir mobbing og mindre motivasjon. Talet på elevar som får diagnosen ADHD har vorte større, det gjeld særleg elevar fødde seint på året. Det skjedde då alderen for skulestart vart seks år. Folkehelseinstituttet forklarer det med at elevane møter ein skule dei ikkje har føresetnader for å fungere i, det skaper symptom som blir kalla ADHD. Det løyser vi med amfetamin. 

I dette mylderet er dei politiske styringssignala nokså eintydig og einsidig krav om betre faglege skuleprestasjonar. Lærarane må løyse desse følgjene av samfunnsutviklinga, noko dei ikkje har kompetanse for, samstundes som dei skal auke dei faglege elevprestasjonar. 

Det er ikkje mogleg å få dette til. 

Likevel er kritikken saftig, og størst frå dei som har ansvaret for utviklinga. Dei har lenge snakka ned både arbeidet i skulen, i yrket og i lærarutdanninga. Å vere aktør i eit slikt system, er ikkje bra for dei som står i det.

Grunnskulelærarutdanninga påverkar rekrutteringa til yrket. Søkinga går kraftig ned, og mange sluttar under vegs. Slik har det vore før også, det går i bølgjer. Utdanninga vart femårig. Når studentane der er mellom dei minst nøgde i heile det norske universitets — og høgskulesystemet, blir fem år lenge. Studentvurderingane av utdanninga er eit signal om at noko ikkje fungerer.

Det har skapt problem som ikkje var utgreidde på førehand, men som må løysast i ettertid. 

Peder Haug

Det er trekk ved utdanninga som skaper uro, og som må løysast. Mykje handlar om overordna spørsmål. I ein artikkel eg skreiv om dette i ei svensk bok frå 2019 var konklusjonen at utdanninga i for liten grad var oppteken av å redusere gapet mellom teori og praksis, ei utfordring som John Dewey peika på for over 100 år sidan. Forklaringa kan vere at reformene er innretta på konsensus og politiske ideal, meir enn på konkret kunnskap om lærarutdanning.

Den 5-årige lærarutdanninga vi fekk i 2017 er den minst offentleg utgreidde lærarutdanninga vi har hatt i moderne tid. Dei førre reformene byggjer på kommisjonsutgreiingar eller klare evalueringar. Denne er lang meir eit produkt av partipolitisk tenking og prioritering, og ikkje av grundige analysar og prioriteringar der fagfolka og brukarane er med. Det har skapt problem som ikkje var utgreidde på førehand, men som må løysast i ettertid. 

Samtidig inneheld planane retoriske høgdepunkt. Eit er at masterutdanning skaper betre lærarar. Forskinga på feltet er ikkje så klar. Utdanninga og praksisen i yrket skal vere forskingsbasert. Ingen har vore mot det. Derimot jublar mange i lærarorganisasjonane og utdanninga. Forskings- og masterorda aukar statusen til både faga, yrket og utdanninga. 

Dilemmaet er, at dersom ein berre skal arbeide forskingsbasert får ein ikkje gjort så mykje. Det meste som skjer i skulen er ikkje forska på. Og den forskinga vi har, gir slett ikkje klare svar på alt. 

Det vil vere klart for ein kvar som har vore i eit klasserom meir enn ein time, at dersom ikkje læraren handlar ut frå eige skjønn basert på erfaringar, (men også forsking) blir det kaos. Difor er praksisopplæringa avgjerande. Ho har ikkje hatt høg prioritet.

Forskingsrettinga påverkar rekrutteringa av personale til lærarutdanninga. Forteljingane frå studentar om mangelen på teori-lærarar med erfaring frå grunnskulen, aukar. Kriteriet for tilsetting er meir og meir vitskapleg kompetanse. Og etter som det vil bli fleire og fleire universitet i landet, aukar forventinga om at tilsette skal ha doktorgrad. 

At det gir eit potensial for akademisering av utdanninga er utvilsamt. Det i kombinasjon med lite praksis gjer framandgjering for læraryrket mogleg, i lærarutdanninga.

Omfanget av skulefaglege tema i utdanninga har auka mest. Mengda praksis og pedagogikk er om lag som det har vore. Det får negative følgjer for den kompetansen som gjeld alle dei «ikkje-faglege» utfordringane lærarane står over for. Studentane som utdannar seg for stega 1—7 får vanlegvis undervisningskompetanse i tre skulefag. Dei med innretting på stega 5—10 får to fag. 

Med det, er den lenge karikerte allmennlæraren gravlagd. 

Peder Haug

Det var ei prioritering som leiinga i Kunnskapsdepartementet gjorde. Dei hadde ikkje særleg tillit til eller sans for det praktiske og pedagogiske. Med det, er den lenge karikerte allmennlæraren gravlagd. 

Allereie for småskulestega innfører ein no faglærarar, eller ein nyttar smale to- og trefaglærarar i dei elleve faga som kan inngå i stega 1—4. Behova for personleg vaksentilknyting og vaksenrelasjonar for dei yngste elevane er sett bort frå. Dei kunne allmennlæraren oppfylle. Det behovet er framleis der, og vart endå større då alderen for skulestart vart seks år.

Samla sett er resultatet ei utdanning som ikkje møter dei enorme utfordringane samfunnsutviklinga har gitt skulen, og med det er den heller ikkje i stand til å oppfylle forventingane om høge faglege prestasjonar. 

Yrket krev pedagogisk, fagleg og praktisk klokskap. Den utfordringa møter ikkje dagens lærarutdanning på ein god nok måte.

meninger lærerutdanning skole lærer høgskulen i volda grunnskolelærerutdanning femårig lærerutdanning debatt peder haug
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS