Emne: skole

Vi må slå ring rundt lærerne og læreryrket

Du skal aldri sløse bort en god krise

Fremmedspråk er en nøkkel til framtiden — ikke noe man fritt kan velge vekk

Regjeringens forslag i ungdomsmeldingen om å gjøre fremmedspråk valgfritt i grunnskolen er et betydelig feilgrep, skriver Høyres stortingsmedlem Kari-Anne Jønnes.

Alarmklokkene ringer for lærerutdanningen

Hvis forslaget fra ekspertgruppen blir lagt til grunn for nye lærerutdanninger, kan det bli opp til institusjonene å fastsette hvor mange studiepoeng, og hvilken grad en lærer kommer ut med.

Ved å nedprioritere fremmedspråk setter Norge seg på sidelinja internasjonalt

Skal vi kunne ha noe håp om en mer fredelig verden, må vi kunne snakke sammen. Da er kunnskaper i fremmedspråk relevant og viktig.

Fremmedspråkene må styrkes, ikke kuttes

Regjeringen vil innføre endringer som kan gi fremmedspråkene dårligere vilkår fremover. Det er uheldig, og kan gå ut over rekrutteringen i høyere utdanning.

It's the classroom, stupid!

Å diskutere utformingen av lærerutdanningen er et blindspor. Lønn, arbeidsforhold og status styrer lærerrekrutteringa langt mer enn utforminga av lærerutdanninga. Dette må speiles i politikken som skal løse rekrutteringsutfordringene.

Tidvis respektløs debatt overfor nyutdanna, flotte lærere

Har gamle surpompers autoritet gått ut på dato?

Endå eit innlegg om lærarar, yrke og utdanning

Dei som i desse dagar sit og skal velje utdanningsretning, har i tretten år hatt orkesterplass til å sjå kva læraryrket kan innebere. Dei ser kva yrkeskvardagen krev av lærarar.

PISA: Skolen trenger ikke et nytt «matte-sjokk»

Det blir lett krisestemning når PISA-resultatene presenteres. Hvordan kan resultatene tolkes? Og hvorfor er vi bekymret?

Gylne øyeblikk

— Inni alt dette store, så tror jeg at vi har mistet det viktigste: det lille, det skjøre, det som gjør at lærerstudenter begynner på lærerutdanningen, skriver Simon Malkenes.

Sanna Sarromaa: Kunnskapen har forsvunnet ut av klasse­rommet

Vil vi at kunnskapssamfunnet skal være noe annet enn en floskel, så er det nettopp kunnskap, ikke integrering, inkludering, distriktspolitikk og sosialt arbeid, som skal styre utdanningspolitikken.

Ein stille revolusjon i matematikkfaget i skulen

Spørsmålet om kor matematikkfaget er på veg har nok for mange ukjente i seg til at det enkelt lar seg rekne ut. Det skriv fem tilsette ved lærarutdanninga ved Høgskulen på Vestlandet.

Lærermangelen øker med 50 prosent i småskolen i Troms og Finnmark

Det er i utkantene og for de minste barna utfordringene med å skaffe kvalifiserte lærere er størst. Og forskjellene øker.

Vil ha ein ny distriktspolitikk

Det er ikkje nok å verbalt satse på bygdenæringar, dersom ikkje politikarane er villige til å oppretthalde skolen, meiner Jenny Myklebust og Arna Meisfjord, som kjem med konkrete innspel til ein ny, norsk distriktspolitikk.

Utan fag­foreningene hadde vi ingenting

Å skilje mellom lønnsarbeider og fri forskar, slik Ole Johnny Olsen gjer, er ein falsk dikotomi.

Vi svikter dere ikke, studenter!

— Både før og etter vi ble universitet har vi oppfordret våre studenter til kritisk refleksjon, å utfordre sannheter, engasjere seg, diskutere og arbeide på tvers av fag, skriver fungerende rektor ved OsloMet Nina Waaler.

Sorrig og glæde de vandrer til hobe. Nye tall for lærermangelen.

Lærere. Det er flere lærere i grunnskolen, og det er en økning for fjerde år på rad. Det synes professor emeritus, Karl Øyvind Jordell, er gledelig. Han er fortsatt bekymra for situasjonen i distriktene.

Behovet for en ny positivismekritikk

Skolen. Samfunnsvitenskapen er, for å bruke sosiologen George Ritzers ord, flerparadigmatisk.