lærerutdanning

Frykter at virkelighets­fjern teori gjør at studenter vender ryggen til det akademiske

Nesten 1 av 4 framtidige grunnskolelærere oppgir at de ikke ser poenget med masteroppgaven. — Akademisering har en del ulemper, sier professor Kåre Fuglseth ved Nord universitet. 

Portrett av Kåre Fuglseth
Professor Kåre Fuglseth er redd for ei anti-intellektualistisk holdning blant studentene. — Når teoretisering blir virkelighetsfjern, kan det vokse fram en slik tankegang blant studentene.
Solveig Mikkelsen
Tekst:
Publisert Sist oppdatert

— Akademisering er ei ønsket utvikling, men den har en del ulemper. At hver fjerde student ikke ser poenget med en masteroppgave, er ganske mye. Hadde det vært 2—3 prosent, ville jeg sagt at det var akseptabelt, sier professor Kåre Fuglseth ved Senter for praktisk kunnskap ved Nord Universitet. 

Fuglseths forskning handler om profesjonspraksis og praktisk kunnskap. Han jobber også ved grunnskolelærerutdanninga (GLU). 

— Utdanningene har et problem

Etter at Khrono omtalte en rapport utgitt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning (Nokut), har diskusjonen rullet og gått i sosiale medier og blant akademikere. I rapporten oppgir nær 1 av 4 lærerstudenter at de ikke ser vitsen med masteroppgaven på studiet.

Fagfolkene uenige i hva som bør gjøres: Beholde masteren slik den er i dag? Gjøre det frivillig å ta en femårig mastergrad? Eller få en mer praktisk innretning på studiet?

— Grunnskolelærerutdanningene i hele landet har et problem. Så lenge jeg har undervist lærere, har alle undersøkelser vist at studenter etterlyser mer praksis. De er også minst fornøyde med utdanninga, sier Fuglseth. 

— Teorien burde vokse ut av praksis

Professoren understreker at tallene ikke viser at utdanninga ikke er god, men at det må tas tak i den opplevde relevansen.

— Hvis ikke teoriene er relevante, eller at faglærerne er i stand til å forklare relevansen for lærerstudentene, så er det ei utfordring på spesielt lærerutdanninga — som er fag og pedagogikk samtidig — at mye av det studentene skal lære seg, ikke er noe de skal bruke direkte i yrket. 

Mye av den indirekte kunnskapen skal være et grunnlag for å forklare og hjelpe studentene, som skolehistorie eller utviklingsteorier. Forskjellen mellom direkte og indirekte relevant, er noe faglærerne må gjøre klart for studentene, ifølge Fuglseth. 

— Teoretisering blir ofte også noe rent abstrakt, som blir tredd nedover praksis. Meninga var egentlig å gå motsatt vei, å la teorien vokse ut av praksis. 

— Redd for anti-intellektualisering

Et annet problem han trekker fram, er at for få faglærere på lærerutdanninga har praktisk erfaring fra læreryrket fra før. Det tar en stund før de får det praktiske og det teoretiske til å møtes. 

Samtidig advarer Fuglseth mot at studentene vender ryggen til akademisk kunnskap. 

— Jeg er redd for ei anti-intellektualistisk holdning blant studentene, og at de ikke ser noe poeng med det akademiske. Når teoretisering blir virkelighetsfjern, kan det vokse fram en slik tankegang blant studentene.

Vil prøve ut kortere master

Nord universitet har søkt om etablere ei prøveordning på Nesna med en allmennspesialisering for lærere, siden distriktsskolene trenger mer generell kompetanse og lærere som underviser i flere fag. Her ønsker de også mer og annerledes praksis.

— En mulig modell er at masteroppgaven blir kortere og at studentene skriver den mens de er i praksis. Hele det femte året kan erstattes med å være ute i betalt praksis over flere år. Men piloten handler om å prøve forskjellige ting, sier Kåre Fuglseth. 

Rom for ulike typer oppgaver

— Resultatene er for så vidt nedslående, men samtidig er det da 3 av 4 lærerstudenter som ikke er så negative? spør førsteamanuensis Mari Nygård ved Institutt for lærerutdanning på NTNU. 

— Jeg mener vi verken kan gjøre lærermasteren mer lettvint enn andre mastere, eller fjerne den. Da slår vi beina under reformen som førte til femårig lærerutdanning.

Portrett av Mari Nygård.
Mari Nygård er førsteamanuensis ved NTNU. Hun jobber på Institutt for lærerutdanning.

Nygård tar til orde for å beholde dagens femårige master og nyanserer mellom mastergrad og masteroppgave. 

— Masteroppgaven er en tidel av det femårige løpet. Den kan ikke løse alt. Om ikke oppgaven gir deg nok kunnskap om eksempelvis klasseledelse eller relasjonsbygging, så løses vel dette andre steder i løpet. Vi må snakke om mastergraden, og så er masteroppgaven en del av den, poengterer Nygård. 

— Får bruk for det de lærer

Nygård har også bitt seg merke i at studenter i Khronos artikkel sier at de lærer mer av å være i praksis enn å skrive en masteroppgave. Hun forstår at læring i praksis er noe umiddelbart og konkret, men samtidig får de bruk for resten av det de lærer etter hvert.

— Er masteroppgavene for teoretiske?

— Både ja og nei. Det finnes prosjekter der man har jobbet med innholdet i praksis og skrevet masteroppgave med utgangspunkt i det klasserommet de har jobbet i. Det er kjempefint hvis vi får til en god del slike oppgaver, men det må også være rom for andre typer oppgaver, som er mer teoretiske. Studentene får med seg viktig kompetanse da også. 

— Undervisning handler også om praksis

Nygård viser til at læreryrket handler om kunnskapsforvaltning. Hensikten med mastergraden er å utvikle kritisk tenkning og gi faglig fordypning. Og en evne til å analysere og gjøre sammensatte og informerte vurderinger, både faglig og pedagogisk. Alt dette er viktig kompetanse for en lærer, understreker hun. 

— Ulike typer masteroppgaver er en styrke, også for skolen i neste runde. Oppgaven er viktig for den enkelte student, men også viktig for framtidas skole. Studentene skal ikke reprodusere dagens praksis, men bidra til å utvikle den. Masterutdanning bidrar til nettopp det, gjennom at studentene oppøver selvstendighet og en kritisk og utforskende tilnærming.

Nygård forteller at den undervisninga de gir på campus, gir faglig fordypning og kunnskap, men den forholder seg også aktivt til problemstillinger og eksempler fra praksis. Fagene i lærerutdanninga er skolerettet. 

— Det er samspillet mellom vitenskapelig kunnskap og erfaringskunnskap som hele veien er i spill. Det stemmer ikke med virkeligheten å si at lærerutdanningene bare er akademiske og teoretisk orienterte. Vi forholder oss til skolen, og lærerne i skolen må forholde seg til forskning og teori.

Ifølge Nygård har mange undervisere på Institutt for lærerutdanning ved NTNU skoleerfaring, noe som gjenspeiler seg i undervisninga, sier hun.

— Det å hevde at mastergraden ikke er en styrke, er for meg ulogisk. Alt de lærer på den femårige masteren er åpenbart viktige ferdigheter for en lærer, og å senke kompetansekravene er ikke veien å gå for å høyne lærernes status. 

— Misliker det negative fokuset

Professor Torberg Falch var instituttleder ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU da femårig lærerutdanning ble innført. Han sier det er fint at det kommer evalueringer, men hadde ønsket at resultatene blir sammenliknet med andre utdanninger. 

— Det er noe med læreryrket og lærerutdanninga som fører til at det ofte blir negativt fokus. Hvordan står det til i andre utdanninger? Er situasjonen noe bedre der? 

Portrett av Torberg Falch
Professor Torberg Falch var tidligere instituttleder på Institutt for lærerutdanning ved NTNU.

Falch sier han er usikker på om i hvor stor grad lærerutdanninga er svakere stilt enn andre utdanninger. I tillegg er han bekymret for at det generelle bildet av læreryrket og lærerutdanninga framstår som mer negativt enn det er grunnlag for. 

— Jeg liker ikke det negative fokuset. Ingen jobb eller utdanning blir perfekt når det er så mange parter involvert. Det gjelder også lærerutdanninga. Der strever man etter noe perfekt og uoppnåelig og så blir resultatet negativitet. Jeg vil altså tro at det er tilsvarende utfordringer i andre utdanninger, men det blir det ikke fokusert på. 

— Trenger ikke mastergrad

— Jeg er helt enig med studentene som ikke skjønner vitsen med masteroppgaven, sier tidligere utdanningsdirektør i Rogaland Sigmund Sunnanå til Khrono.

— Jeg ser på dette med master som noe som kunne passet for studenter som gjerne vil inn i pedagogiske hjelpetjenester, eller som vil ha en karriere innenfor høgskole- eller universitetssystemet. Men for å være lærere i en klasse blant de yngste elevene, ser jeg ikke at de trenger å ha en mastergrad, sier Sunnanå. 

Sigmund Sunnanå er tidligere utdanningsdirektør.

Sunnanå har i tidligere innlegg i Khrono tatt til orde for at femårig mastergrad ikke bør være obligatorisk. I stedet bør en slik grad være frivillig.

— Jeg reagerer på at master kommer inn overalt. Det gjelder ikke bare lærerutdanninga. I stedet for mye teori trengs det mer praktisk erfaring i profesjonsutdanningene. 

Han har lagt fram følgende forslag til tiltak, der nåværende lærerutdanning bør erstattes med ei bredere sammenhengende faglig og pedagogisk utdanning, som inkluderer praktiske eller estetiske fag og mer praksis.

Lærerutdanningsinstitusjonene bør også gjøre forsøk med profesjonsrettet lærerutdanning der praktisk lærerarbeid blir styrket, foreslår Sunnanå. 

torberg falch lærerutdanning kåre fuglseth grunnskolelærerutdanning femårig lærerutdanning sigmund sunnanå mari nygård nokut-rapport nyheter
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • 56 søkere til 15 studieplasser på sykepleie i nord

    Elise Lystad

    Desentralisert sykepleieutdanning i Nord-Troms har rekordmange søkere, skriver Campus Nord-Troms i en pressemelding.

    56 søkere kjemper om 15 plasser på desentralisert sykepleieutdanning som starter i januar/februar 2025. Framtid i Nord har også omtalt saken.

    Campus Nord-Troms er et studiesenter som samarbeider med UiT - Norges arktiske universitet.

    – Vi ser en trend i hele universitets- og høgskolesektoren med økt søkning til fleksible studier. Vi oppfatter at det henger sammen med at flere tar utdanning etter at de har etablert seg eller allerede er i jobb, sier prorektor ved UiT Kathrine Tveiterås.

    Den desentraliserte sykepleieutdanningen på Storslett har opptak annethvert år.

  • Brit Lisa Skjelkvåle fortsetter som direktør for Naturhistorisk museum

    Elise Lystad

    Universitetsstyret ved Universitetet i Oslo (UiO) bestemte i dag at Brit Lisa Skjelkvåle får tilbud om å fortsette som direktør ved Naturhistorisk museum.

    Skjelkvåle har vært direktør ved museet de siste fire årene, og får nå tilbud om nye fire år i en åremålsstilling, skriver Uniforum.

    — Jeg er utrolig stolt og glad over å få fortsette å lede et museum som har en så viktig rolle med å fremme kunnskap om vår levende natur og vår naturhistorie. Jeg gleder meg virkelig til å ta fatt på fire nye år, sier Skjelkvåle i en melding på UiOs nettside.

    — Skjelkvåle er en svært kompetent og samlende leder med en sterk fagprofil for utviklingen av museet. Jeg gleder meg over at Brit Lisa får mulighet til å utfolde flere av sine visjoner i den kommende perioden, sier styreleder ved Naturhistorisk museum, Anne-Marie Engel.

  • Kakefest for nytt Grieg­akademi

    Ragnhild Bjørge

    Dekan Frode Thorsen forsyner seg av ei av to store marsipankaker som det står «Griegakademiet» på.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) var det fest etter at det sundag kveld vart klart at 25 års arbeid har kasta av seg. SV vann fram med kravet om pengar til nytt Griegakademi ved Universitetet i Bergen. Det betyr 10 millionar kroner til nytt musikkbygg i Bergen på 2025-budsjettet.

    Dekanen på Fakultet for kunst, musikk og design Frode Thorsen vart fyrst klar over at budsjettforliket var klart då han såg Dagsrevyen sundag kveld.

    — Då fekk eg ein skikkeleg klump i magen. Eg har opplevd mange vonbrot i denne prosessen, så eg trudde ikkje heilt på det. Så ringde UiB-rektor Margareth Hagen like etter. Ho var heilt i fistel, og hadde problem med å gjera greie for seg – så glad var ho! Og eg hadde problem med å svara, så det var ein veldig sterk augneblink!, fortel Thorsen.

    Frode Thorsen feirar at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar for musikkutdanning, seier dekan Frode Thorsen som måndag kunne feira at nytt Griegakademi får pengar på statsbudsjettet for 2025.

    Sundag kveld la UiB-rektor Margareth Hagen ut ei jubelmelding på facebooksida si:

    «Gullet kom til Bergen! Griegakademiet skal bygges!»

    — I dag vil eg takka SV! Me er uendeleg takknemleg for at dei har kjempa for Griegakademiet gjennom tre statsbudsjett og sytt for at me no får bygd nytt på Møllendal, sa ho til Khrono same kvelden.

    Frode Thorsen har arbeidd med nytt Griegakademi i eit kvart hundreår.

    Kakefest for at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Gullet kom til Bergen, sa UiB-rektor Margareth Hagen søndag kveld. Måndag var det kakefest.

    — I Bergen hadde me Noregs første spesialbygde lokale for musikkutdanning i perioden 1913 til 1946. Og alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar. Dette konkrete prosjektet starta med eit teoretisk romprogram som vart vedteke av universitetsstyret i 2001. Då hadde eg vore involvert i arbeide med det alt eit par år, så det er faktisk 25 år sidan dette prosjektet starta.

    Måndag stod stemninga i taket då dei feira statsbudsjettet i det noverande Griegakademiet i Bergen.

    — Det er veldig kjekt å sjå at det er mange tidlegare studentar her i dag som har fått dette med seg, og det er veldig mange menneske som har engasjert seg veldig intenst i dette, og som i dag er veldig er letta og som ser fram til at dette vert ein realitet, seier dekanen.

    — Kva betyr denne løyvinga?

    — Det betyr mykje. Me løyser eit gigantisk problem dei neste 2-3 åra. Det betyr eit veldig løft for kulturbyen Bergen og det betyr eit enormt løft for heile fakultetet. Dette handlar ikkje berre for musikkutdanninga, det handlar om ei samling av kunstfaga, kunst, musikk og design. Det betyr mykje for studentane, for dei tilsette og for kulturbyen Bergen.

  • William Hague ny chancellor i Oxford

    Glenn Mangerøy
    Tre portretter i kollasj.
    William Hague er tidligere britisk utenriksminister.

    Lord William Hague ble forrige uke valgt til ny chancellor (kansler) ved universitetet i Oxford, skriver universitetet i en nyhetssak på sine nettsider. Hague vant dermed majoriteten i siste runde av valget hvor tidligere studenter, nåværende og tidligere ansatte kunne stemme, og er den neste i rekken til å være universitetets frontfigur og seremonimester.

    William Hague (63) er tidligere partileder for det konservative partiet i Storbritannia, Toryene. Han tok over lederskapet i partiet som tapte i Labours valgskred i 1997, og ledet det til 2001 da de konservative igjen tapte valget mot Tony Blairs den gang fortsatt populære regjering. Senere har Hague blant annet vært utenriksminister i David Camerons regjering frem til han gikk ut av politikken i 2015. På fritiden driver han med kampsport, og er medlem av den britiske judoforeningen. Hague lærte seg å spille piano da han var 40 år, skriver han i egen biografi.

    William Hague var en av 38 kandidater som stilte til valg i høst. Han var en av tidsskriftet The Spectators forhåndsfavoritter. På forhånd var det knyttet spenning til om en kvinne for forste gang skulle bli valgt til vervet, men Lady Elish Angiolini måtte se seg slått av Hague i siste valgrunde.

    Han studerte selv ved Oxford, en tid som ifølge søknaden «endret livet mitt.» Som kansler gledet han seg til å ta fatt på det seremonielle: «Det ligger i min natur å holde taler, og det er ikke meg imot å bruke universitetskappe», skrev han.

    Lord Hague kan nå se frem til å inneha chancellor-vervet i 10 år.

  • USN inngår samarbeid med Buskerud fylkeskommune

    Elise Lystad

    Sammen skal Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og Buskerud fylkeskommune utvikle Buskerudregionen.

    Det vil si at aktørene skal samarbeide om verdiskapning, kompetanseutvikling, forskning, utvikling og innovasjon i regionen. Eksempler på dette er å ta initiativ til et kommunalt forskningssystem for Buskerudregionen, og å utvikle opplæringstilbud.

    — Det er fint at en ung fylkeskommune vil samarbeide med et ungt universitet. Jeg opplever at vi begge gjør nybrottsarbeid og at vi har overlappende satsinger. Vi kommer til å spille på fagmiljøer på hele universitetet og er veldig glade for dette samarbeidet, sier USN-rektor Pia Bing-Jonsson i en pressemelding.

    — Buskerud fylkeskommune og USN er to sentrale aktører i den regionale utviklingen av Buskerud. Med dette samarbeidet kobler fylkeskommunen og USN sine satsingsområder. Et målrettet og forpliktende samarbeid vil gagne hele Buskerudsamfunnet, sier fylkesordfører Tore Opdal Hansen (H).

    Pia Bing-Jonsson, rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge og Tore Opdal Hansen, fylkesordfører i Buskerud fylkeskommune signerer avtale om samarbeid.

  • Ingen penger til psykologi ved Universitetet i Stavanger

    Hege Larsen

    Det kommer ingen penger til studieplasser i psykologi ved Universitetet i Stavanger (UiS) i 2025. Det er klart etter budsjettforliket mellom regjeringspartiene og SV søndag kveld.

    For rektor Klaus Mohn ved UiS var det et tungt budskap å få.

    — Dagen derpå. I dag er jeg veldig skuffet, på vegne av dyktige kolleger som har stått på i tre år for å få utdanne psykologer ved UiS. Vi har et gryteklart prosjekt som møter alle krav og forventninger, og som kunne demme opp for psykisk helse og utenforskap. Alt var klappet og klart. Men igjen blir vi sviktet av politikken, sier Mohn på Facebook.

    — Men vi skal reise oss igjen, ikke i dag, ny sjanse om et år, sier han.

    SV hadde midlene til studieplassene inne i sitt alternative statsbudsjett og ifølge stortingsrepresentant Ingrid Fiskaa hadde partiet det med seg helt til siste stund i forhandlingene.

    — SV hadde det på blokka helt til det aller siste møtet i kveld, men det gikk ikke. Vi prøver igjen neste gang, sier hun til Stavanger Aftenblad.

    Også Høyre, FrP, Venstre, KrF og Rødt har studieplasser i psykologi ved UiS i sine alternative statsbudsjetter for 2025.

    To ulike fond har dessuten gitt tilsagn om oppstartsmidler, under forutsetning av at studieplassene blir finansiert.

    Klaus Mohn i Vandrehallen på Stortinget
    Klaus Mohn kaller mandagen dagen derpå og er svært skuffet over at psykologiplasser ved UiS ikke er en del av budsjettforliket.

  • Får 20 millioner til overvåkingsystem

    Joar Hystad

    COAT, som overvåker og varsler klimaendringene i nord, er sikret i budsjettforliket mellom SV og regjeringspartiene.

    Det skriver UiT Norges arktiske universitet i en pressemelding.

    UiT driver COAT sammen med Norsk Polarinstitutt, Meteorologisk institutt og Norsk institutt for naturforskning (NINA).

    I forliket om neste års statsbudsjett får COAT 20 millioner kroner. Systemet består av blant annet værstasjoner, kameraer, mikrofoner og en rekke andre sensorer som overvåker klima- og natur i Øst-Finnmark og på Spitsbergen.

    Budsjettforliket sikrer både næringsliv og forvaltning i nord helt nødvendig informasjon i en akutt og akselererende klima- og naturkrise, sier UiT-rektor Dag Rune Olsen.

    Hvit rype
    Rypa er en av artene COAT overvåker.

  • Jusstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

Powered by Labrador CMS