Frykter at virkelighets­fjern teori gjør at studenter vender ryggen til det akademiske

— Akademisering er ei ønsket utvikling, men den har en del ulemper. At hver fjerde student ikke ser poenget med en masteroppgave, er ganske mye. Hadde det vært 2—3 prosent, ville jeg sagt at det var akseptabelt, sier professor Kåre Fuglseth ved Senter for praktisk kunnskap ved Nord Universitet. 

Fuglseths forskning handler om profesjonspraksis og praktisk kunnskap. Han jobber også ved grunnskolelærerutdanninga (GLU). 

lærerutdanning

Hver fjerde lærerstudent ser ikke poenget med masteroppgave. — Føles veldig fjernt

— Utdanningene har et problem

Etter at Khrono omtalte en rapport utgitt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning (Nokut), har diskusjonen rullet og gått i sosiale medier og blant akademikere. I rapporten oppgir nær 1 av 4 lærerstudenter at de ikke ser vitsen med masteroppgaven på studiet.

Fagfolkene uenige i hva som bør gjøres: Beholde masteren slik den er i dag? Gjøre det frivillig å ta en femårig mastergrad? Eller få en mer praktisk innretning på studiet?

— Grunnskolelærerutdanningene i hele landet har et problem. Så lenge jeg har undervist lærere, har alle undersøkelser vist at studenter etterlyser mer praksis. De er også minst fornøyde med utdanninga, sier Fuglseth. 

— Teorien burde vokse ut av praksis

Professoren understreker at tallene ikke viser at utdanninga ikke er god, men at det må tas tak i den opplevde relevansen.

— Hvis ikke teoriene er relevante, eller at faglærerne er i stand til å forklare relevansen for lærerstudentene, så er det ei utfordring på spesielt lærerutdanninga — som er fag og pedagogikk samtidig — at mye av det studentene skal lære seg, ikke er noe de skal bruke direkte i yrket. 

Mye av den indirekte kunnskapen skal være et grunnlag for å forklare og hjelpe studentene, som skolehistorie eller utviklingsteorier. Forskjellen mellom direkte og indirekte relevant, er noe faglærerne må gjøre klart for studentene, ifølge Fuglseth. 

— Teoretisering blir ofte også noe rent abstrakt, som blir tredd nedover praksis. Meninga var egentlig å gå motsatt vei, å la teorien vokse ut av praksis. 

— Redd for anti-intellektualisering

Et annet problem han trekker fram, er at for få faglærere på lærerutdanninga har praktisk erfaring fra læreryrket fra før. Det tar en stund før de får det praktiske og det teoretiske til å møtes. 

Samtidig advarer Fuglseth mot at studentene vender ryggen til akademisk kunnskap. 

— Jeg er redd for ei anti-intellektualistisk holdning blant studentene, og at de ikke ser noe poeng med det akademiske. Når teoretisering blir virkelighetsfjern, kan det vokse fram en slik tankegang blant studentene.

Vil prøve ut kortere master

Nord universitet har søkt om etablere ei prøveordning på Nesna med en allmennspesialisering for lærere, siden distriktsskolene trenger mer generell kompetanse og lærere som underviser i flere fag. Her ønsker de også mer og annerledes praksis.

— En mulig modell er at masteroppgaven blir kortere og at studentene skriver den mens de er i praksis. Hele det femte året kan erstattes med å være ute i betalt praksis over flere år. Men piloten handler om å prøve forskjellige ting, sier Kåre Fuglseth. 

Rom for ulike typer oppgaver

— Resultatene er for så vidt nedslående, men samtidig er det da 3 av 4 lærerstudenter som ikke er så negative? spør førsteamanuensis Mari Nygård ved Institutt for lærerutdanning på NTNU. 

— Jeg mener vi verken kan gjøre lærermasteren mer lettvint enn andre mastere, eller fjerne den. Da slår vi beina under reformen som førte til femårig lærerutdanning.

Nygård tar til orde for å beholde dagens femårige master og nyanserer mellom mastergrad og masteroppgave. 

— Masteroppgaven er en tidel av det femårige løpet. Den kan ikke løse alt. Om ikke oppgaven gir deg nok kunnskap om eksempelvis klasseledelse eller relasjonsbygging, så løses vel dette andre steder i løpet. Vi må snakke om mastergraden, og så er masteroppgaven en del av den, poengterer Nygård. 

— Får bruk for det de lærer

Nygård har også bitt seg merke i at studenter i Khronos artikkel sier at de lærer mer av å være i praksis enn å skrive en masteroppgave. Hun forstår at læring i praksis er noe umiddelbart og konkret, men samtidig får de bruk for resten av det de lærer etter hvert.

— Er masteroppgavene for teoretiske?

— Både ja og nei. Det finnes prosjekter der man har jobbet med innholdet i praksis og skrevet masteroppgave med utgangspunkt i det klasserommet de har jobbet i. Det er kjempefint hvis vi får til en god del slike oppgaver, men det må også være rom for andre typer oppgaver, som er mer teoretiske. Studentene får med seg viktig kompetanse da også. 

Debatt ● Tom-Daniel Laugerud

Utfordringer med tilknytning til arbeidslivet

— Undervisning handler også om praksis

Nygård viser til at læreryrket handler om kunnskapsforvaltning. Hensikten med mastergraden er å utvikle kritisk tenkning og gi faglig fordypning. Og en evne til å analysere og gjøre sammensatte og informerte vurderinger, både faglig og pedagogisk. Alt dette er viktig kompetanse for en lærer, understreker hun. 

— Ulike typer masteroppgaver er en styrke, også for skolen i neste runde. Oppgaven er viktig for den enkelte student, men også viktig for framtidas skole. Studentene skal ikke reprodusere dagens praksis, men bidra til å utvikle den. Masterutdanning bidrar til nettopp det, gjennom at studentene oppøver selvstendighet og en kritisk og utforskende tilnærming.

Nygård forteller at den undervisninga de gir på campus, gir faglig fordypning og kunnskap, men den forholder seg også aktivt til problemstillinger og eksempler fra praksis. Fagene i lærerutdanninga er skolerettet. 

— Det er samspillet mellom vitenskapelig kunnskap og erfaringskunnskap som hele veien er i spill. Det stemmer ikke med virkeligheten å si at lærerutdanningene bare er akademiske og teoretisk orienterte. Vi forholder oss til skolen, og lærerne i skolen må forholde seg til forskning og teori.

Ifølge Nygård har mange undervisere på Institutt for lærerutdanning ved NTNU skoleerfaring, noe som gjenspeiler seg i undervisninga, sier hun.

— Det å hevde at mastergraden ikke er en styrke, er for meg ulogisk. Alt de lærer på den femårige masteren er åpenbart viktige ferdigheter for en lærer, og å senke kompetansekravene er ikke veien å gå for å høyne lærernes status. 

nord universitet

Dropper lovnadene om et senter på Nesna: — Det er liv på Nesna, sier statsråden

— Misliker det negative fokuset

Professor Torberg Falch var instituttleder ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU da femårig lærerutdanning ble innført. Han sier det er fint at det kommer evalueringer, men hadde ønsket at resultatene blir sammenliknet med andre utdanninger. 

— Det er noe med læreryrket og lærerutdanninga som fører til at det ofte blir negativt fokus. Hvordan står det til i andre utdanninger? Er situasjonen noe bedre der? 

Falch sier han er usikker på om i hvor stor grad lærerutdanninga er svakere stilt enn andre utdanninger. I tillegg er han bekymret for at det generelle bildet av læreryrket og lærerutdanninga framstår som mer negativt enn det er grunnlag for. 

— Jeg liker ikke det negative fokuset. Ingen jobb eller utdanning blir perfekt når det er så mange parter involvert. Det gjelder også lærerutdanninga. Der strever man etter noe perfekt og uoppnåelig og så blir resultatet negativitet. Jeg vil altså tro at det er tilsvarende utfordringer i andre utdanninger, men det blir det ikke fokusert på. 

Debatt ● Sigmund Sunnanå

Lærarrekruttering — ei historie om fortida for framtida

— Trenger ikke mastergrad

— Jeg er helt enig med studentene som ikke skjønner vitsen med masteroppgaven, sier tidligere utdanningsdirektør i Rogaland Sigmund Sunnanå til Khrono.

— Jeg ser på dette med master som noe som kunne passet for studenter som gjerne vil inn i pedagogiske hjelpetjenester, eller som vil ha en karriere innenfor høgskole- eller universitetssystemet. Men for å være lærere i en klasse blant de yngste elevene, ser jeg ikke at de trenger å ha en mastergrad, sier Sunnanå. 

Sunnanå har i tidligere innlegg i Khrono tatt til orde for at femårig mastergrad ikke bør være obligatorisk. I stedet bør en slik grad være frivillig.

— Jeg reagerer på at master kommer inn overalt. Det gjelder ikke bare lærerutdanninga. I stedet for mye teori trengs det mer praktisk erfaring i profesjonsutdanningene. 

Han har lagt fram følgende forslag til tiltak, der nåværende lærerutdanning bør erstattes med ei bredere sammenhengende faglig og pedagogisk utdanning, som inkluderer praktiske eller estetiske fag og mer praksis.

Lærerutdanningsinstitusjonene bør også gjøre forsøk med profesjonsrettet lærerutdanning der praktisk lærerarbeid blir styrket, foreslår Sunnanå.