Debatt ● Åsulv Frøysnes

Lærarutdanning i krise. Kven skal vere lærarar i framtida?

Kvifor står lærarutdanninga i ei krise, og korleis kan vi kome ut av den på sikt? Tidlegare høgskoledirektør Åsulv Frøysnes deler nokre tankar om form, krav og innhald — og korleis sikre rekruttering.

— Dei siste tiåra er det gjort tiltak ut frå gode intensjonar om å styrke lærarutdanninga og læraren sin posisjon og rolle, skriv kronikkforfattaren. Samla sett har desse tiltaka ført til konsekvensar som ikkje var ønskte, og som nå fører til at det ikkje blir utdanna nok lærarar for grunnskolen, meiner han.
Åsulv Frøysnes
Tidlegare høgskoledirektør Åsulv Frøysnes
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Den krisa lærarutdanninga og grunnskolen er komen i, er det inga enkel løysing på. Endring i opptaksreglar vil føre til auka rekruttering, men er ikkje tilstrekkeleg for å snu den negative utviklinga. I denne artikkelen blir det teke opp nokre forhold som har ført oss dit vi er i dag, og lansert tiltak som vil kunne betre situasjonen i skolen på sikt.

Grunnskolelærarutdanninga har hatt politisk merksemd i eit heilt anna omfang enn andre høgre utdanningar. Politisk merksemd vil normalt gi eit fagfelt positiv verknad og økonomisk prioritet. Det kan ein knapt seie har vore tilfelle for lærarutdanninga for grunnskolen. Eit siktemål for lærarutdanninga er å utdanne godt kvalifiserte lærarar, men det er også viktig å utdanne så mange lærarar som skolen treng.

Om ein ser nokre 10-år tilbake, var det ei klar politisk prioritering å utdanne nok lærarar framfor å utvide utdanningstida. I seinare år har denne prioriteringa endra seg. Det er gjort ei rekke tiltak ut frå gode intensjonar om å styrke lærarutdanninga og læraren sin posisjon og rolle. Samla sett har desse tiltaka ført til konsekvensar som ikkje var ønskte, og som nå fører til at det ikkje blir utdanna nok lærarar for grunnskolen.

Det har blitt ei endring i utdanningspolitikken ved at enkelte saker og spørsmål blir tekne opp på programmet til ulike politiske parti, for så å bli gjennomførte utan større utgreiingar og konsekvensvurderingar. Eksempel på dette er spesielle opptakskrav, utviding av utdanningstid og ei rekke detaljspørsmål knytt til innhaldet i grunnskolelærarutdanninga. Det er innført særlege reglar om utdanningsomfang for å vere kvalifisert til å undervise i ei rekke fag. Ein del av endringane slik som krav til innhald i lærarutdanninga og reglar for opptak har ikkje hatt økonomiske konsekvensar på kort sikt, og har såleis kunne bli gjennomført utanom budsjettprosessane.

Går ein tilbake til 1970 og 80-åra, var politisk interesse og vektlegging i større grad på skolen enn på høgre utdanning og lærarutdanning. Den nye lærarutdanningslova i 1973 fekk utsett iverksetting i to år, primært slik at ein kunne halde fram med 2-årig grunnskole- og førskolelærarutdanning. Fagleg innhald i utdanningane blei greidde ut med sterk brukarmedverknad og deretter handsama i breitt samansette faglege rådsorgan.

Samtidig var det ei aukande interesse for høgre utdanning, først med utbygging av distriktshøgskolar og seinare etablering og utvikling av det regionale høgskolesystemet.

Etter kvart kan ein seie at vektlegginga har kome meir over på dei høgare utdanningsinstitusjonane si side med vektlegging av teorifag som sentrale skolefag og kvaliteten på lærarutdanninga med gjennomslag for stadig meir omfattande og lengre utdanningsløp.

Behandlinga av St. meld nr. 40 (1990—91) Frå visjon til virke markerte særs tydeleg utdanningsinstitusjonane og deira fagorganisasjonar sin sterke posisjon. Med 15 konkrete vedtakspunkt blei det teke klar stilling til ei rekke sentrale utdanningspolitiske spørsmål som hadde vore til vurdering i departementet i lang tid fordi dei på sikt ville ha store økonomiske og administrative konsekvensar.

Vektlegginga dei siste 30 åra av teorifag som sentrale skolefag, har hatt stor verknad på heile skoleverket og på lærarutdanninga. Ei omfattande utskifting av lærarar og utdanningstilbod innan praktiske og estetiske fag har vorte konsekvensen. For utdanningsinstitusjonane har reduksjonen i desse kostnadskrevjande faga medført økonomiske innsparingar, ei viktig sak i vanskelege økonomiske tider.

Dei politiske partia har kome i ei lei knipe. Same kva dei gjer, vil dei bli utsette for kritikk om at dei svekker lærarutdanninga. Men det må gjerast drastiske tiltak i høve til dagens situasjon om ikkje rekrutteringskrisa skal føre ei varig svekking av grunnskolen. Her er nokre mogelege og nødvendige tiltak:

1. Først må ein endre opptakskrava tilbake til generell studiekompetanse. Det kan nok føre til auka fråfall i studiet, der studentane møter strenge faglege krav, men det bør vere viktig at dei som vil får prøve seg. Det bør og gjevast høve til å halde opptaksprøver for dei som ikkje fyller alle krava til studiekompetanse.

2. Studietida for grunnskolelærarar bør vere 3 år med rett til tilleggsutdanning med lønn etter ei tid med praksis i skolen. Nyutdanna lærarar må få rettleiing. Dette var framlegget i St.meld. Nr 40 (1990—91) frå Arbeidarpartiet, som berre fekk støtte frå Høgre og Frp. Grunnskolen er ein stor arbeidsplass med om lag 70 000 lærarar. Det bør vere nokså innlysande at ein ikkje kan ha som mål at alle desse skal vere lektorar, men dei som ønskjer det, vil kunne ta utdanning på masternivå.

3. Dei spesifikke og absolutte fagkrava for å undervise i visse fag i grunnskolen må endrast til å bli rettleiande. Ved dei mindre skolane i landet er ikkje krava som er sett kunne gjennomførast i praksis.

4. Innhaldet i grunnskolelærarutdanninga bør vurderast ut frå ei sterkare vektlegging av praktiske og estetiske fag. I dag er vektlegginga av norsk og matematikk i det første studieåret særleg krevjande. Ei samanhengande brei utdanning som inneheld pedagogisk teori og praksis, praktiske og estetiske fag og fagstudium der studentane kan velje omfang og nivå vil styrke barnesteget.

5. To-delinga av grunnskolelærarutdanninga med ei utdanning for 1.-7. årssteg og ei for 5.-10. årssteg bør også vurderast på nytt. Det kan vere tvilsamt om dette har vore ei tenleg løysing, spesielt for dei mange mindre grunnskolane. Det er kring 900 grunnskolar med færre enn 100 elevar i landet.

Det er mange forhold som verkar inn på rekrutteringa til lærarutdanning. Det gjeld mellom anna arbeidssituasjonen i skolen og den til tider negative omtalen av den er ein grunn. Lønn og studieøkonomi verkar også inn. Ei god lærarutdanning for skolen, men og for anna arbeid og personleg utvikling er ein positiv faktor.

Om rekrutteringa til grunnskolelærarutdanninga skal bli vesentleg betre, må fleire tiltak setjast i verk. Det er regjeringa og to departement som må ta initiativ til endringane.

lærerkrise lærerutdanning debatt åsulv frøysnes grunnskolelærerutdanning meninger
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Vil ha sjukepleie frå hausten 2025

    Hilde Kristin Strand

    Styret ved Høgskulen i Volda vedtok 11. desember at dei ønskjer oppstart av sjukepleieutdanning frå august 2025. I vedtaket heiter det at ein går vidare med planane, men at ein i januar både skal handsama søknad om akkreditering og få ei sak om finansieringsplan.

    Som Khrono har skrive, var både rektor og høgskuledirektør uroa for at prosessen går for fort. I styremøtet understreka begge at dei meiner at det er viktig at ein likevel satsar på august 2025. Dette var styret, etter ein lang debatt, samde om. Det var spørsmål knytt til finansiering og særleg til flytting av studieplassar, som gjorde at styret hadde ein del spørsmål. Høgskulen har ikkje fått eigne studieplassar frå Kunnskapsdepartementet til sjukepleie- og etterkvart vernepleieutdanning, så ein må sjølve finna rom for dette. Det er i første omgang snakk om tjue studieplassar i sjukepleie, i eit deltidsløp.

    — Det er eit sterkt ønske om og stor entusiasme kring, desse studieplassane i samfunnet rundt oss. Me vil få eit forklaringsproblem dersom me utset oppstart, sa Jorunn Sem Fure.

    Ho er dekan ved Avdeling for samfunnsfag og historie, som er dei som skal husa ei eventuell helseutdanning.

    Fure sa i si orientering at både øvingslab og avtalar om praksisplassar er godt i rute.

  • SiN har fått nytt styre

    Joar Hystad

    Stipendiatorganisasjonene i Norge (SiN) har fått nytt styre, som skal tiltre 1. januar 2025.

    Det fremkommer i en pressemelding.

    Karl Henrik Storhaug Reinås ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo er valgt som ny leder, og overtar dermed roret etter Ingvild Bergom Lunde.

    Resten av det nye styret ser slik ut:

    • Nestleder: Claire Degail, TODOS
    • Myndighetsansvarlig: Kamil Piotr Szura, UiSDc
    • Kommunikasjonsansvarlig: Davit Gigilashvili, DION
    • Økonomiansvarlig: Fei Song, DION
    • EuroDoc Liaison officer: Naheeda Hamza, UiODoc

    Med fornyet fokus fortsetter SiN å fremme interessene til midlertidige vitenskapelige ansatte i Norge, skriver organisasjonen i en pressmelding.

    Ingvild Bergom Lunde er strålende fornøy med at det er nettopp Karl Henrik Storhaug Reinås som overtar stafettpinnen etter henne.

    — Karl Henrik har politisk erfaring og teft, og forstår også viktigheten av å bygge gode relasjoner med medlemsorganisasjonene, melder den avtroppende lederen.

    Her er det nye styret i Stipendiatorganisasjonene i Norge.

  • 34-åring blir NHH-professor

    Elise Lystad

    Ingar Kyrkjebø Haaland (34) blir professor ved NHH, melder høgskolen.

    — Fantastisk gøy. Jeg har jobbet med kolleger i en helt fantastisk forskergruppe på Fair. Og det skal jeg fortsette med. Ingenting stopper opp når du blir professor. Tvert imot. Jeg har mange nye prosjekter som er i gang, sier Haaland.

    Den ferske professoren leverte doktorgraden sin for fem år siden ved NHH, og har siden 2022 jobbet ved NHH. Han er del av forskergruppen Fair ved Institutt for samfunnsøkonomi.

    — Vi har hatt den store gleden av å samarbeide med Ingar siden vi møtte han som student i bachelorkurset økonomi og psykologi for mer enn ti år siden, og er utrolig imponerte over alt han har fått til. Hans forskning er banebrytende for å forstå den økende polariseringen i samfunnet, professor Bertil Tungodden ved Fair.

    I 2023 fikk Haaland 8 millioner kroner fra Forskningsrådet som et av årets unge forskningstalenter. Han ble nylig intervjuet i Khrono og ga sine råd om hvordan man bør bruke ChatGPT.

    Ingar Haaland syns det er fantastisk å bli professor. Tidligere i år ga han Khrono sine tips til god bruk av ChatGPT.

  • Ny direktør ved Arkeologisk museum

    Elise Lystad

    Universitetet i Stavanger (UiS) har ansatt Kristin Armstrong-Oma som ny museumsdirektør ved Arkeologisk museum. hun tiltrer 17. mars 2025.

    — Jeg gleder meg stort til å gå løs på oppgaven. Særlig fordi jeg får med meg et lag med eksepsjonelt flinke folk, blant annet forskere i verdensklasse, sier Armstrong-Oma i en pressemelding.

    Armstrong-Oma er professor i arkeologi og blir den første kvinnelige direktøren på museet siden det åpnet i 1975. Hun har ambisjoner om at museet skal levere høy kvalitet og være relevant for samfunnet rundt oss. Hun har jobbet ved Arkeologisk museum siden 2013.

    — Vi gleder oss til å få Kristin Armstrong-Oma med på laget. Arkeologisk museum skal være en samfunnsaktuell arena, og jeg er sikker på at Armstrong-Oma kommer til å ivareta dette på best mulig måte, sier Mohn.

  • Fastrentene på studielånet går opp

    Elise Lystad

    Fastrentene hos Lånekassen stiger fra 1. januar.

    Dette er fastrentene som gjelder fra 1. januar:

    • 3 års bindingstid: 4,717 prosent (opp med 0,346 prosentpoeng)
    • 5 års bindingstid: 4,611 prosent (opp med 0,403 prosentpoeng)
    • 10 års bindingstid: 4,583 prosent opp med 0,308 prosentpoeng)

    Flytende rente fra nyttår vil være på 5,214 prosent.

    Nye tilbakebetalere får automatisk flytende rente, de som vil ha fastrente må må søke. Det kan gjøres mellom 10.-17.desember for å få den nye fastrenten fra 1. januar. Det er 812.000 personer som betaler tilbake lån til Lånekassen.

  • Sa opp — fikk 4 millioner kroner med seg ut døren

    Joar Hystad

    I oktober 2023 sa rektor ved University of Leeds, Simone Buitendijk (66), opp stillingen sin og forlot universitetet med umiddelbar virkning.

    Med seg ut dørene fikk hun en ekstra kompensasjon på 4 millioner kroner, skriver Times Higher Education (THE).

    I Storbritannia lønnes ledere oftest per studieår, så for studieåret 2023—2024 mottok Buitendijk godt over 6 millioner kroner, selv om hun kun jobbet tre måneder i starten av studieåret.

    Universitys of Leeds' regnskap viser at den tidligere rektoren fikk 2 millioner i ordinær lønn, 2,5 millioner kroner i kontraktfestet sluttpakke og 1,6 millioner kroner som følge av tap av verv, skriver THE, som omtaler den totale utbetalingen som en av de største kjente sluttpakkene i britisk universitets- og høgskolesektor de siste årene.

    Simone Buitendijk har nå fått ny jobb som rektor ved University of Salford. Det er ikke kjent hvorfor hun sa opp, men den nederlandske 66-åringen skal ha vært kontroversiell, og blant annet ha uttalt at hun ønsket å avskaffe tradisjonelle forelesninger i UH-sektoren.

  • «Gutter til helsefag» blir nasjonalt prosjekt

    Joar Hystad

    Ved UiT Norges arktiske universitet har det de siste to årene blitt jobbet ekstra med å rekruttere flere gutter til å velge helsefagutdanninger.

    Pilotprosjektet har hatt navnet «Gutter til helsefag», og har sitt utspring i et oppdrag som UiT fikk fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) tilbake i 2022.

    Før helgen la kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffera (Ap) frem regjeringens nye likestillingsstrategi, og der kom det fram at «Gutter til helsefag» nå skal bli et nasjonalt og flerårig prosjekt, skriver iTromsø.

  • Gjennomførte sitt største arrangement noensinne

    Joar Hystad

    I helgen var 1700 internasjonale studenter, vitenskapelige ansatte og bedriftspartnere samlet i Bergen da Norges Handelshøyskole (NHH) arrangerte «CEMS annual events og graduation».

    CEMS-skoler kapret blant annet to av de seks topplasseringene på Financial Times’ ferske rangering over de beste handelshøyskolene i Europa. Under CEMS-paraplyen tilbys to grader som kan kombineres med et masterprogram ved den enkelte skole.

    Lørdag ble samlingen rundet av med en høytidelig avslutningsseremoni for nesten 600 masterstudenter i Grieghallen, skriver NHH i en pressemelding.

    Akademisk direktør ved NHH, Jan I. Haaland, uttaler at det er stort å få være vertskap for samlingen i Bergen.

    — Dette har gitt oss en mulighet til å ønske CEMS-kolleger og kandidater fra hele verden velkommen til NHH og Bergen, og å vise frem hva vi har å tilby, både som skole og som by, sier Haaland.

    Det er i 2024 23 år siden sist tilsvarende arrangement ble arrangert av og ved NHH. Årets arrangement er det største som er blitt arrangert ved NHH noensinne.

    Lørdag var det full fest i Grieghallen i Bergen.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS