Framtida til Forskningsrådet er i spill. Mange avgjørende spørsmål venter på svar

— Engangskuttet må tilbakeføres. Noen annet vil være et alvorlig tilbakeslag for forskningen i Norge.

Slik formulerer leder av Universitets- og høgskolerådet, Sunniva Whittaker, seg om muligheten for at Forskningsrådet får tilbakeført de 1,7 milliardene de mangler eller ikke.

Dag Rune Olsen, rektor ved UiT Norges arktiske universitet, er av en helt annen oppfatning om engangskuttene tilbakeføres eller ikke:

— Nei, det tror jeg ikke. Det er det ikke penger til, og det er i hvert fall lite aktuelt å bruke ekstra penger til ren saldering. Jeg ser heller ikke at opposisjonen har flagget høyt på at dette er en viktig sak for dem, svarer Olsen.

Engangskuttene i Forskningsrådet ble gjennomført av solbergregjeringen i perioden 2017-2021 og var knyttet til å få ned avsetningene i Forskningsrådet. Uenigheten har vært store om disse kuttene var tekniske, burde blir betraktet som lån eller ikke.

les også:

Departementet bruker deler av Forskningsrådets bevilgning to ganger

Slike kutt vil ha svært negative virkninger

Styret i Forskningsrådet uttalte før sommeren at de bidrar med tiltak som innebærer kutt på 2,4 milliarder, men at man ikke kunne kutte mer, og at de poengterer betydningen av at de 1,7 milliardene tilbakeføres.

— Hvis det skal kuttes ytterligere på forskningsformål for å dekke inn tidligere engangskutt på til sammen 1,7 milliarder kroner må det gjennomføres svært drastiske tiltak. Slike kutt vil ha svært negative virkninger for norsk forskningsvirksomhet. Det vil ramme all forskning, og i særdeleshet grunnforskning og rekruttering av unge forskertalenter, sa styreleder Kristin Halvorsen i slutten av juni.

Varsler ikke kutt, men...

Dette spørsmålet er ett av flere sentrale spørsmål hele Forsknings-Norge venter i spenning på skal bli besvart. Ola Borten Moe presenterer kanskje fasiten 6. oktober gjennom statsbudsjettet og langtidsplanen.

Selv har statsråden sagt at Forskningsrådet ikke kan regne med å få tilbakeført disse pengene, men han sier man skal opprettholde et høyt bevilgningsnivå til forskning.

— Jeg varsler ikke kutt, men man må legge til grunn at budsjettene reelt sett ikke vil vokse. Man må behandle pengene på en bedre måte, sa Borten Moe til Khrono i august.

les også:

«Jeg synes egentlig jeg fortjener blomster fra Skattebetalerforeningen»

Vil snarlig endre på søknadsstruktur

— Vi trenger mindre byråkrati, mer forutsigbarhet og mer tid til faktisk forskning. Tiden er overmoden for å vurdere hele forskningssystemet.

Det heter det i en kronikk fra Ola Borten Moe publisert i Khrono 15. august i år.

Borten Moe skriver også at det åpenbart går altfor mye av forskernes tid med til å skrive søknader – for ikke å snakke om tiden det tar å behandle dem.

Debatt ● Ola Borten Moe

Det er tid for prioritering og for å vurdere hele forsknings­systemet

«Samtidig har andelen av søknadene til Forskningsrådet som ble innvilget, selv når rådet brukte for betydelig mer penger enn bevilgningsnivået tilsa, vært så lav at det kan stilles spørsmålstegn ved om vi har organisert prosessen godt nok», skriver Borten Moe. Han legger helt konkret til:

«Jeg vil i høst derfor be både Forskningsrådet og sektoren komme med innspill til hvordan søknadsmengden kan reduseres betydelig samtidig som kvaliteten forbedres. Dette kan gjøres gjennom en kvalifiseringsordning, en kvoteordning, eller en kombinasjon, med sikte på snarlig innføring.»

Mer konkrete føringer kan komme 6. oktober, når statsbudsjettet og langtidsplanen blir lagt fram.

Dagen da alt ble snudd om

Vi må tilbake til 12. mai i år. Dagen da revidert nasjonalbudsjett skal lanseres. To dager før er styret i Forskningsrådet orientert om at de blir sparket og at det settes inn et nytt styret. Og da revidert budsjett legges fram, kommer også informasjonen om et kastet styre.

— Vi har overtatt et konkursbo, noen har dratt kredittkortet altfor langt. Vi må ha et styre med bedre kompetanse på de utfordringene Forskningsrådet står overfor, er gjennomgangsmelodien fra statsråd Ola Borten Moe.

I tillegg til å sparke styret fryser han alle bevilgninger fra Forskningsrådet fra poster med røde tall.

Nyheten slår ned i som en bombe i hele den norske forsknings- og høyere utdanningssektoren.

Regjeringen forankrer beslutningen i en gjennomgang utført av DFØ, der de mener at Forskningsrådet har brutt med statens økonomireglement.

En gjennomgang som for øvrig Solberg-regjeringen annonserte i sitt forslag til statsbudsjett for 2022.

les også:

Ola Borten Moe kaster styret i Forskningsrådet

Pålagt å lage rapport om situasjonen

Ola Borten Moe avsetter styret og innsetter et nytt, med Kristin Halvorsen i sjefsstolen. En av de første pålagte oppgavene er å få utført en gjennomgang av den økonomiske situasjonen i Forskningsrådet. Dette skal gjøres av uavhengige konsulenter. KPMG får jobben og 28. juni foreligger deres rapport og konklusjoner.

• Les også: Her er KPMG-rapporten

Forskningsrådet på sin side poengterer at deres praksis har vært kommunisert både skriftlig og muntlig til departementet og Stortinget gjennom mange år, og bør sånn sett være akseptert på høyeste hold.

KPMG bekrefter at praksisen er redegjort for allerede i 2006, og de bekrefter at Forskningsrådet både har kommunisert dette, og ikke minst varslet om de negative resultatene som vil komme fra og med 2022, hvis man ikke kompenserte for de engangskuttene og gjenbruk av midler som departementet hadde lagt opp til. Her ble Forskningsrådet ikke hørt.

KPMG finner at det har vært dårlig kommunikasjon mellom Kunnskapsdepartementet og Forskningsrådet, og at dette er et sentralt punkt det må ryddes opp i.

KPMG finner også at Forskningsrådet har hatt en uklar håndtering av konsekvensene av å bygge ned avsetningene i det tempoet man har gjort.

Debatt ● forksningsrådets avgåtte styre

En oppkonstruert krise i Forskningsrådet

Diskuterer ny budsjettmodell

Forskningsrådet diskuterer nå ny budsjettmodell. Hva den innebærer er så langt ikke offentlig. Dette skjer i samarbeid med Kunnskapsdepartementet.

På styremøte 12. september diskuterte styret oppfølging av KPMG-rapporten og de seks punkter rapporten streker opp som betydningsfulle for Forskningsrådet framover.

Khrono har bedt om innsyn i sakspapirene, men så langt har vi ikke fått dette.

I vedtaket fra møtet 12. september heter det: «De fremlagte vurderingene, sammen med Styrets kommentarer, legges til grunn i den videre dialogen om ny budsjettmodell. Styret ber administrasjonen om å utforme et utkast til en uttalelse om budsjettmodell fra styret.»

I referatet fra møtet 30. august heter det: «Det vil være viktig at Forskningsrådet har en god dialog med KD om blant annet vurdering av budsjettmodellen for Forskningsrådet og utvikling av økonomiske styringsmål som er tilpasset Forskningsrådets virksomhet.»

Svaret her kan også komme 6. oktober.

Dele eller ikke dele?

I tråd med signaler om mer desentralt fokus både i statsbudsjettet og i langtidsplanen, har det også vært spekulert i om en større andel av midlene som i dag går gjennom Forskningsrådet skal kanaliseres gjennom de regionale forskningsfondene.

Forskningsfondene ble opprettet i 2009/2010 og ble styrket i kjølvannet av Hagen-utvalget som la fram sine forslag i mai 2018. De største og mest forskningsintensive universitetene var mot, flere høgskoler var for denne oppgraderingen av de regionale fondene.

I forbindelse med langtidsplanen har flere rektorer i forkant uttrykt skepsis mot at regionale faktorer skal spille større vekt når det satses. Rektor Svein Stølen ved Universitetet i Oslo advarer mot en situasjon der geografi og regional forankring trumfer kvalitet.

En annen debatt har handlet om at man vil tilbake 1993, og dele opp Forskningsrådet igjen. Det første forskningsrådet ble opprettet i 1946 og i 1993 ble i alt fem ulike rådsorganisasjoner slått sammen til Norges forskningsråd. Det snakkes nå om eventuelt å lage tre: Et for samfunnsvitenskapelig og humanistisk forskning, et for naturvitenskap og teknologi og et for medisinsk forskning.

les fra 2018

Motstand mot 11 regionale forskningsråd

Olsen: Norge er et for lite land

UiT-rektor Dag Rune Olsen verken håper eller tror en slik oppdeling vil skje.

— Norge er rett et for lite land. Skal man dele opp vil det ble svært kostnadskrevende å håndtere prosessene og det vil gi mer byråkrati. Det vil også bli vanskeligere å se helheten i forskningspolitikken, mener Olsen.

Samtidig er han ganske sikker på at det kommer tydelige signaler fra Ola Borten Moe at Forskningsrådet må omorganisere arbeidet sitt.

— En innvilgelsesprosent på under ti prosent er av eksperter betegnet som et dysfunksjonelt instrument. På dette nivået kan det komme ting, tror Olsen.

Ønsker Borten Moe tiltak velkommen

Administrerende direktør i Forskningsrådet, Mari Sundli Tveit, ønsker på sine side forslagene fra Ola Borten Moe velkommen.

Og på Lysaker er de forberedt. Det sa Tveit til Khrono for noen uker siden. Hun fortalte at de lenge har hatt en arbeidsgruppe som har jobbet med å se på prosessene med søknadsbehandling og tildeling av forskningsmidler.

— Da jeg kom inn i Forskningsrådet, var det en ganske livlig debatt blant annet i Khrono om søknadsprosessen og mulighetene for å forbedre det. Vi jobber alltid med å videreutvikle og forbedre våre søknadsprosesser, og det siste året har vi gjort et tyngre arbeid som har ført til noen endringer allerede i den søknadsrunden som går i år. Så fortsatte vi med noen av de tyngre spørsmålene, de som er mer system- og strukturendring, som egentlig er det Borten Moe peker på, sa Tveit.

Det handler ikke bare hvordan de evaluerer søknadene om forskningsmidler, men også om noe større, la hun til.

— Det handler om virkemidlene, alle de ulike søknadstypene, alle de ulike måtene vi tildeler forskningsmidler på. Er det rigget for behovet forskningen og samfunnet har fremover, spurte hun.

les også:

Vil kaste om på evaluerings­regime og søknads­system

Den avgjørende EU-støtten

Forskningsinstitutter som deltar EU-prosjekter, får ikke full dekning for kostnadene sine fra EU. Denne ordningen har vært mye debattert etter 12.mai i år.

RES-EU, tidligere STIM-EU, eventuelt RETUR-EU, er en resultatbasert grunnbevilgning for forskningsinstitutter som i noen grad kompenserer for dette. Ordningen er ikke rettighetsbasert; tildelingen avhenger av at det er stilt tilstrekkelig med midler til disposisjon over Forskningsrådets budsjett, skriver Forskningsrådet om ordningen i 2020.

— Statsråden har sagt til oss at utfordringene med RES-EU skal være løst, sa Lars Holden til Khrono denne uka.

Han er forskningsdirektør ved Norsk Regnesentral, men også leder for Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA).

— Det er sagt at beløpet er stort nok, og at det dermed ikke vil være et problem for oss at ordningen ikke er rettighetsbasert. Vi regner med at regjeringen leverer på dette i kommende statsbudsjett, la Holden til.

les også:

Opprør mot Forskningsrådet etter forslag om EU-kutt

Statssekretær: Klar over at dette er viktig

Statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel sier til Khrono at det er svært gledelig at norske forskere gjør det så godt i konkurransen om EU-midlene.

— Vi er klar over at Retur-EU ordningen er viktig og vi ser nå på ulike løsninger. Forskningsrådet og instituttene har gjort en god jobb med å finne en løsning på kort sikt. Hvordan vi sikrer ordningen på lengre sikt, er for tidlig å si noe om nå. Dette kommer vi tilbake til, legger han til.

Styreleder i Forskningsrådet Kristin Halvorsen forteller at styret har gitt innspill til Kunnskapsdepartementet om en langsiktig finansiering av RES-EU, og at de jobber sammen med departementet om mulige løsninger.

— Dette er en del av budsjettprosessen og den delen av dialogen mellom Kunnskapsdepartementet og Forskningsrådet som er unntatt offentlighet. Det er i forbindelse med framleggelsen av statsbudsjettet for 2023 at vi kan forvente nærmere detaljer om dette, sier Halvorsen til Khrono.

les også:

Forskningsrådets røde liste: Disse programmene skal kuttes med inntil 20 prosent

Reduksjoner og utsettelser

I juni kom styret i Forskningsrådet med vedtakene som ga en innsparing opp mot 2,4 milliarder. Disse innebar punkt for punkt:

• Kontraktsfeste forskyvninger i eksisterende prosjektportefølje med finansiering fra poster med negative avsetninger i inneværende eller kommende år.
• Legge opp til at første utbetaling til prosjekter med tildeling i 2022, blir 1. juli 2023.
• Redusere tildelingsrammene for tildelinger i juni 2022 med inntil 20 prosent der det er medfinansiering fra poster som har eller kan få negative avsetninger ut 2023.
• Redusere tildelingsrammer i august/september 2022 med 20 prosent for Fripro og alle andre budsjettformål med full finansiering fra poster som har eller kan få negative avsetninger ut 2023.
• Redusere tildelingsrammene for øvrige tildelinger i august/september 2022 med inntil 20 prosent der det er medfinansiering fra poster som har eller kan få negative avsetninger ut 2023.
• Legge opp til at det ikke blir tildeling til nye Fripro-prosjekter i 2023.

— Grepene som styret allerede har vedtatt vil få store konsekvenser for norsk forskning. Dersom det skal gjennomføres ytterligere tiltak vil situasjonen bli svært alvorlig, sa Kristin Halvorsen 23. juni via Forskningsrådets hjemmesider.

Og hun er altså ikke alene om å være bekymret og spent i forkant av framlegging av både statsbudsjett og langtidsplan.