Vil kaste om på evaluerings­regime og søknads­system

Lysaker (Khrono): — Jeg synes det er veldig bra, det er noe vi jobber med hele tiden.

Mari Sundli Tveit lener seg tilbake. Ser riktig så fornøyd ut. Hun har nettopp servert en rosende kommentar til en uttalelse fra statsråd Ola Borten Moe.

Det er gått noen måneder siden Moe sendte sjokkbølger gjennom kontorlandskapet til Forskningsrådet da han kastet styret og fryste bevilgningene. Bølgene synes å ha roet seg når direktør Tveit tar imot Khrono i lokalene til Forskningsrådet på Lysaker, like utenfor Oslo.

Vi kom egentlig for å snakke om en signatur Forskningsrådet sendte i retning Brussel tidligere denne uka. I sommer ble det offentliggjort en avtale for å kaste om på evalueringen av forskere ved ansettelser og tildelinger av midler. Bibliometriske indikatorer — såkalte tellekanter — skal telle mindre. Publiseringsjaget skal dempes. Kvalitet skal telle mer.

Det bygges samtidig en allianse av aktører som forplikter seg til å følge opp avtalen. Det er denne alliansen Forskningsrådet nå blir en del av. Så hva kan norske forskere vente seg?

Varsler flere endringer

Vi skal tilbake til denne avtalen, men parallelt med dette planlegges det andre endringer som vil få konsekvenser for forskere som søker midler fra Forskningsrådet.

Tveits rosende kommentar om statsråden handler om noe Moe nylig skrev i et innlegg her i Khrono. I en kronikk der han inviterte til åpen debatt om Forskningsrådet skrev statsråden at han vil be sektoren om innspill til «hvordan søknadsmengden kan reduseres betydelig samtidig som kvaliteten forbedres».

les også

Publiseringer teller tungt på den akademiske ryktebørsen

Dette er noe Tveit sier hun ønsker velkommen. De er forberedt ute på Lysaker, om vi skal tro direktøren. Hun forteller at de lenge har hatt en arbeidsgruppe som har jobbet med å se på prosessene med søknadsbehandling og tildeling av forskningsmidler.

— Da jeg kom inn i Forskningsrådet, var det en ganske livlig debatt blant annet i Khrono om søknadsprosessen og mulighetene for å forbedre det. Vi jobber alltid med å videreutvikle og forbedre våre søknadsprosesser, og det siste året har vi gjort et tyngre arbeid som har ført til noen endringen allerede i den søknadsrunden som går i år. Så fortsatte vi med noen av de tyngre spørsmålene, de som er mer system- og strukturendring, som egentlig er det Borten Moe peker på.

Det handler ikke bare hvordan de evaluerer søknadene om forskningsmidler, men også om noe større, sier hun.

— Det handler om virkemidlene, alle de ulike søknadstypene, alle de ulike måtene vi tildeler forskningsmidler på. Er det rigget for behovet forskningen og samfunnet har fremover?

Vurderer totrinns evalueringsprosesser

Resultatet at arbeidet fra arbeidsgruppa skal legges fram for det nye styret i Forskningsrådet på det neste styremøtet i morgen, 30. august. Deretter skal de «i dialog med forskningsmiljløene» før det skal konkretiseres utover høsten.

Underveis har de også hatt ledersamlinger for å «jobbe det inn i organisasjonen», som hun sier.

Sundli Tveit viser til at Moe i et intervju med Khrono sier det må skje noe i løpet av de neste månedene.

— Det er vi enige i, og da har vi gjort en god jobb i forkant for å kunne ta raske beslutninger. Vi tenker å ta beslutninger fortløpende utover høsten, for å kunne gjøre endringer for 2023-utlysningene.

— Hvilke endringer blir det?

les også

«Jeg synes egentlig jeg fortjener blomster fra Skattebetalerforeningen»

— Det er det jeg må snakke med forskningsmiljøene om før jeg sier akkurat hva det er, sier Sundli Tveit, før hun letter litt på sløret:

— Ting vi vurderer er for eksempel om man skal ha ulike former for totrinns evalueringsprosesser, slik at mange kan søke i den første runden, som er mindre krevende å delta i, så det er færre som bruker mer tid på det neste trinnet, slik vi kjenner det fra mange evalueringsprosesser, ikke minst i det europeiske systemet.

Vil ikke kaste raskt om

Det stanser ikke der, men Tveit er ikke veldig konkret når hun møter Khrono. Hun stiller like mange spørsmål som hun gir svar. «Skal vi ha nye og kanskje annerledes individbaserte ordninger», spør hun, før hun i neste øyeblikk peker på rapporteringskravene. Det handler om å se på hvordan virkemidlene skal brukes til utviklingen av kunnskapsgrunnlaget i Norge, sier hun.

— Der er jeg selvsagt veldig opptatt av den nysgjerrighetsdrevne langsiktige grunnforskningen, men også alt som ligger innenfor ulike forhåndsdefinerte tematiske arenaer. Jeg er opptatt av hvordan vi kan korte ned veien fra det som ofte kommer innen grunnforskningen, de radikale ideene, over i anvendelse.

Det er mange endringer som kan gjøres, men Sundli Tveit tror ikke på å kaste veldig raskt om på systemet.

— Vi skal ha god dialog, og sikre at det er forutsigbarhet for forskerne. Vi må prøve ut nye ting, vi skal være mer dristige, men vi må også tenke effektivt i egen ressursbruk og ikke minst forskernes tidsbruk. Hvordan gjøre dette på måter som sikrer at vi finansierer de beste prosjektene, men samtidig gjør det på måter som fungerer bedre for alle? Jeg er sikker på at vi kommer til å få fram gode endringer etter dialog med forskningsmiljøene.

Skal reformere evalueringsregimet

Men tilbake til signaturen de sendte tidligere denne uka:

Forskningsrådet har altså skrevet under på en europeisk avtale som skal bane vei for en reform av evalueringen av forskning og forskere. Avtalen kommer etter flere måneder med forhandlinger mellom tunge forskningsaktører og EU-kommisjonen.

— «Publish or perish» and metrics have led us into a blind alley, het det i en uttalelse fra president Marc Schiltz i Science Europe da avtalen ble offentliggjort.

• Les mer om avtalen her: Enige om nytt evaluerings­regime. UiO advarer mot ekstern kontroll

Sundli Tveit sitter i styret for Science Europe, som organiserer forskningsfinansiører i Europa. De har vært sentrale i arbeidet, sammen med European University Association (EUA), som Sundli Tveit tidligere har sittet i styret for. I slutten av september skal underskriftene presenteres.

— Hva skal være meritterende? Det er et utrolig viktig spørsmål. Det er selvsagt veldig viktig for den enkelte forsker, den enkeltes karriereløp og muligheter for å bre ut det som inngår i en forskerkarriere. Ikke minst er det veldig viktig for de yngre forskerne, sier Sundli Tveit.

Hun legger til at det også er viktig for forskningen med en endring som gjør at ting som i dag ikke er meritterende, kan bli det.

— Så er det jo sånn at når du skal endre meritteringssystemer som er innarbedet og dypt forankret i kulturer, krever det for det første at det er gjennomtenkt, at man vet hva man ønsker seg og hvorfor. Men det er også nødvendig å gå i takt. Vi kan ikke ha det sånn at det er stor forskjell på hva som er meritterende innenfor ulike områder. Det må selvsagt tilpasses fagområder og institusjoner, men de store trekkene og forståelsen av at man er i en utvikling av hvordan ting skal evalueres er viktig.

Men tellekantene lever

Diskusjon om forskningsevalueringen er ikke noe nytt. Det er allerede ti år siden siden San Francisco-erklæringen om forskningsvurdering (DORA) ble skrevet.

— Nå kommer dette fra både myndigheter, finansiører og universiteter. Hvorfor har det ikke skjedd før, om det er så bred enighet?

— Det er ikke riktig å si at det ikke har skjedd noe før.

— Tellekantene lever i Norge.

— Ja, tellekantene lever i Norge, det gjør de til man har klart å bre ut systemet, men nå er det bevegelse på mange nivåer. UHR har hatt et viktig arbeid på dette, flere institusjoner har hatt det. Nå har man også på europeisk nivå klart å komme til en avtale som både finansiører, institusjoner og paraplyorganisasjoner kan slutte seg til, hvor man forplikter seg på egen kjøl. Det er jo ikke en juridisk bindende avtale. Så står selvsagt implementeringen igjen, men det er vanskelig å se for seg at man skal kunne implementere noe slikt stykkevis og delt. Det må være samlet, en felles fremrykking for at det skal være transparent og forutsigbart for den enkelte forsker.

— Det er forskjeller mellom fagfelt, institusjoner og land, hvor mye felles er det mulig å få til?

— Jeg tror det er mulig å få til mye felles, men det er viktig at det også oversettes til det som er relevant innenfor det enkelte fag. Så er det viktig at institusjonene er autonome, så det blir felles, men innenfor de rammene vi verdsetter og hegner om, autonomien og fagfriheten.

les også

Vil kaste om på systemet for evaluering av forskere

Mindre kvantitet, mer kvalitet

Det ligger noen forpliktelser i signaturen de sendte denne uka. Innen utgangen av 2023 må de levere en handlingsplan for hvordan de skal endre evalueringssystemet, i tråd med avtalen.

— For å være konkret: Hva betyr det for Forskningsrådet? Hva kan forskerne forvente av dere?

— Vi skal ha større bredde. Det er ikke en ny tanke at man skal bre ut fra et stramt fokus på tellekanter, som vi må kunne si det har vært. Det er ikke det eneste som har vært vektlagt hos Forskningsrådet før heller, men vi skal i større grad vektlegge ting det ikke er lagt så mye vekt på i dag. Det blir mindre kvantitet, mer kvalitet.

Hun vil ikke være for konkret.

— Som den store forskningsfinansiøren i Norge, skal vi nå i dialog med forskningsmiljøene om hva som er den relevante måten for oss å gjøre det på. Vi skal ikke gjøre endringer uten dialog med institusjonene. Før det kommer jeg ikke til å si at nå gjør vi det, det og det.

— Men du har kanskje gjort deg noen tanker om hva som kan være lurt. Det har for eksempel vært debatt om om deltakelse i offentlig debatter. Bør det telle?

— Ja. Både deltakelse i offentlige debatter eller deltakelse og erfaring fra andre sektorer, det er mange ulike ting som kan tillegges vekt. Jeg sitter ikke her og sier at vi skal innføre en ny tellekant, det er ikke det vi skal gjøre, men vi skal i større grad ha kvalitative vurderinger.

les også

Enige om nytt evaluerings­regime. UiO advarer mot ekstern kontroll

For mye publisering?

— Er du enig med dem som sier det må publiseres mindre, men bedre?

— Hvilke måter det bør publiseres på, og hva som er den riktige publiserbare enheten på et sett av resultater, det er det forskeren som vet best selv. Men jeg tror vi kan si det sånn at evalueringen vil påvirkes mindre av kravet til kvantitet. Det vil også åpne for at man får færre og tyngre publikasjoner innenfor de fagfeltene hvor det er riktig.

Det betyr ikke at det som er der nå er for dårlig, understreker Mari Sundli Tveit.