Tildelinger gitt i 2022 får ikke penger før 1. juli 2023

Styret i Forskningsrådet behandlet onsdag en sak om ytterligere tiltak knyttet til den økonomiske situasjonen rundt Forskningsrådet.

— Med bakgrunn i den krevende økonomiske situasjonen i Forskningsrådet, som følge av engangskutt 2017-2021, omdisponering av avsetninger i 2020 og 2022 og tidligere vedtatte overbevilgninger, må styret allerede ved årets tildelinger ta noen grep for å bringe avsetningene mot balanse, heter det i vedtaket fra styret.

Forskningsrådet legger opp til at første utbetaling til prosjekter med tildeling i 2022, blir 1. juli 2023, heter det i nyhetsmelding hos Forskningsrådet.

• Les også: Hele styrevedtaket her

forskningsrådet og kutt

Er redd politikerne ikke skjønner konsekvensene

— Dette vil få store konsekvenser

Rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen, sier dette om vedtaket fra styrket i Forskingsrådet.

— Dette vil få store konsekvenser, kommenterer han, og ramser opp konsekvensene slik han ser det:

— Færre tilsetninger, større usikkerhet for midlertidige, redusert overhead og dermed vanskeligere å drifte infrastruktur. Det blir svekkelse av våre beste forskergrupper, sier han.

Han understreker at dette er svært krevende for sektoren.

— Vi må nå analysere hvordan vi skal møte denne situasjonen på en best mulig måte for norsk forskning. Dette er svært krevende, sier han.

Reduksjoner og utsettelser

Det blir gjennomført tildelinger i både juni og september, men tildelingene reduseres med om lag 20 prosent heter det i styrevedtaket.

I informasjon publisert hos Forskningsrådet heter det at styret legger til grunn regjeringens initiativ av 3. juni 2022, som gir en mulighet til å fortsette tidligere praksis med aktiv likviditetsstyring fram til 2024, og at midlertidig stans i tildelinger fra poster med negative avsetninger opphører.

Styrets vedtak punkt for punkt

• Gå i dialog med institusjonene for å kontraktsfeste forskyvninger i eksisterende prosjektportefølje med finansiering fra poster med negative avsetninger i inneværende eller kommende år.
• Legge opp til at første utbetaling til prosjekter med tildeling i 2022, blir 1. juli 2023.
• Redusere tildelingsrammene for tildelinger i juni 2022 med inntil 20 prosent der det er medfinansiering fra poster som har eller kan få negative avsetninger ut 2023.
• Redusere tildelingsrammer i august/september 2022 med 20 prosent for Fripro og alle andre budsjettformål med full finansiering fra poster som har eller kan få negative avsetninger ut 2023.
• Redusere tildelingsrammene for øvrige tildelinger i august/september 2022 med inntil 20 prosent der det er medfinansiering fra poster som har eller kan få negative avsetninger ut 2023.
• Legge opp til at det ikke blir tildeling til nye Fripro-prosjekter i 2023.
• RES-EU-ordningens utbetalinger videreføres i 2022 på samme nivå som for prosjekter etablert i 2021. En endring fra tidligere praksis er at utbetalingene nå vil skje i tre like rater, i starten av hvert av årene 2023, 2024 og 2025.
• Forberede forslag mht. nye utlysninger i 2022 og 2023 til behandling i kommende styremøte.
• Forberede et omprioriteringsforslag i nullvekst for 2023, i tråd med KDs bestilling, med tanke på behandling i neste styremøte.

Forskningsinstituttenes fellesarena

Tror ikke på Moes forslag til løsning på krisen i Forskningsrådet

Holden: — Viser alvoret i situasjonen

Lars Holden er styreleder for Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA).

— Disse tiltakene som kommer i vedtaket fra styret viser alvoret i situasjonen. Dette er tungt for mange, men tiltakene er nødvendig slik situasjonen nå er, sier holden i en første kommentar til Khrono.

Holden er glad for at det blir gjennomført tildelinger både i juni og september, selv om disse blir redusert med 20 prosent. Han er også glad for at RES-EU-ordningen foreløpig ikke røres.

— Men hvis man opprettholder at det ikke skal skje tildelinger innen fripro i 2023, så vil dette bli alvorlig for mange forskere og deres prosjekter. Det hjelper ikke de som trenger penger i 2023, at man gjennomførte tildelinger i 2022, og i praksis vil dette jo bli et hvileskjær for forskning, legger Holden til.

Holden merker seg også at styret legger opp til at det skal forhandles med institusjonene, ett forslag han selv har kommet med.

— Det er jo de beste tiltakene hvis man kan komme fram til frivillige tiltak i samarbeid med institusjonene, understreker Holden.

— Men en permanent fullmakt, samt en engangsbevilgning på 1-3 milliarder som du selv har foreslått ville løst denne situasjonen?

— Ja, en slik engangsbevilgning ville løst mye nå. Den permanente fullmakten handler mer om situasjonen på sikt slik at man unngår at Forskningsrådet igjen må bygge opp avsetninger på 4 milliarder. Dette er jo forskningskroner som ikke blir delt ut når de skal, legger han til.

UHR: Et alvorlig slag

— Et omfattende forskningskutt er nå vedtatt etter klare føringer fra Ola Borten Moe og regjeringen. Det er alvorlig med et kutt på 20 prosent i bevilgningen på en rekke områder i 2022 og 2023 for Forskningsrådet, det er det ingen tvil om, sier Sunniva Whittaker i en første kommentar.

Hun er styreleder for Universitets- og høgskolerådet (UHR), og har sett gjennom vedtakene som Forskningsrådet nå kommer med. Mangelen på Fripo neste år er blant tiltakene hun reagerer på.

— Det er særlig alvorlig at det ikke blir Fripro utlysninger i 2023. Det vil være et historisk nedtrekk av forskningsbevilgninger, som vil sette en rekke forskningsmiljøer på pause og redusere karrieremuligheter for unge forskere dramatisk, sier hun til Khrono, og fortsetter:

— Videre er det bedt om at en skal legge frem et budsjett for Forskningsrådet der det styres mot en nullvekst i 2023, i tråd med Kunnskapsdepartementets bestilling. Det vil være enda et alvorlig slag, ikke minst mot langsiktig og grunnleggende forskning.

Endringen av EU-ordningen er også noe hun biter seg merke i fra Forskningsrådet.

— Der de skal «fryses» på 2021 nivå for 2022 og slik det kan se ut; at det fryses på samme nivå i årene frem til 2025 er svært urovekkende. slår hun fast.

— Målet er vi alle enige om. Å delta enda mer aktivt i europeisk forskningssamarbeid, det blir nå langt vanskeligere. Skal en unngå disse kuttene må Stortinget bevilge mer penger til forskning, sier UHR-lederen.

Styret: Reduksjon på kort, men ikke lang sikt

Forskningsrådet mener at vedtakene ikke innebærer lavere bevilgninger til forskningsformål over tid, men lavere bevilgninger i år.

— Med bakgrunnen i den økonomiske situasjonen må styret allerede ved årets tildelinger ta noen grep for å bringe avsetningene mot balanse. Samtidig er jeg glad for at vi nå kan gjennomføre tildelinger både i juni og til høsten. Det betyr at de søkerne som har brukt tid på å skrive søknader vil få svar på vanlig måte, sier styreleder i Forskningsrådet Kristin Halvorsen, i nyhetsmeldingen fra Forskningsrådet.

Frivillig forskyvning av pågående prosjekter

Forskningsrådet trekker fram at ett viktig grep for å komme i balanse vil være frivillig forskyvning av pågående prosjekter. Det er allerede avviklet møter med Universitets- og høgskolerådet (UHR) og Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA) om dette, og det vil nå umiddelbart sendes ut et brev til institusjonene der det bes om at prosjektperioden forlenges der det er mulig.

— Vi kommer umiddelbart til å gå i dialog med institusjonene for å kontraktsfeste forskyvninger i eksisterende prosjektportefølje med finansiering fra poster som har negative avsetninger i inneværende eller kommende år, sier administrerende direktør i Forskningsrådet, Mari Sundli Tveit, i den samme nyhetsmeldingen.

Endringslogg: Torsdag 09.06.22 klokken 1922: Lagt inn kommentarer fra Sunniva Whittaker.