Debatt ● Ola Borten Moe
Det er tid for prioritering og for å vurdere hele forskningssystemet
Siden tidlig på 90-tallet har vi hatt det samme systemet for finansiering og kvalitetssikring av forskningsprosjekter. Nå ønsker jeg endringer, skriver statsråd Ola Borten Moe.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Forsknings- og høyere utdanningsminister (Sp)
Krisen i Forskningsrådet har sparket i gang en mer grunnleggende debatt om hvordan det norske forskningssystemet best kan innrettes. En debatt om forholdet mellom anvendt forskning og grunnforskning i finansieringssystemet – og om forholdet mellom UH-sektoren, instituttsektoren og næringslivet. Disse spørsmålene henger nært sammen med Forskningsrådets funksjoner og virkemidler.
Vi har i stor grad hatt det samme oppsettet på finansiering og kvalitetssikring av forskningsprosjekter de siste tretti årene. Også fordelingen mellom grunnbevilgninger til institusjonene og de konkurranseutsatte midlene har ligget noenlunde fast i lang tid.
Tiden er overmoden for å vurdere hele forskningssystemet.
Ola Borten Moe
Vi trenger mindre byråkrati, mer forutsigbarhet og mer tid til faktisk forskning. Tiden er overmoden for å vurdere hele forskningssystemet.
Den norske offentlige forskningsfinansieringen er i verdenstoppen. I OECD-området ligger bare Sør-Korea foran oss når det gjelder offentlig finansiering av forskning og høyere utdanning. I tillegg har Norge i internasjonal sammenheng en svært betydelig grunnforskningsfinansiering gjennom rammeoverføringene til universiteter og høyskoler. Sistnevnte representerer den klart største delen av offentlige midler til forskning, interessant nok handler debatten i all hovedsak likevel om den konkurranseutsatte delen i regi av Forskningsrådet.
USA vedtok nylig en satsing på blant annet forskning som flere har vist til som et eksempel på etterfølgelse. USA bruker i dag 0,65 % av BNP på forskning og utvikling. Om de skulle klare å følge opp dette i årlige budsjetter vil de komme opp på om lag på dagens norske nivå (1 %).
Fremover legger vi opp til å videreføre bevilgningene til sektoren på om lag det samme høye nivå som i dag. Det står i motsetning til den forrige regjeringen – som kuttet i budsjettene gjennom flere år for å skaffe penger til helt andre tiltak på statsbudsjettet.
Den samlede norske forskningsfinansieringen ligger ikke helt i toppsjiktet, men nærmere EU-gjennomsnittet. Det er fordi den private finansieringen er lavere enn i en del andre land. Det er her vi virkelig har en jobb å gjøre når det gjelder å øke finansieringen. Skal vi lykkes med det handler det ikke minst om at norsk forskning selv klarer å synliggjøre ovenfor næringslivet at nytte og gevinst knyttet til økt innsats er større enn kostnaden. Regjeringens mål er å doble næringslivets finansiering til 2% av BNP.
Regjeringens mål er å doble næringslivets finansiering til 2% av BNP.
Ola Borten Moe
Det er også mer penger å hente i EU-programmene. Her har norske forskningsmiljøer gledelig nok gjort det virkelig godt og returandelen fra Brüssel blir stadig bedre. Samtidig ser vi at de nødvendige støtteordningene for instituttene våre ikke er satt opp for å håndtere det som egentlig er en suksesshistorie. Derfor står retur-EU ordningen høyt opp på lista over ordninger vi nå ser nærmere på for å sikre nødvendig forutsigbarhet.
Den siste tiden har det vært mye snakk om finansieringen av den grunnleggende forskningen gjennom Forskningsrådet. Jeg vil presisere at denne regjeringen verken har kuttet i midlene til grunnforskning eller har planer om å gjøre det.
Det nye styret i Forskningsrådet har varslet en utsetting og reduksjon blant annet i Fripro-tildelingene framover. Det vekker – forståelig nok – bekymring i forskningsmiljøene. Men dette kommer utelukkende som følge av at det forrige styret under forrige regjering brukte mye mer penger, blant annet på Fripro, enn det var budsjettdekning for. Det er dette overforbruket Forskningsrådet nå må ta inn.
Det er svært uheldig at man får så store svingninger i forskningsfinansieringen. Forskningsprosjekter går over flere år. Det tar lang tid å bygge opp gode fagmiljøer. Institusjonene må kunne ha en noenlunde jevn tilgang også på konkurranseutsatte midler for å kunne holde jevn aktivitet og høy kvalitet. Vi trenger en forutsigbar, stabil finansiering. Sett i lys av erfaringene og behovet for forutsigbarhet vil derfor hele budsjetteringssystemet for Forskningsrådet bli gjennomgått frem mot statsbudsjettet for 2024.
Sett i lys av erfaringene og behovet for forutsigbarhet vil derfor hele budsjetteringssystemet for Forskningsrådet bli gjennomgått frem mot statsbudsjettet for 2024.
Ola Borten Moe
Videre går åpenbart alt for mye av forskernes tid med til å skrive søknader – for ikke å snakke om tiden det tar å behandle dem. Samtidig har andelen av søknadene til Forskningsrådet som ble innvilget, selv når rådet brukte for betydelig mer penger enn bevilgningsnivået tilsa, vært så lav at det kan stilles spørsmålstegn ved om vi har organisert prosessen godt nok. Jeg vil i høst derfor be både Forskningsrådet og sektoren komme med innspill til hvordan søknadsmengden kan reduseres betydelig samtidig som kvaliteten forbedres. Dette kan gjøres gjennom en kvalifiseringsordning, en kvoteordning, eller en kombinasjon, med sikte på snarlig innføring.
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
For første gang siden Gudmund Restad (SP) var finansminister på slutten av 90-tallet er norsk økonomi inne i en situasjon der økt offentlig pengebruk vil gjøre vondt verre. Renter og priser øker. Pandemi og krig i Ukraina har skapt – og skaper – usikkerhet i økonomien. Det er ikke ledig kapasitet i økonomien. Det er derfor uforsvarlig å fortsette med samme vekst i oljepengebruk som forrige regjering. På 8 år økte Erna Solberg oljepengebruken fra 123 til vel 400 milliarder kroner. Til sammenligning er hele det finske statsbudsjettet på om lag 600 milliarder kroner.
Veien videre handler om å prioritere offentlige midler innenfor de rammene vi har i dag. Ytterligere vekst må utløses gjennom større satsing fra næringslivet. Denne høsten legger vi frem ny langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Både langtidsplanen og finansieringssystemet skal sikre stabilitet og langsiktighet for forskningen.
Når det gjelder den mer overordnede innretningen på forskningssystemet fremover, sitter vi foreløpig med mange spørsmål og noen svar. Jeg inviterer derfor til en åpen debatt om hvordan vi best organiserer og finansierer forskningen fremover.
