Debatt ● Ola Borten Moe

Det er tid for prioritering og for å vurdere hele forsknings­systemet

Siden tidlig på 90-tallet har vi hatt det samme systemet for finansiering og kvalitetssikring av forskningsprosjekter. Nå ønsker jeg endringer, skriver statsråd Ola Borten Moe.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe. Her fra utdelingen av Holbergprisen i 2022.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Ola Borten Moe
Ola Borten Moe
Forsknings- og høyere utdanningsminister (Sp)

Krisen i Forskningsrådet har sparket i gang en mer grunnleggende debatt om hvordan det norske forskningssystemet best kan innrettes. En debatt om forholdet mellom anvendt forskning og grunnforskning i finansieringssystemet – og om forholdet mellom UH-sektoren, instituttsektoren og næringslivet. Disse spørsmålene henger nært sammen med Forskningsrådets funksjoner og virkemidler.

Vi har i stor grad hatt det samme oppsettet på finansiering og kvalitetssikring av forskningsprosjekter de siste tretti årene. Også fordelingen mellom grunnbevilgninger til institusjonene og de konkurranseutsatte midlene har ligget noenlunde fast i lang tid.

Tiden er overmoden for å vurdere hele forskningssystemet.

Ola Borten Moe

Vi trenger mindre byråkrati, mer forutsigbarhet og mer tid til faktisk forskning. Tiden er overmoden for å vurdere hele forskningssystemet.

Den norske offentlige forskningsfinansieringen er i verdenstoppen. I OECD-området ligger bare Sør-Korea foran oss når det gjelder offentlig finansiering av forskning og høyere utdanning. I tillegg har Norge i internasjonal sammenheng en svært betydelig grunnforskningsfinansiering gjennom rammeoverføringene til universiteter og høyskoler. Sistnevnte representerer den klart største delen av offentlige midler til forskning, interessant nok handler debatten i all hovedsak likevel om den konkurranseutsatte delen i regi av Forskningsrådet.

USA vedtok nylig en satsing på blant annet forskning som flere har vist til som et eksempel på etterfølgelse. USA bruker i dag 0,65 % av BNP på forskning og utvikling. Om de skulle klare å følge opp dette i årlige budsjetter vil de komme opp på om lag på dagens norske nivå (1 %).

Fremover legger vi opp til å videreføre bevilgningene til sektoren på om lag det samme høye nivå som i dag. Det står i motsetning til den forrige regjeringen – som kuttet i budsjettene gjennom flere år for å skaffe penger til helt andre tiltak på statsbudsjettet.

Den samlede norske forskningsfinansieringen ligger ikke helt i toppsjiktet, men nærmere EU-gjennomsnittet. Det er fordi den private finansieringen er lavere enn i en del andre land. Det er her vi virkelig har en jobb å gjøre når det gjelder å øke finansieringen. Skal vi lykkes med det handler det ikke minst om at norsk forskning selv klarer å synliggjøre ovenfor næringslivet at nytte og gevinst knyttet til økt innsats er større enn kostnaden. Regjeringens mål er å doble næringslivets finansiering til 2% av BNP.

Regjeringens mål er å doble næringslivets finansiering til 2% av BNP.

Ola Borten Moe

Det er også mer penger å hente i EU-programmene. Her har norske forskningsmiljøer gledelig nok gjort det virkelig godt og returandelen fra Brüssel blir stadig bedre. Samtidig ser vi at de nødvendige støtteordningene for instituttene våre ikke er satt opp for å håndtere det som egentlig er en suksesshistorie. Derfor står retur-EU ordningen høyt opp på lista over ordninger vi nå ser nærmere på for å sikre nødvendig forutsigbarhet.

Den siste tiden har det vært mye snakk om finansieringen av den grunnleggende forskningen gjennom Forskningsrådet. Jeg vil presisere at denne regjeringen verken har kuttet i midlene til grunnforskning eller har planer om å gjøre det.

Det nye styret i Forskningsrådet har varslet en utsetting og reduksjon blant annet i Fripro-tildelingene framover. Det vekker – forståelig nok – bekymring i forskningsmiljøene. Men dette kommer utelukkende som følge av at det forrige styret under forrige regjering brukte mye mer penger, blant annet på Fripro, enn det var budsjettdekning for. Det er dette overforbruket Forskningsrådet nå må ta inn.

Det er svært uheldig at man får så store svingninger i forskningsfinansieringen. Forskningsprosjekter går over flere år. Det tar lang tid å bygge opp gode fagmiljøer. Institusjonene må kunne ha en noenlunde jevn tilgang også på konkurranseutsatte midler for å kunne holde jevn aktivitet og høy kvalitet. Vi trenger en forutsigbar, stabil finansiering. Sett i lys av erfaringene og behovet for forutsigbarhet vil derfor hele budsjetteringssystemet for Forskningsrådet bli gjennomgått frem mot statsbudsjettet for 2024.

Sett i lys av erfaringene og behovet for forutsigbarhet vil derfor hele budsjetteringssystemet for Forskningsrådet bli gjennomgått frem mot statsbudsjettet for 2024.

Ola Borten Moe

Videre går åpenbart alt for mye av forskernes tid med til å skrive søknader – for ikke å snakke om tiden det tar å behandle dem. Samtidig har andelen av søknadene til Forskningsrådet som ble innvilget, selv når rådet brukte for betydelig mer penger enn bevilgningsnivået tilsa, vært så lav at det kan stilles spørsmålstegn ved om vi har organisert prosessen godt nok. Jeg vil i høst derfor be både Forskningsrådet og sektoren komme med innspill til hvordan søknadsmengden kan reduseres betydelig samtidig som kvaliteten forbedres. Dette kan gjøres gjennom en kvalifiseringsordning, en kvoteordning, eller en kombinasjon, med sikte på snarlig innføring.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

For første gang siden Gudmund Restad (SP) var finansminister på slutten av 90-tallet er norsk økonomi inne i en situasjon der økt offentlig pengebruk vil gjøre vondt verre. Renter og priser øker. Pandemi og krig i Ukraina har skapt – og skaper – usikkerhet i økonomien. Det er ikke ledig kapasitet i økonomien. Det er derfor uforsvarlig å fortsette med samme vekst i oljepengebruk som forrige regjering. På 8 år økte Erna Solberg oljepengebruken fra 123 til vel 400 milliarder kroner. Til sammenligning er hele det finske statsbudsjettet på om lag 600 milliarder kroner.

Veien videre handler om å prioritere offentlige midler innenfor de rammene vi har i dag. Ytterligere vekst må utløses gjennom større satsing fra næringslivet. Denne høsten legger vi frem ny langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Både langtidsplanen og finansieringssystemet skal sikre stabilitet og langsiktighet for forskningen.

Når det gjelder den mer overordnede innretningen på forskningssystemet fremover, sitter vi foreløpig med mange spørsmål og noen svar. Jeg inviterer derfor til en åpen debatt om hvordan vi best organiserer og finansierer forskningen fremover.

ola borten moe debatt forskningsrådet næringsliv forskningsfinansiering meninger
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS