Forskningsrådets røde liste: Disse programmene skal kuttes med inntil 20 prosent

Den krevende økonomiske situasjonen i Forskningsrådet, som var bakgrunn for at forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe kastet styret på dagen, har fått store konsekvenser.

Som det ble vedtatt på Forskningsrådets styremøte 8. juni skal tildelingene i juni og september gjennomføres, men nivået på tildelingene blir noe justert sammenlignet med det som opprinnelig ble lyst ut.

Styret vedtok å:

• Redusere tildelingsrammene for tildelinger i juni 2022 med inntil 20 prosent der det er medfinansiering fra poster som har eller kan få negative avsetninger ut 2023.
• Redusere tildelingsrammer i august/september 2022 med 20 prosent for Fripro og alle andre budsjettformål med full finansiering fra poster som har eller kan få negative avsetninger ut 2023.
• Redusere tildelingsrammene for øvrige tildelinger i august/september 2022 med inntil 20 prosent der det er medfinansiering fra poster som har eller kan få negative avsetninger ut 2023.

Fra før av er det kjent at Fripro, kanskje den viktigste støtteordningen for grunnleggende, fremragende forskning, stoppes i 2023.

Khrono har bedt om innsyn i programmene, eller budsjettformålene som det heter i Forskningsrådet, med negativ avsetning.

Listen inneholder Fripro, Sentre for fremragende forskning (SFF) og Miljøforsk blant andre. Se hele listen her:

Søker flere finansieringskilder

Et institutt som blir berørt av Forskningsrådets justerte tildelinger er Norsk institutt for luftforskning (Nilu).

Administrerende direktør John Rune Nielsen er ikke sikker på hvor mange prosjekter som må takle en lavere tildeling, men sier at instituttet holder på å bedømme konsekvensene i et trettitalls pågående prosjekt hos Nilu og deres samarbeidspartnere.

Han er tydelig på at situasjonen gjør at instituttet må se etter finansiering på flere steder.

— Når vi også møter på usikkerhet med RES-EU, er det klart at vi må jobbe for å skaffe et bredere finansieringsgrunnlag. Vi er ikke uvant med at skjer saker, selv om det var overraskende hvordan departementet har håndtert denne situasjonen. Vi jobber med å være smidige, slik at vi er forberedt når sånt skjer, sier Nielsen, og viser til statsråd Ola Borten Moes håndtering av styret i Forskningsrådet.

RES-EU er Forskningsrådets kompensasjonsordning for forskningsinstitutter som deltar i EU-prosjekter som ikke får kostnadene sine dekket fullt ut.

Nielsen forklarer at de, i likhet med andre forskningsinstitutter, jobber opp mot politikere og departement.

— I likhet med andre har vi ikke en økonomi som gjør at vi har plass til ufinansierte forskere. En reduksjon i tildelingene vil ha samme type konsekvens for oss som andre. Nå handler det om å få fram viktigheten av kontinuitet. Det er vanskelig nok å få tak i folk og opprettholde miljøer uten at vi skal få ekstra motstand i form av denne typen aksjoner, sier Nielsen.

revidert nasjonalbudsjett

Opprør mot Forskningsrådet etter forslag om EU-kutt

Kritikk fra SFF-ledere

I forrige uke rykket 43 nåværende og tidligere ledere av SFF ut i en kronikk i Aftenposten med en advarsel: Grunnforskningen kan ikke settes på vent.

«Uten SFF-ordningen og Fripro ville det være langt vanskeligere å posisjonere seg for internasjonalt samarbeid», mener SFF-lederne.

Uten disse to ordningene står Norge i fare for å miste mange av våre yngre forskningstalenter, skriver blant andre Nils Chr. Stenseth, Edvard Moser og May-Britt Moser.

«Skal vi få de beste til å velge norske forskningsmiljøer som sitt arbeidssted, må de ha tro på at myndighetene legger vekt på forutsigbarhet, selv i det som oppfattes som en krise».

Styreleder i Forskningsinstituttenes fellesarena, Lars Holden, mener listen viser at Forskningsrådets innstramminger rammer bredt.

— Dette er ikke kun et spørsmål om den grunnleggende forskningen. Det rammer mye bredere. Disse innstrammingene viser at hele spekteret av Forskningsrådets mange anvendte temaer som ikke har fått noen ekstra bevilgninger vil være med på kuttene i de kommende årene.

Milliarder i minus

En ekstern gjennomgang utført av revisjons- og konsulentselskapet KPMG denne våren bekrefter de tidligere prognosene for økonomien og manglende likviditet i Forskningsrådet. Ved utgangen av året i år vil man ligge 275 millioner kroner i minus, i løpet av neste år 1,9 milliarder, mens det for 2024 er det anslått at det vil mangle 2,9 milliarder kroner.

Ny styreleder i Forskningsrådet, Kristin Halvorsen, har forklart at avgjørelsen om å redusere tildelingsrammene i år henger sammen med tidligere års overbevilgning.

— Med bakgrunnen i den økonomiske situasjonen må styret allerede ved årets tildelinger ta noen grep for å bringe avsetningene mot balanse. Samtidig er jeg glad for at vi nå kan gjennomføre tildelinger både i juni og til høsten. Det betyr at de søkerne som har brukt tid på å skrive søknader vil få svar på vanlig måte, sier Halvorsen på Forskningsrådets nettsider.

forskningsråds-økonomien

Frys av EU-støtte vil mer enn doble institutt­regning