Studiestart

«Jeg synes egentlig jeg fortjener blomster fra Skattebetalerforeningen»

Statsråd Ola Borten Moe er veldig fornøyd med alt han har fått til.

— Det er særnorsk at alt som ikke kan defineres som realvekst er kutt. Det er Bakvendtland, sier Ola Borten Moe som varsler innstramming og smartere bruk av pengene- men ikke kutt.
— Det er særnorsk at alt som ikke kan defineres som realvekst er kutt. Det er Bakvendtland, sier Ola Borten Moe som varsler innstramming og smartere bruk av pengene- men ikke kutt.
Publisert

Det ligger tunge tordenskyer over Kunnskapsdepartementet denne morgenen, og det har vært kort mellom lyn, torden og regnskyll i hovedstaden det siste døgnet. Men trønder og statsråd Ola Borten Moe er uanfektet og vant til dårlig vær, noe også sommeren hans i Trøndelag har bydd på, kan han fortelle.

Den «halvstuderte røveren» og bonden med ansvaret for forsknings- og høyere utdanningspolitikken i Ap/Sp-regjeringa ble møtt med skepsis — og kanskje litt skrekkblandet fryd — fra flere i kunnskapssektoren.

Men hva er han mest fornøyd med så langt?

— Aldri har flere studenter fått førstevalget sitt på studier, det kommer av at pandemien er over og at vi har opprettet flere studieplasser enn noen gang, svarer han.

— Så er jeg fornøyd med å innføre kostnadskontroll og en grad av sunt bondevett i byggeprosjekter i sektoren. Jeg synes egentlig jeg fortjener blomster fra Skattebetalerforeningen.

— Det må strammes inn

Statsråden er ellers veldig opptatt av at alle må forstå regjeringens oppgave nr. 1 om dagen, det overordna makroøkonomiske: Det må strammes inn. Og dette gjelder alt og alle, mener han. Også landets universiteter og høgskoler.

— Norge har vært godt vant i mange år. Men nå vil det være kontraproduktivt å bruke mer oljepenger.

— Vi må prioritere på annet vis enn det vi har vært vant til. Rikdommen fra Nordsjøen har unntatt Norge fra de politiske tyngdelovene lenge. Men fra nå vil vi ligne mye mer på landene rundt oss og få oppleve den virkeligheten andre har levd med, sier han, men mener vil ikke vil få det verre enn Sverige og Finland, for eksempel.

— Ikke kutt, men man må behandle pengene på en bedre måte, sier statsråd Ola Borten Moe.
— Ikke kutt, men man må behandle pengene på en bedre måte, sier statsråd Ola Borten Moe.

Han legger til at han har et vagt minne om at han hadde 14 prosent rente på innskuddskontoen sin i banken en gang, og 46-åringen har det samme vage minnet om jappetida på 80-tallet.

— Vår sektor har vokst jevnt og trutt de siste tiårene, eller egentlig enda lenger. Det har gått jamt og trutt oppover både på utdanningssida og forskningssida, sier han.

— Og nå varsler du kutt?

— Nei, jeg varsler ikke kutt, men man må legge til grunn at budsjettene reelt sett ikke vil vokse. Man må behandle pengene på en bedre måte.

Exit-land?

— Men i praksis kan det bli reelle kutt da?

— Man kompenserer for lønns- og priskutt i det offentlige. Så det blir ikke kutt, men det blir heller ikke vekst, presiserer han og legger til:

— Det er særnorsk at alt som ikke kan defineres som realvekst er kutt. Det er Bakvendtland, sier han.

— Eller Lykkeland?

— Lykkeland? Tja. Exit-land heller, kanskje, smiler han.

— Men jeg er helt sikker på at dette er nødvendig og jeg er helt sikker på at vi har veldig godt av det.

— Godt av hva da?

— Er det mulig å gjøre ting bedre også i vår sektor? Garantert! Hva får vi ut av hver krone? Gitt ressurstilgangen som Norge har hatt, og har: Burde ikke vi vært bedre enn det vi er i dag? Gitt at det er en sammenheng mellom ressurstilgang og kvalitet, hvilket det ikke er gitt at det er. Det er populært å bruke ordet krise, men dette er ingen krise – dette er bare god offentlig forvaltning, insisterer han, og viser til det han kaller selve kroneksempelet i sektoren:

— Kroneksemplet på at dette er mulig er campussamlinga på NTNU. Nå får vi omtrent det samme som planlagt, men betaler seks milliarder kroner mindre enn først planlagt, sier han.

— Det gjenstår å se om de får til det som er planlagt?

— Seks milliarder kroner er fremdeles en romslig ramme. Det vil overraske meg veldig om de ikke får det til. Dette vil bli et veldig godt eksempel på at man kan få til mer for pengene.

Studentene må ta ansvar

— Men studentene — de sliter med å få endene til å møtes?

— Tallene viser at den absolutte kjøpekrafta er opprettholdt de siste 10-12 årene, men den relative er annerledes, fordi de ikke har tatt del i samme velstandsutviklinga som resten i samfunnet. Men du kan kjøpe akkurat like mange liter melk, øl, skolebøker nå som du kunne for 12 år siden. Det er ingen nedgang.

— Så studentene har ikke noe å klage på?

— Jeg sa ikke det, men det er en viktig presisering når det gjelder studentøkonomi. Mye av dette pliktaspektet i systemene våre er borte – nå er det eget ansvar og resultat av egne valg, da har du ansvar for eget liv.

— Man får litt inntrykk av når man leser Khrono, og spesielt når man følger NSO, at det er mitt ansvar å sørge for at alle har det trygt og godt, de skal ikke ha et eneste problem som det offentlige ikke skal løse.

Og han legger til:

— Men satt på spissen: Det er ingen menneskerett å bo i Oslo sentrum, heller ikke for studenter. Og det kan være at man må velge mellom å jobbe eller å ta et studietilbud et annet sted der det er lavere kostnader.

— For eksempel på Nesna?

— Ja, for eksempel på Nesna, det kommer ikke så mange dit, men det kommer noen og der koster jo en hybel vel 2000 kroner i måneden og da sparer man jo 5000—6000 kroner i måneden. Den samme virkeligheten gjelder også oss som er voksne.

— Ingen menneskerett å bo på Frogner, sier Ola Borten Moe.
— Ingen menneskerett å bo på Frogner, sier Ola Borten Moe.

— Det kan være lurt å flytte ut for å ta utdanning i Distrikts-Norge nå? Prøver du å si det?

— Det er ikke noen menneskerett å bo på Frogner heller, selv om mange vil bo der. Men det var ikke Nesna som var poenget her. Det må være noen rammer rundt debattene. Er det et problem at man jobber ved siden av studiene? Det er det ikke, hvis man ikke jobber for mye ved siden av — og det gjør ikke norske studenter i snitt. Og dessuten viser det seg at de som jobber ved siden av oftere kommer seg raskere i jobb etterpå.

Til Nesna til uka

24. august besøker han Nesna for første gang.

— Er du fornøyd med tallene fra Nesna?

— Jeg synes det er en god start. Vi trenger flere lærere, og det er det vi starter med nå. Så er ikke dette en sprint, det er en maraton. Vi har større ambisjoner på Nesna og ønsker flere tilbud som er tilpasset behovene på Helgeland.

Han mener det er mye å være fornøyd med:

— Vi har gratis utdanning, subsidierte boliger, lån og stipend. Island og Danmark har kanskje ørlite bedre ordninger enn Norge, men vi har sannsynligvis et av det mest sjenerøse systemet i hele verden. Det har vi også på offentlig finansiering av universiteter og høgskoler — og forskning. Men ingen er fornøyd for det!

Færre søknader snart

Til slutt, vi kommer ikke utenom Forskningsrådet.

— Er det noe mer å si om Forskningsrådet, undrer han. Nylig inviterte statsråden til åpen debatt om Forskningsrådet i en kronikk i Khrono.

«Jeg vil i høst derfor be både Forskningsrådet og sektoren komme med innspill til hvordan søknadsmengden kan reduseres betydelig samtidig som kvaliteten forbedres. Dette kan gjøres gjennom en kvalifiseringsordning, en kvoteordning, eller en kombinasjon, med sikte på snarlig innføring».

— Hvor snarlig vil du gjennomføre en ordning slik at det kommer færre søknader og kvaliteten forbedres?

— Det er noe som vil skje i løpet av noen måneder nå, og noe som gjøres rent administrativt i Forskningsrådet.

— Av større endringer? Noen har tatt til orde for en oppdeling av Forskningsrådet igjen — slik at det kan bli flere og annerledes organisert enn i dag?

— Det er en del av en større prosess som må tas grundigere og over lengre tid, sier han.

— Og hva blir det viktigste i høst?

— Det viktigste i høst er åpenbart statsbudsjettet og så er det å jobbe for å sørge for at Norge har den kompetansen vi trenger i årene som kommer.

Powered by Labrador CMS