Rektorer advarer mot å legge for stor vekt på geografi i langtidsplan

Den reviderte Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning vil bli lagt fram sammen med statsbudsjettet 6. oktober.

Dagens plan gjelder for perioden 2019-23, men planen revideres hvert fjerde år og den nye planen skal gjelde fra 2023 til 2032.

«.. i hele landet»

Siden forrige gang planen ble revidert har universitets- og høgskolesektoren fått nye sektormål. En av endringene er at målet «God tilgang til utdanning» er endret til «God tilgang til utdanning og kompetanse i hele landet».

Ifølge Kunnskapsdepartementet vil det være stort samsvar mellom sektormålene og målene i langtidsplanen. Det går fram av en oppsummering som departementet har gjort av et møte med toppene i universitets- og høgskolesektoren i juni.

Dermed ligger det an til at også langtidsplanen vil reflektere målet om «god tilgang til utdanning og kompetanse i hele landet »(Khronos kursiv).

Etter det Khrono erfarer, ble det på møtet lagt fram en foreløpig skisse, der en av overskriftene til presentasjonen av langtidsplanen var «Flinke folk i hele landet».

rektorer ved universiteter og høgskoler

Stor bekymring for stats­budsjettet. Planlegger for kutt

Advarer mot å vektlegge geografi

Rektor Svein Stølen ved Universitetet i Oslo advarer mot en situasjon der geografi og regional forankring trumfer kvalitet.

— Jeg er virkelig bekymret for at fremragende forskning og grunnforskning er ytterligere nedprioritert i den nye planen. Det har skjedd en nedgradering av betydningen til disse svært viktige sidene av norsk forskning etter at den førte langtidsplanen ble lansert, sier Stølen.

Stølen sier også at han heller ikke tro på å svekke konkurransearenaene. Det er blitt snakket om å vurdere nye metoder å fordele midlene i Forskningsrådet på, der konkurranselementet minskes.

Rektor Dag Rune Olsen ved UiT Norges arktiske universitet sier det slik:

— Det er nødvendigvis ikke noen motsetning mellom kvalitet og satsinger i hele landet, men da må man få til en tydeligere og bedre arbeidsdeling enn vi har i dag. Vi er ikke et stort nok land til å ha litt av alt alle steder, sier han.

Skepsis i høring

I høringsrunden om nye sektormål, som hadde frist i januar i år, var det særlig tilføyelsen «i hele landet» som skapte reaksjoner. Flere påpekte at dette sektormålet står i motstrid til målet om høy kvalitet i utdanning og forskning.

Universitetet i Agder var blant dem som advarte mot at økt tilbud av desentraliserte og fleksible utdanninger vil kunne gå utover kvaliteten på campusbaserte studier.

Universitetet i Bergen påpekte at sektormål som ikke ivaretar de sterke og internasjonalt orienterte studiestedene også, vil svekke distriktene. Disse universitetene har en egen rolle og gir et tilbud ikke bare i egen region, men for hele landet, påpekte UIB.

NTNU var på sin side langt mer positiv til regjeringens nye sektormål og sa at tilgang til utdanning og kompetanse i hele landet er en viktig dimensjon ved deres samfunnsoppdrag.

Håper på løft

Rektor ved Universitetet i Agder og styreleder i Universitets- og høgskolerådet (UHR), Sunniva Whittaker, sier hun er veldig spent på langtidsplanen og om det ligger tydelige løft innbakt i denne.

— Det er jo vanskelig å gjennomføre en plan hvis man ikke har virkemidlene som trengs for å få jobben gjort, sier hun.

— Det er jo nettopp i vår sektor man bør investere i krisetider. Det er forskningsbasert kunnskap som kan bidra til at vi kommer oss ut av denne krisesituasjonen, og det er i krisetider man virkelig bør prioritere kompetanseoppbygging og kunnskap.

Leder av Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA), Lars Holden, sier han håper at Kunnskapsdepartementet har mobilisert alle de andre departementene til å legge sine forskningsutfordringer inn i langtidsplanen.

Tilgjengelighet inn i planen

På møtet med universitets- og høgskoletoppene i juni presenterte statssekretær Oddmund Hoel prioriteringene i lantidsplanen. Tilgjengelighet av forskning og høyere utdanning er kommet inn som et overordnet mål. Dette var noe Solberg-regjeringen ikke hadde med da den ba om innspill til revidert langtidsplan i mai 2021.

Hoel fortalte, ifølge departementets egen oppsummering av møtet, at det settes tre overordnede mål i planen, og at disse henger godt sammen med de nye sektormålene for universiteter og høgskoler:

• Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne
• Miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft
• Høy kvalitet og tilgjengelighet i forskning og høyere utdanning

Da Solberg-regjeringen ba om innspill til revidert langtidsplan, varde overordnede målene:

• Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne
• Møte store samfunnsutfordringer
• Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Også de tematiske prioriteringene har endret seg noe med ny regjering. Mens Solberg-regjeringen ville prioritere fornyelse i offentlig sektor og bedre offentlige tjenester, har dagens regjering lagt inn tillit og fellesskap som en tematisk satsing.

Helse i Innlandet

Rektor ved Høgskolen i Innlandet, Peer Jacob Svenkerud, har merket seg at helse er kommet inn som en av seks langsiktige tematiske prioriteringer i den kommende langtidsplanen.

— Jeg har forhåpninger om at det vil kunne bety en styrking av vårt eget arbeid på dette viktige området for fremtidens Norge, sier Svenkerud.

Gunnar Yttri, rektor ved Høgskolen på Vestlandet, sier at han forventer at ambisjonen i den reviderte planen er tydelig og innebærer stabil vekst for sektoren og forskningen.

— Det mener jeg statsråd Ola Borten Moe har vært tydelig på, også når man har snakket om de økonomiske utfordringene i Forskningsrådet. Ambisjonene i langtidsplanen skal ligge fast, og det er bra, sier Yttri.

Uvisst om missions

Regjeringen virker ikke å være like opptatt av «missions» som Solberg-regjeringen var og som OECD har anbefalt Norge å satse på.

Da Solberg-regjeringen ba om innspill til revidert langtidsplan, lanserte regjeringen samtidig missions som et nytt grep i forsknings- og innovasjonspolitikken for å løse store samfunnsutfordringer, som for eksempel klimakrisen. Ifølge innspillene var det en viss skepsis til å innføre missions, også kalt samfunnsoppdrag, i Norge.

råd til regjeringen

Dristige og store «missions» kan være løsningen

Universitetet i Bergen (UiB) var aller mest skeptisk og advarte om at missions kan svekke faglig autonomi, forskningsfrihet og dermed kvaliteten på norsk kunnskapsdanning.

I vår sa statssekretær Hoel til Khrono at regjeringen har vedtatt en intern utredning om samfunnsoppdrag som mulig virkemiddel på noen konkrete områder.

— Regjeringen har foreløpig ikke besluttet noe om hvilke samfunnsoppdrag som eventuelt skal igangsettes gjennom Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning (LTP) og hvordan, sa han.

Håper på vilje til langsiktig satsing

Margareth Hagen, rektor ved UiB, sier det vil være oppsiktsvekkende om langtidsplan for forskning og utdanning legges frem samme dag som statsbudsjettet uten at regjeringen viser vilje til nettopp langsiktig satsing på kunnskap.

langtidsplanen

OECD ber regjeringen ta missions inn i langtidsplanen

— Jeg er spent på innretning på langtidsplanen. Her har regjeringen en unik mulighet til å vise vilje til å realisere ambisjonene fra Hurdalsplattformen om å satse på langsiktig kunnskap og å videreutvikle solide forskningsmiljø. Jeg håper ikke årets budsjettfordringer setter sitt preg på et dokument som skal legge til rette for forskning og utdanning som skal fornye og utvikle det norske samfunnet i årene som kommer, sier Hagen.

Tror Nord-Norge blir vektlagt

Dag Rune Olsen, rektor ved UiT Norges arktiske universitet, tror man kan forvente seg en større grad av øremerking og tydelige konkrete tegn på hva og hvor man vil satse i den reviderte langtidsplanen fra Støre-regjeringen.

— Solberg-regjeringen hadde en stor grad av næringsnøytral politikk, mens vi ser at Arbeiderpartiet ønsker å være langt mer spesifikk i virkemidlene med tanke på hvilke bransjer og hvor i landet man vil satse, sier Olsen.

Han trekker også fram at han ser at den nye regjeringen ønsker seg en tett kobling mellom næringslivet og forskningen, og at man ønsker en tettere kobling mellom forskning og hvilke utfordringer de skal bidra til å løse.

— Jeg tror ikke vi vil se de store endringer i hvilke hovedområder man skal satse på, men det blir en vridning mot en politikk for å bygge Nord-Norge. Den nye geopolitiske situasjonen forsterker dette behovet hos regjeringen, mener Olsen.

Han ser for seg at man her vil la satsingen rundt det grønne skiftet ta utgangspunkt lengst nord i Norge.

— Noen er bekymret for at regjeringen legger opp til å satse spredt og ikke konsentrert, og at man mister kvalitet?

— Det er nødvendigvis ikke noen motsetning mellom kvalitet og satsinger i hele landet, men da må man få til en tydeligere og bedre arbeidsdeling enn vi har i dag. Vi er ikke et stort nok land til å ha litt av alt alle steder, sier Olsen.

Han trekker fram at sektoren selv må bli bedre på å få fram en god arbeidsdeling mellom universiteter, høgskoler og institutter, og at kan være en nyttig medspiller i dette arbeidet, der statens ansvar er å sikre at totaliteten er dekket.

— De nye utviklingsavtalene er jo nettopp instrumentet som kan brukes til å få til dette, sier Olsen.